Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

==== Metoder for utnyttelse av solenergi ====
[[Fil:Earthship Zwolle.jpg|mini|Hus med store vinduer mot sør for å fange opp mest mulig sollys i Zwolle, Nederland. {{byline|Erik Wannee}}]]

Systemer for passiv solenergi, er systemer der varmeenergi fanges opp naturlig. Det kan skje så enkelt som at sollyset varmer opp en bygningskropp ved [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorpsjon]].{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1164–1165}} En typisk måte å utnytte sollyset på er at det skinner gjennom vinduer og absorberes av vegger, gulv, møbler og tak. Når disse flatene varmes opp avgis langbølget stråling som vinduene ikke slipper ut av bygningen.{{sfn|Fossdal|2007|p=23–45}}

Systemer for aktiv solenergi går ut på at en «solfanger» varmer opp et medium som vann eller luft. Mediet kan sirkuleres slik at energien både kan transporteres og lagres. Typisk er det snakk om installasjoner for bygninger og hus, der solfangere er montert på taket og der rør, ventiler, pumper, tanker og andre innretninger transporterer energien for romoppvarming eller oppvarming av tappevann.{{sfn|Fossdal|2007|p=23–45}} Solfangere kan være en integrert del av taket på en bygning.{{sfn|Fossdal|2007|p=23–45}}

[[Fil:IvanpahRunning.JPG|mini|Ivanpah Solar Power Facility i Mojave-ørkenen, California, USA. {{byline|Sbharris}}]]

Solenergi kan brukes for å drive [[turbin]]er, som igjen driver generatorer for elektrisk kraftproduksjon, kjent som [[termisk solkraft]]. Dette kan sammenlignes med det som skjer i et [[varmekraftverk]]. Det meste av verdens elektriske kraftproduksjon foregår i varmekraftverk, der energikilden, ofte kull eller gass, produserer damp med høy temperatur og trykk, som driver en [[dampturbin]], som igjen driver en generator. Vanligvis benyttes regulerbare speil og solfangere som varmer opp vann til damp. På en stor flate settes det opp speil som konsentrerer sollyset og sender det mot en såkalt solfanger.{{sfn|Fossdal|2007|p=23–45}} Solfangeren utformes for høy absorpsjonsevne, høy [[Transmisjonsfaktor|transmittans]] og høy varmeledningsevne.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1238–1243}}

Kraftverk for å utnytte termisk solkraft har vært bygget, men få har greid å bli så vellykkede at de har kunnet produsere elektrisk kraft kommersielt. Etter at det ble opprettet offentlig støtte til slike kraftverk i 2007, har det blitt bygget 40 termisk solkraftverk i Spania og noen flere er også bygget i USA.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1238–1243}} Termisk solkraft har potensial til å levere store energimengder. Om bare 1 % av verdens potensial for termisk solkraft blir utnyttet, anslås det at klimamålene som [[FNs klimapanel]] (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) anbefaler kan oppnås. Tilbakebetalingstiden for den energien som går med til å bygge et anlegg, er mindre enn ett år. Anleggene kan også bygges med lagringskapasitet for termisk energi, dermed kan de produsere elektrisitet selv i perioder uten sol.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1238–1243}} Konseptene bygger på energilagring i medier som smeltet salt, keramiske partikler, grafitt og betong som tåler høy temperatur.{{sfn|Arvizu|2012|p=60–63}}

[[Fil:SolarFachwerkhaus.jpg|mini|Et lite solcelleanlegg på taket av en bygning i Bonn, Tyskland. {{byline|Túrelio}}]]

Elektriske [[solcelle]]r omdanner solenergi direkte til [[elektrisk energi]] ved hjelp av [[fotoelektrisk effekt]].{{sfn|Fossdal|2007|p=23–45}} Solcelleanlegg er robuste og krever lite vedlikehold. En annen fordel er at de kan være en integrert del av tak og vegger. Produksjonen av solceller øker hvert år, med en gjennomsnittlig årlig produksjonsøkning på 43 % per år fra 2000 til 2012.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1393–1595}} Virkningsgraden for solceller er lav, med en teoretisk beste virkningsgrad under 30 % (2016).{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1393–1595}}