Redigerer Flexus (avsnitt)

== Historien bak Flexus ==
=== Organiseringen av prosjektet ===
Da arbeidet med det elektroniske billettsystemet ble innledet i 2000 ble det utlyst en konkurranse blant ulike leverandører. Det endte med at NSB bestilte utstyr fra sveitsiske [[Ascom]], Stor-Oslo Lokaltrafikk fra australsk-belgiske [[ERG]] og Oslo Sporveier fra franske [[Thales Group|Thales]] (Thales e-Transactions CGA SA).<ref name="KR2" /> Dette fordi de ulike leverandørene hadde kompetanse som passet de ulike selskapenes virksomhet best.

Kontraktsforhold var stort sett avklart i 2003, og systemet skulle være klart for prøvedrift i 2005. Det ble gjennomført tester, der mottakeren aksepterte og signerte prøvedriftstestene. Leverandøren Thales la også til grunn at systemet var klart til prøvedrift. Det var det definitivt ikke. Tvert imot viste det seg at hele prosjektet var i en kritisk fase.<ref name="KR4" />

Internt i trafikkselskapet gjennomførte man nå en fullstendig reorganisering av prosjektet. Det ble bemannet på nytt i mars 2006. Godkjente prøvedriftstester ble «reversert», deler av kontrakten ble reforhandlet, det ble lagt opp til nye tester og ny framdriftsplan for prosjektet.

=== Økonomien i prosjektet ===
I 2002 ble det foretatt en beregning som viste at innføringen av Flexus ville gi en gevinst på 400 millioner over en 15-årsperiode. Beregningen ble foretatt av en av leverandørene, Thales. En av de viktigste forutsetningene var at Flexus skulle hindre «sniking».

I årsberetningen for 2006 slo imidlertid styret i Oslo Sporveier fast at man hadde klart å ta ut det meste av denne gevinsten ved andre tiltak. En viktig økonomisk forutsetning som hadde ligget til grunn for oppstart av Flexus-prosjektet var altså falt bort.<ref name="KR10" />

I 2009 la Transportøkonomisk institutt fram en vurdering basert på Thales-rapporten, der tallene var gjennomgått og oppdatert. TØI reduserte gevinsten fra pluss 400 millioner til minus 5, og konkluderte med at systemet ikke var lønnsomt.<ref name="TØI1" /> Da TØI la fram rapporten baserte man fortsatt kalkylene på at man skulle klare å redusere «snik» ved hjelp av fysisk sperrede T-banestasjoner og ''obligatorisk'' kortavlesning<ref name="TØI2" /> - forutsetninger som til dels ikke lenger er tilstede.

=== Kommunerevisjonens kritikk ===
Forsinkelser og overskridelser gjorde at Oslo bystyre beordret undersøkelser av prosjektet, og Kommunerevisjonen gransket Flexus-prosjektet i to omganger.<ref name="KR5" /> Resultatet var ifølge Aftenposten at revisjonen «slaktet» prosjektet.<ref name="AFT8" /> Noe av den vesentligste kritikken dreide seg om var:

* Den tilsynelatende brede, åpne konkurransen mellom mange ulike leverandører hadde i realiteten blitt en konkurranse mellom to - og senere bare én reell tilbyder. Ifølge revisjonen burde man da vurdert å avlyse konkurransen.<ref name="KR6" />
* Det oppsto en situasjon der en leverandør fikk raskere tilgang til detaljspesifikasjoner enn de andre, og fikk for stor innflytelse både på detaljspesifikasjonene og på gjennomføringen av testene.<ref name="KR7" /><ref name="KR8" />
* Ved organiseringen av prosjektet tok trafikkselskapet for lett på oppgaven. Den var ekstra kompleks, både fordi de tre operatørselskapene bestilte system fra forskjellige leverandører, og fordi de hadde vesensforskjellige takstsystemer. I ettertid oppsummerte man at takstsystemene burde vært harmonisert og forenklet på et tidlig tidspunkt i prosessen.<ref name="KR3" /> «- Den opprinnelige prosjektorganisasjonen mente tydeligvis at leveransen ville være «plankekjøring» i langt større grad enn den var,» uttalte konsernsjefen til Kommunerevisjonen.<ref name="KR9" />

=== Politisk oppvask ===
Etter Kommunerevisjonens gransking var det strid om Flexus-saken i Oslo bystyre. [[Ap]], [[SV]] og [[Venstre]] kom med harde merknader mot tidligere samferdselsbyråd [[Peter N. Myhre]] ([[FrP]]). Han ble kritisert fordi han, tross store overskridelser og forsinkelser, ikke hadde tatt fatt i prosjektet. Ifølge [[Rune Gerhardsen]] (Ap) kunne det endt med mistillit mot Myhre, som imidlertid hadde trukket seg tre uker før saken kom opp. Myhre selv oppga at han hadde trukket seg for å drive valgkamp, og at det ikke hadde noe å gjøre med Flexus-saken.
En annen politiker som var sentral i Flexus-prosessen var [[Michael Tetzschner]] ([[Høyre|H]]). Han begynte som styreleder i Oslo Sporveier i 2001, og gikk ikke av før våren 2008.<ref name="AFT8" />