Redigerer Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig (avsnitt)

=== Ungarn ===
[[File:Bundesarchiv Bild 146-1989-105-13A, Ungarn, deutscher Rückzug.jpg|thumb|250px|Wehrmachtsoldater i retrett, Ungarn, mars 1945]]
[[File:Elek monument deported Germans.jpg|thumb|250px|Minnesmerke for de utviste ungarske tyskerne i [[Elek]], Ungarn]]
I motsetning til fordrivelsen fra andre land ble fordrivelsen av tyskere fra Ungarn ikke bestemt av ungarske myndigheter.<ref name="EU8"/> Fordrivelsen begynte den [[22. desember]] 1944 da den sovjetiske øverstkommanderende beordret fordrivelsene. Tre prosent av den tyske førkrigsbefolkningen (ca. {{formatnum:20000}}) hadde blitt evakuert av Volksbund før den tid. De dro til Østerrike, men mange vendte hjem ved våren. Omtrent {{formatnum:60000}} etniske tyskere flyktet totalt.<ref name="Wasserstein"/>

Ifølge det vesttyske Schieder-utvalgets rapport fra 1956 ble mellom 30–{{formatnum:35000}} tyske sivile og {{formatnum:30000}} militære krigsfanger arrestert og fraktet fra Ungarn til Sovjetunionen for tvangsarbeid våren 1945. I noen landsbyer ble hele den voksne befolkningen fraktet til tvangsarbeid i [[Donetsbekkenet]]. 6000 døde dere som et resultat av slit og dårlig behandling.<ref>"Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa", ''Das Schicksal der Deutschen in Ungarn: Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', pp.&nbsp;44, 72. The editor for this volume of the Schieder commission report was Fritz Valjavec, a scholar dealing with Balkan affairs since the 1930s when he was Nazi Party member. During the war he was an officer in the SS, and was directly implicated in the mass murder of Jews as a member of Einsatzgruppe D in Czernowitz. After the war, he was rehabilated and was chosen to author the report on the expulsions from Hungary.<!--what is the source for this information on Valjavec? Needs to be cited.--></ref>

Data fra russiske arkiver, som var basert på en faktisk oppregning, anslo antall tyskere i Ungarn registrert av sovjeterne til {{formatnum:50292}} sivile, hvorav {{formatnum:31920}} ble deportert til Sovjetunionen for «reparasjonsarbeid». 9 % er dokumentert å ha omkommet.<ref name="Pavel Polian-Against Their Will Pages 286-293"/> Balázs Apor anslår antallet tyskere deportert til Sovjetunionen som tvangsarbeidere til å være mellom {{formatnum:100000}} og {{formatnum:170000}}<ref name="EU38"/>

I 1945 viste offisielle ungarske tall at det var {{formatnum:477000}} tysktalende i Ungarn, inkludert tysktalende jøder, hvorav {{formatnum:303000}} hadde erklært tysk statsborgerskap. Av de tyske statsborgerne var 33 % barn yngre enn 12 og voksne eldre enn 60. 51 % var kvinner.<ref name="EU38" />

Den [[29. desember]] 1945 utførte etterkrigsmyndighetene i Ungarn, i samsvar med Potsdamavtalen, utvisning og fordrivelse av alle som ble identifisert som tyske gjennom folketellingen i 1941, og de som hadde vært medlem av Volksbund, SS, eller en annen væpnet tysk organisasjon. Som følge av dette fant massefordrivelser og utkastelser sted.<ref name="Wasserstein" /> Befolkningen på landet ble mer berørt enn den urbane tyske befolkningen, eller de etniske tyskerne som ble ansett som å ha et yrke eller egenskaper som var essensielle for industrien – som gruvearbeidere.<ref name="EU39"/><ref name="EU43" /> Tyskere gift med ungarere ble ikke kastet ut, uansett kjønn.<ref name="Ther305"/> De første 5788 utkastede dro fra [[Budaörs]] (Wudersch) den [[19. januar]] 1946.<ref name="EU39" />

Omtrent {{formatnum:180000}} tysktalende ungarske statsborgere ble fratatt statsborgerskap i Ungarn og alle deres eiendeler, og så utvist til okkupasjonssonene vest i Tyskland.<ref name="EU47"/> Fram til juli 1948 ble videre {{formatnum:35000}} mennesker forvist til den sovjetiske okkupasjonssonen i Øst-Tyskland.<ref name="EU47" /> De fleste av de som ble fordrevet fant ny bopel i den sørvesttyske provinsen [[Baden-Württemberg]],<ref name="Phillips86"/> men mange også i [[Bayern]] og [[Hessen]]. Annen forskning oppgir at mellom 1945 og 1950 ble {{formatnum:150000}} fordrevet til Vest-Tyskland, {{formatnum:103000}} til Østerrike, og ingen til Øst-Tyskland.<ref name="Overy" /> Under fordrivelsene ble mange organiserte protestdemonstrasjoner gjennomført av den ungarske befolkningen.<ref name="EU41"/>

Ervervelsen av land for å videre kunne tildele de til ungarske flyktninger og statsborgere var en av hovedgrunnene til fordrivelsene, som ble lagt frem av myndighetene.<ref name="EU43" /> Den mislykkede organiseringen av omfordeling førte til sosiale konflikter og spenninger.<ref name="EU43"/>

Ved slutten av fordrivelsene var {{formatnum:200000}} tyskere gjenværende i Ungarn<ref name="Wasserstein" /> (Overy hevder {{formatnum:270000}}<ref name="Overy" />), men kun {{formatnum:22445}} identifiserte seg som tyske i folketellingen fra 1949. En ordre den [[15. juni]] 1948 stanset fordrivelsen. Et statlig [[dekret]] den [[25. mars]] [[1950]] erklærte alle fordrivelsesordre ugyldige, og lot de tyskerne som ble fordrevet vende tilbake om de ønsket å gjøre så.<ref name="EU43" /> Etter kommunismens fall tidlig i 1990 ble de tyske ofrene for fordrivelsen, og for sovjetisk tvangsarbeid, rehabilitert.<ref name="Phillips86" /> Postkommunistiske lover lot fordrevne få oppreisning, vende hjem, og kjøpe eiendom.<ref name="Phillips87"/> Det var ingen konflikter mellom Ungarn og Tyskland angående fordrivelsene etter krigen.<ref name="Phillips87" />

I 1958 anslo vesttyske myndigheter, basert på demografiske analyser, at det var {{formatnum:270000}} tyskere igjen i Ungarn i 1950, at {{formatnum:60000}} hadde blitt [[Assimilering|assimilert]], og at det var {{formatnum:57000}} «uløste saker» som trengte avklaring.<ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958.</ref> Redaktøren for den ungarske delen av rapporten var [[Wilfried Krallert]], en ekspert på [[Balkan]] siden [[1930-årene]] da han var medlem av [[NSDAP]]. Under krigen var han en del av SS, og var direkte delaktig i plyndringen av kulturelle skatter fra Øst-Europa. Etter krigen ble han rehabilitert og valgt som forfatteren av rapportene om fordrivelsen av tyskere fra Ungarn, Romania, og Jugoslavia. Anslaget på {{formatnum:57000}} «uløste saker» i Ungarn er inkludert blant annet i de overdrevne påstandene om to millioner dødsfall som følge av fordrivelsene. Dette tallet er ofte sitert, selv om det er unøyaktig, i offisiell tysk og historisk litteratur.<ref name="Alfred M Page 152" />