Redigerer Folkemord (avsnitt)

===Eksempler===
* [[Folkemordet på herero- og namafolket]] i 1904-1908 i det tyske Sydvest-Afrika (dagens [[Nambia]]) ble det første folkemordet i det 20. århundre <ref>Mahmood Mamdani, ''When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda'', Princeton University Press, Princeton, 2001, p. 12</ref><ref name="OFAA20060831">{{Cite web|url = http://afraf.oxfordjournals.org/cgi/content/abstract/106/422/113|title = Reparations for the Herero Genocide: Defining the limits of international litigation|author = Allan D. Cooper|work = Oxford Journals African Affairs|date = 2006-08-31}}</ref><ref>{{Cite web|url = http://www.dw-world.de/dw/article/0,1564,1084266,00.html|title = Remembering the Herero Rebellion|publisher = [[Deutsche Welle]]|date = 2004-11-01}}</ref>, hvor anslagsvis {{formatnum:24000}}-{{formatnum:100000}} hereroer og {{formatnum:10000}} namaer ble drept.<ref>Colonial Genocide and Reparations Claims in the 21st Century: The Socio-Legal Context of Claims under International Law by the Herero against Germany for Genocide in Namibia, 1904-1908 (PSI Reports) by Jeremy Sarkin-Hughes</ref><ref>Empire, Colony, Genocide: Conquest, Occupation and Subaltern Resistance in World History (War and Genocide) (War and Genocide) (War and Genocide) A. Dirk Moses -page 296(From Conquest to Genocide: Colonial Rule in German Southwest Africa and German East Africa. 296, (29). Dominik J. Schaller)</ref><ref>The Imperialist Imagination: German Colonialism and Its Legacy (Social History, Popular Culture, and Politics in Germany) by Sara L. Friedrichsmeyer, Sara Lennox, and Susanne M. Zantop page 87 University of Michigan Press  1999</ref>
* Mellom 400&nbsp;000 og 1,5 millioner [[folkemordet på armenerne|armenere døde eller ble massakrert]] i Det osmanske riket under ledelse av [[Ungtyrkerne]] i årene 1914-1919<ref>http://www.britannica.com/EBchecked/topic/35323/Armenian-massacres</ref><ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Frankrike-forbyr--benekte-folkemord-6726784.html</ref><ref>Carl Bialik, «[http://online.wsj.com/public/article/0,,SB111591282698931833,00.html Killings From 90 Years Ago Haunt Turkey in its EU Bid ] {{Wayback|url=http://online.wsj.com/public/article/0,,SB111591282698931833,00.html |date=20080516042357 }}», ''[[The Wall Street Journal]]'', [[16. mai]] [[2005]].</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-armenerne.html|tittel=Folkemordet på armenerne|besøksdato=2018-11-17|forfattere=|dato=6. oktober 2011|språk=no|verk=www.hlsenteret.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2015-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150428215731/http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/andre-folkemord/folkemordet-pa-armenerne.html|url-status=yes}}</ref><ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1291578.ece</ref> [[Rudolph Joseph Rummel|Rudolph Rummel]] klassifiserer folkemordet på armenerne som et av det største på 1900-tallet («lesser megamurders») i klassen under Tysklands drap på østfronten («deka-megamurders»). Ungtyrkernes regime har Rummel på listen over de 15 meste dødelig regimene på 1900-tallet. Folkemordet skjedde i ly av verdenskrigen og i slike tilfeller kan det være vanskelig å skille fra dødsfall som følge av krigshandlinger, men Rummel skriver at for armenernes tilfelle var dette lett på samme måte som massedrap på jødene under andre verdenskrig («The Holocaust during the Second World War and genocide of the Armenians during the First World War are easy cases of this separation.»)<ref name="Rummel">Rummel, R. J. (1994). Power, genocide and mass murder. ''Journal of Peace Research'', 31(1), 1-10.</ref>{{rp|side=2}}
* [[Holodomor]], sultkatastrofen i [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|Ukraina]] 1932-1933, omtales som et folkemord iverksatt av [[Sovjetunionen|sovjetiske myndigheter]] noe som er faglig og politisk omstridt delvis relatert til [[krigen i Ukraina]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Living in “survival mode:” Intergenerational transmission of trauma from the Holodomor genocide of 1932–1933 in Ukraine|publikasjon=Social Science & Medicine|doi=10.1016/j.socscimed.2015.04.009|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277953615002294|dato=2015|fornavn=Brent|etternavn=Bezo|etternavn2=Maggi|fornavn2=Stefania|bind=134|sider=87–94|issn=0277-9536|besøksdato=2024-01-13}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=DELETING THE HOLODOMOR: Ukraine Unmakes Itself|publikasjon=World Affairs|url=https://www.jstor.org/stable/27870299|dato=2010|fornavn=Alexander J.