Redigerer Frank Sinatra (avsnitt)

=== «Ol’ Blue Eyes Is Back» ===
I [[1971]] ble det annonsert at Sinatra skal legge opp karrieren, og trekke seg tilbake fra underholdningsbransjen. 13. juni 1971 gjennomfører han avslutningskonserten i [[Los Angeles]] og avslutter med sangen ''Angel Eyes''. Det ble ingen lang pensjonisttilværelse for Sinatra, som i april [[1973]] gjennomfører en konsert i [[Det hvite hus]], for president [[Richard Nixon]] og [[Italia|Italias]] statsminister [[Giulio Andreotti]]. Konserten førte til spekulasjoner om et mulig comeback.<ref>{{Kilde bok|tittel=Frank Sinatra - Hans liv og musikk|etternavn=Holm|fornavn=Yngvar|utgiver=Ypsilon Forlag AS|år=1985|isbn=82-991183-4-4|utgivelsessted=Oslo|side=142|kapittel=Avskjeden}}</ref>

Allerede i slutten av samme måned var Sinatra, i all hemmelighet, tilbake i studio med dirigenten Don Costa. Frem til slutten av august spilte han inn 12 sanger, som ble albumet ''Ol’ Blue Eyes Is Back'', som også skulle gi han det mest populære kallenavnet siden ''The Voice'' i 1940-årene. Albumtittelen ble også navnet på en TV-spesial som ble sendt i november 1973, som ble godt mottatt av både publikum og kritikere. [[New York Daily News]] skrev blant annet at «Vi trodde vi var ferdige med å skrive kjærlighetsbrev til Sinatra. Nå er det på’n igjen!».<ref>{{Kilde bok|tittel=Frank Sinatra - Hans liv 1915-1998|etternavn=Britt|fornavn=Stan|utgiver=Chr. Schibsted forlag AS|år=1999|isbn=82-516-1715-4|utgivelsessted=Oslo|side=140}}</ref> Den første konserten etter comebacket ble gjennomført i januar 1974, på [[Caesars Palace|Ceasars Palace]] i [[Las Vegas]]. Sinatra avholdt konserter i et høyt tempo gjennom 1970- og 1980-årene, også på en rekke scener han tidligere ikke hadde opptrådt. 26. januar 1980 fikk han en plass i [[Guinness rekordbok|Guiness rekordbok]] for høyeste antall betalende tilskuere på en konsert, etter at {{formatnum:175000}} mennesker hørte ham synge på [[Maracanã]] i [[Rio de Janeiro]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Frank Sinatra - Hans liv 1915-1998|etternavn=Britt|fornavn=Stan|utgiver=Chr. Schibsted forlag AS| år=1999| isbn=82-516-1715-4| utgivelsessted=Oslo| side=149|kapittel=Surprise! Surprise!}}</ref>  

I begynnelsen av desember 1994 kunngjorde Sinatra at han ville slutte med live-opptredner, og kun konsentrere seg om innspilling av plater. I februar 1995 gjennomførte han sin siste konsert, i Tokyo.<ref name=":0" />

Sinatra ble tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]] (Engelsk: Presidential Medal of Freedom) av president [[Ronald Reagan|Reagan]] i [[1985]], samt [[Kongressens gullmedalje]] i [[1997]], de to høyeste sivile utmerkelsene i [[USA]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.whitehousehistory.org/frank-sinatra-sings-at-the-white-house|tittel=Frank Sinatra Sings at the White House|besøksdato=2021-03-22|språk=en|verk=WHHA (en-US)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.govinfo.gov/content/pkg/PLAW-105publ14/html/PLAW-105publ14.htm|besøksdato=2021-03-26|verk=www.govinfo.gov}}</ref> Han har fått tre stjerner på [[Hollywood Walk of Fame]] for film, musikk og TV