Redigerer Finland (avsnitt)

=== Rikssprengning og russisk klientstat (1809–1917) ===
[[Fil:Robert Wilhelm Ekman - Kreeta Haapasalo Playing the Kantele in a Peasant Cottage.jpg|mini|Folkemusikeren Kreeta Haapasalo spiller [[kantele]] i en bondestue. Maleriet tilhører den finske nasjonalromantikken. {{byline|Robert Wilhelm Ekman (1868)|type=Maleri}}]]

Både [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|den russisk-svenske krig]] og [[napoleonskrigene]] avdekket et svakt svensk forsvar av de østre riksdelene mot Russland. Tanken om et selvstendig Finland i forbund med Russland fikk dermed grobunn.<ref name="1700-tallet" /><ref name="Fatland 524-528">{{Kilde bok|forfatter=Fatland, Erika|år=2017|tittel=Grensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kagge forlag|isbn=978-82-489-2026-7|side=524–528}}</ref>

I 1808 ble de riksdelene som lå øst for Bottenviken erobret av russerne, i det som senere ble kjent som [[finskekrigen]]. Ved [[freden i Fredrikshamn]] i 1809 måtte Sverige også avstå Åland til Russland. Tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] sverget troskap overfor [[Borgå lantdag|landdagen i Borgå]] og anerkjente Finlands styresett og språk. [[Storfyrstedømmet Finland]] ble opprettet som en selvstyrt del av det russiske riket.<ref name="Fatland 524-528" /><ref name="1800-tallet">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FinlandsHistoria1800Talet|tittel=Finlands historia: från 1800-talet till Finlands självständighet 1917|forfatter=Jungar, Sune|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=5. februar 2021|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Engman, Max|år=2009|artikkel=Ett långt farväl: Finland mellan Sverige och Ryssland efter 1809|tittel=Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens Årsbok 2009|utgivelsessted=Stockholm|side=157–176|isbn=978-91-7402-392-3|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jansson, Torkel|år=2009|tittel=Rikssprängningen som kom av sig. Finsk-svenska gemenskaper efter 1809|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Bokförlaget Atlantis|isbn=978-91-7353-328-7|språk=svensk}}</ref>

Under [[Krimkrigen]] ble russernes vestligste befestning, [[Bomarsunds festning]] på Åland, inntatt og sprengt av britiske og franske styrker. Ved [[Parisfreden (1856)|fredsslutningen]] forpliktet russerne seg til å la Åland være demilitarisert.<ref name="Fatland 524-528" /><ref name="1800-tallet" />

Kulturelt kom Finland til å bli preget av 1800-tallets [[nasjonalromantikk]]. [[Fennomani]]en sprang ut av universitetskretser i Åbo.<ref name="1800-tallet" /> Det var med russernes bifall at finsk ble likestilt med svensk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet.<ref name="Vihavainen">{{Kilde artikkel|forfatter=Vihavainen, Timo|år=2010|tittel=Ryssland i Finlands historia: Några särdrag som påverkar nutiden|publikasjon=Nordisk Østforum|bind=24|nummer=2|side=185–197|språk=svensk|issn=0801-7220|url=https://www.idunn.no/nof/2010/02/art04}}</ref>

Utenrikshandelen økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og innføringen av [[Finsk mark|den finske marken]] som valuta i 1860. Industrialiseringen i Finland ble fremfor alt drevet av skogindustrien, og det ble bygget jernbaner og kanaler. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland.<ref name="1800-tallet" /><ref name="Vihavainen" />

Etter [[Tysklands samling]] i 1871 utviklet Finland sterke bånd til den nye stormakten. Tsaren svarte med å [[Russifiseringen av Finland|russifisere Finland]], noe som ble ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland.<ref name="Vihavainen" /> Finnene betraktet forholdet til Russland som en [[personalunion]], og da tsaren abdiserte under [[den russiske revolusjonen]] i 1917, erklærte Finland unionen for opphørt.<ref name="1800-tallet" /> I løpet av få uker ble Finlands uavhengighet anerkjent av [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|den russiske bolsjevik-regjeringen]] samt nabolandene Sverige og Norge.<ref name="etter 1917">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FinlandsHistoriaEfter1917|tittel=Finlands historia: Efter 1917|forfatter=Ekberg, Henrik|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=5. april 2021|språk=svensk}}</ref>