|etternavn=Motyl|serie=3|bind=173|sider=25–33|issn=0043-8200|besøksdato=2024-01-13}}</ref><ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://www.taylorfrancis.com/books/edit/10.4324/9780429356407/holocaust-genocide-template-eastern-europe-ljiljana-radoni%C4%87|tittel=The Holocaust/Genocide Template in Eastern Europe|dato=2020-05-21|utgiver=Routledge|isbn=978-0-429-35640-7|redaktør-etternavn=Radonić|redaktør-fornavn=Ljiljana|utgivelsessted=London|doi=10.4324/9780429356407|sitat=It has been marked by a rhetoric drawing on differently interpreted memories of World War II, the Holodomor and the Holocaust. The rhetoric of “genocide” has become a common denominator in the confrontation over the Ukrainian East and the Crimea. Following Russia’s aggression vis-à-vis Ukraine since 2014, Russian and pro-Russian Ukranian voices from politics and the media have accused Ukraine of genocide}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Holodomor, Famine in Ukraine 1932-1933: A Crime against Humanity or Genocide?|publikasjon=Irish Journal of Applied Social Studies|doi=10.21427/D7PQ8P|url=https://arrow.dit.ie/ijass/vol10/iss1/2/|dato=2010|fornavn=Renate|etternavn=Stark|bind=10|hefte=1|besøksdato=2024-01-13|sitat=The Holodomor in Ukraine in 1932-33 is a sinister example of an artificial and undoubtedly intentional induction of famine through unfavourable government decisions. ... In this context Ukraine’s postulate for a UN recognition of Holodomor not only as a crime against humanity, but also indeed as genocide, could be regarded as appropriate and justified.}}</ref><ref name=":8">{{Kilde artikkel|tittel=“A Crime Against Humanity Arguably Without Parallel in European History”: Genocide and the “Politics” of Victimhood in Western Narratives of the Ukrainian Holodomor|publikasjon=Australian Journal of Politics & History|doi=10.1111/j.1467-8497.2012.01641.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-8497.2012.01641.x|dato=2012|fornavn=Rebekah|etternavn=Moore|serie=|språk=en|bind=58|hefte=3|sider=367–379|issn=0004-9522|besøksdato=2024-01-13|sitat=While many scholars have concluded that the famine was not a genocide, a significant body of literature has emerged which argues the opposite.}}</ref>
* [[Nanjing-massakren]] 1937-1938: inntil 300 000 sivilister og krigsfanger myrdet av japanske okkupasjonsstyrker.{{Sfn|Hagtvet|2014|s=122}}
* [[Andre verdenskrig]]: Opptil 6 millioner jøder døde under holocaust, [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] kampanje for å fjerne jødene fra Europa i årene 1938-1945.<ref>[http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/holocaust/218 HL-senteret] {{Wayback|url=http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/holocaust/218 |date=20081006003433 }}</ref>
*  [[Saddam Hussein]]  startet i 1988 [[anfal]]kampanjen mot [[kurdere|kurderne]] i Nord-Irak  som kulminerte i gassangrepet på [[Halabja]]. Kampanjen  er karakterisert som folkemord av blant andre Human Rights Watch.<ref>http://hrw.org/reports/1993/iraqanfal/ANFAL.htm</ref> Også Baath-regimets forfølgelse av de sjia-muslimske fayli-kurderne ble fastslått å være folkemord av det irakiske parlamentet i august 2011.<ref>{{kilde www |url=http://www.niqash.org/content.php?contentTypeID=74&id=2878&lang=0 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110924081923/http://www.niqash.org/content.php?contentTypeID=74&id=2878&lang=0 |arkivdato=2011-09-24 }}</ref>
**I august 2006 ble Iraks tidligere president [[Saddam Hussein]] og flere av  hans medarbeidere stilt for retten i [[Bagdad]], anklaget for folkemord gjennom den såkalte ''anfal''-kampanjen i 1988 mot den [[kurdere| kurdiske]] befolkningen i [[Kurdistan (Irak)|Nord-Irak]]. Dødsdommen mot Hussein omfattet ikke anfal-kampanjen, men [[Ali   Hassan al-Majid]] – kjent som ''kjemiske Ali'' –  som var den militære lederen for anfalkampanjen  ble dømt til døden. Internasjonale domstoler kan imidlertid maksimalt ilegge livstidsdommer.
* [[Folkemordet i Rwanda]]; {{formatnum:800000}} [[tutsier]] og moderate [[hutu]]er ble massakrert av hutumilitser i 1994.<ref>[http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/rwanda/312 hlsenteret.no: «Folkemordet i Rwanda»] {{Wayback|url=http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/rwanda/312 |date=20081005071102 }}</ref> Saker har vært behandlet særlig ved [[Det internasjonale tribunalet for Rwanda]]. Bevis for intensjonen om å utrydde eller ødelegge en folkegruppe ble avledet av den konstante oppmuntringen til mord og av en uttalt politikk fra ledelsen.<ref name="caseRwanda" />
* [[Srebrenica-massakren]] 1995 – folkemord på muslimer i [[Srebrenica]] utført av bosnisk-serbiske styrker.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1236376.ece aftenposten.no: «Staten Serbia anklages for folkemord»]</ref><ref>Hayden, R. M. (2007). Ethnic cleansing’and ‘genocide. ''European journal of public health,'' 17(6), 546-547.</ref>