Redigerer Frøavl (avsnitt)

== Frøavl av grønnsaker ==

=== Historikk ===
Det var først og fremst frøavl på [[Vanlig nepe|nepe]] og [[kål]]. Etter hvert som [[kloster]]vesenet kom til landet, ble det tatt i bruk og frøavlet en del [[urter]] og andre grønnsakslag. Ut over på 1600-tallet kom [[Erteslekta|erter]], [[bønne]]r og noe senere [[kålrot]], som det også kunne avles frø av hos oss. Frøavlen var likevel tilfeldig og til husbehov, og mye av frøet ble importert. Etter hvert som det ble etablert handelsgartnerier tidlig på 1800-tallet, ble det satt i gang frøavl av mange arter. Særlig aktive var handelsgartneriet [[Olsens Enke]] ved Oslo og litt senere Mons K. Fuhr i [[Grimstad Gartneri]]. Da første verdenskrig begynte, ble all frøimport stanset. Staten oppnevnte i 1916 en Frøkomité som organiserte en innenlandsk frøavl på de viktigste jord- og hagebruksvekster. Frøavlen ble støttet økonomisk av Staten og fikk ganske snart et svært stort omfang. Som eksempel ble det i 1921 produsert 96 tonn grønnsak- og rotvekstfrø, hvor 45 tonn var [[turnipsfrø]], 17 tonn erter og 15 tonn kålrotfrø. Det ble  avlet frø på over 30 ulike grønnsakslag.<ref>{{Kilde www
|tittel = Frøavl av grønnsaker og rotvekster
|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/8a73ff9b706e010d78f3c840327e3b77#0
|utgiver = Grøndahl & Søn
|besøksdato = 2016-02-04
| forfatter=Astri Frisak
}}</ref>

=== Frøavl av grønnsaker i dag ===
I dag foregår det lite yrkesmessig frøavl av grønnsaker i Norge, unntatt for noen norske sorter av kålrot og nepe samt [[karve]] på kontakt med [[Arcus]]. Derimot er et det blitt stor interesse for å dyrke frø selv på hobbybasis og på den måten ta vare på gamle sorter. Det er mange grunner til at noen vil avle frø selv. Frø av gamle sorter som vi kjenner og liker, er kanskje ikke å få tak i lengre, og nyere sorter forsvinner også etter hvert fra markedet. En «hjemmefrøavl» av utvalgte sorter er både spennende og faglig utfordrende og gjør hagearbeidet enda mer interessant.{{tr}} I tillegg er dette en enkel og sikker måte å ta vare på gamle sorter på, for eksempel ved en organisert frøavl fordelt på «kulturklubber». I samarbeid med Norsk genressurssenter for kulturplanter<ref>{{Kilde www
 |tittel      = Norsk genressurssenter
 |url         = http://www.skogoglandskap.no/avdeling/avdeling_genressurssenteret/department_view
 |utgiver     = www.skogoglandskap.no
 |besøksdato = 2016-02-04
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20160204200055/http://www.skogoglandskap.no/avdeling/avdeling_genressurssenteret/department_view
 |arkivdato   = 2016-02-04
}}</ref> er det utarbeidet en brosjyre<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.skogoglandskap.no/filearchive/froeavlavgroennsakerebratbergtilweb.pdf
 |tittel      = Frøavl av grønnsaker
 |besøksdato = 4.2.2016
 |forfatter   = Even Bratberg
 |dato        = 
 |utgiver     = Institutt for skog og landskap
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20121212221345/http://www.skogoglandskap.no/filearchive/froeavlavgroennsakerebratbergtilweb.pdf
 |arkivdato   = 2012-12-12
}}</ref> som omtaler frøavl av de fleste grønnsakslagene våre som en hjelp og støtte til de som selv vil avle frø i liten skala i egen hage.