Redigerer
Fornorsking av samer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Følgene av fornorskingen == Hensikten med den norske stats omfattende assimileringspolitikk overfor samer og kvener, var utvilsomt å utslette kultur, språk, historie og tradisjoner knyttet til opplevelsen av samisk eller finsk/kvensk identitet. Det gjaldt både for enkeltindivider og for samer og kvener som folkegrupper (folk). Historiker Henry Minde hevder at politikken for å få samene «til å legge bort språket sitt, endre grunnverdiene i kulturen og bytte den nasjonale identiteten sin» var omfangsrik, langvarig og målbevisst.<ref name=":0" /> Minde mener denne omleggingen må ha fått dyptgripende konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn. Den påvirket samers muligheter for læring av eget språk, egen kultur, historie og tradisjoner. Den reduserte også mulighetene for arbeid og økonomisk utkomme gjennom sterke begrensninger på mulighet for reindrift og eierskap av jord. Et av resultatene av fornorskingen ble at stadig flere samer oppga norsk etnisitet i forbindelse med folketellinger i Norge fra slutten av 1800-tallet og på 1900-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fjordfolket i Kvænangen|etternavn=Bjørklund|fornavn=Ivar|utgiver=Universitetsforlaget|år=1985|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Fornorskingen ble også sett som en forklaring på at mange personer som selv har etnisk samisk bakgrunn, fikk negative holdninger til samisk språk og kultur.<ref name=":0" /><ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/01c6a82a9ba7a1d6e3ab02ee9ef30f7b?index=1#0|tittel=Det skjulte Nord-Norge|etternavn=Nergård|fornavn=Jens Ivar|utgiver=ad Notam Gyldendal|år=1994|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Helt fram til 1920 ble samisk etnisitet i [[Folketelling|offentlige folketellinger]] satt i samme kategori som «Blinde, døve og sindssyke», de var «utenfor normalen» og deres opphav ble drøftet ut fra tanker om raserenhet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2006-02-06-01.html|tittel=Samer og kvener i eldre folketellinger: «Mannen er så vaskeekte lapp som i våre dager kan presteres»|besøksdato=2019-09-17|forfattere=Ragnhild Rein Bore|dato=|forlag=Statistisk sentralbyrå SSB|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.antropologi.info/blog/nyheter/2008/religiose_motiver_bak_fornorskningen_av_|tittel=Religiøse motiver bak fornorskningen av samene|besøksdato=2019-09-17|verk=antropologi.info - sosialantropologi i Norden blogg}}</ref> Pedagog og forsker Jens Ivar Nergård har omtalt krenkelsene og traumatiseringen under og etter fornorskingen, som «den samiske smerten».<ref name=":5" /> Dette er, ifølge Nergård, traumer og sår som eksisterer, men som i liten grad er dokumentert eller beskrevet fra annet hold enn majoritetssamfunnet.<ref name=":0" /> Historiker Henry Minde anslår at det vil ta minimum 120 år med dagens bevilgninger til Sametinget og samiske formål før det kan sies å være brukt like stor andel offentlige midler på å gjenoppbygge samisk kultur som de beløp det ble brukt på å utslette den under fornorskingspolitikkens periode fra 1850 til 1980.<ref name=":0" /> Den 10. oktober 2016 presenterte det regjeringsoppnevnte [[Samisk språkutvalg]] sin endelige rapport ''NOU 2016:18 – Hjertespråket'' om det samiske språkets status og anbefaling av nødvendige tiltak. Utvalget konkluderer med at «[u]tredningen utvalget har mottatt viser at den historiske fornorskingspolitikken er godt dokumentert. Utvalget bemerker at det likevel i liten grad ser ut til å foreligge dokumentasjon på hvordan fornorskningen foregikk lokalt og hvordan fornorskingen har påvirket enkeltindivider.».<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/org/styrer-rad-og-utvalg/samisk-sprakutvalg/id2008871/|tittel=Samisk språkutvalg|besøksdato=2016-10-10|dato=2014-11-03|fornavn=Kommunal- og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> [[Harald V]] erkjente og beklaget i 1997 fornorskingspolitikken rettet mot samene. Det var første gang dette skjedde på vegne av norske myndigheter.<ref name="kong">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/_-kongens-ord-betyr-mye-for-samene-1.11966176|tittel=– Kongens ord betyr mye for samene|besøksdato=2016-09-28|etternavn=NRK}}</ref> [[Samefolkets fond]] ble opprettet i 2000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/f4346335264c4f8495bc559482428908/no/pdfs/prp201320140001faddddpdfs.pdf|tittel=Prop. 1 S (2013–2014)|besøksdato=|forfattere=|dato=|sider=65-66|forlag=Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet|sitat=}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon