Redigerer Filosofiens historie (avsnitt)

== Renessansens filosofi ==
[[Fil:Da Vinci Vitruve Luc Viatour (cropped).jpg|thumb|«Renessansegeniet» [[Leonardo da Vinci]]s [[Den vitruviske mann|vitruviske mann]] viser klart antikkens innflytelse på renessansetenkerne. Basert på spesifikasjonene til [[Vitruvius]]' ''De architectura'' fra rundt 1500 år tidligere i Leonardos forsøk på tegne den perfekte proporsjonerte mann.]]
[[Fil:Bertini fresco of Galileo Galilei and Doge of Venice.jpg|thumb|[[Galileo Galilei]] viser dogen av Venezia hvordan han skal bruke teleskopet. Freske av Giuseppe Bertini.]]
:''Se hovedartikkel: [[Renessansen]] og [[Filosofi på 1500-tallet]]''
Dagens filosofiske historieskrivningen framhever et stort «gap» mellom [[middelalderen]] og moderne tenkning. I et historisk perspektiv eksisterer det lang overgangsperiode mellom de teologiske århundrene og de rasjonelle-empiriske debatter som begynte i [[renessansen]], eller [[tidlig moderne tid]] som epoken også kalles, og som ledet opp mot [[opplysningstiden]]. Foruten billedkunst, musikk, litteratur på nasjonale [[morsmål]] framfor [[latin]], og religiøse tanker ([[protestantisme]] vs [[katolisisme]]) ble filosofien fornyet i stor grad i denne tiden. Renessansen som spredte seg utover [[Europa]] fra [[Italia]] fremmet både en ny tilbakevending til antikken samtidig som den fremmet nye filosofiske spørsmål som løftet seg uavhengig av den katolske kirke.

De fleste, om ikke alle, filosofer i middelalderen var prester og munker. Filosofer fra tidlig og sen renessanse kom fra en broket og uensartet andel av befolkningen, blant annet retorikere, magikere, astrologer, leger, tidlige empiriske vitenskapsmenn og forskere, poeter, filologer, og lærere. Universitetene var blitt etablert i senmiddelalderen, noe som fremmet både forskning som filosofisk debatt. Tiden gjorde alle disse brokete lærde i stand til å studere menneskelige spørsmål. Studiet av ''humanae litterae'' overgikk ''divinae litterae'', og åpnet vegen for moderne skeptisisme og vitenskap. Tidsperioden kjennetegnes særlig av den vitenskapelige revolusjonen. De nedfelte «sannheter» om oppfattelsen av verdensbildet basert på kristne fakta og [[dogme]]r, ble erstattet av vitenskapelige metoder og teorier.

Mange av filosofene fra renessansen blir fortsatt lest og husket, skjønt de blir ikke alltid er kategorisert i én enkelt kategori, men spredt utover i moderne filosofi i den grad de passer inn, særlig om de er orientert mot [[empirisme]] og [[rasjonalisme]] som eksempelvis [[Galileo Galilei]] og [[Machiavelli]], eller plassert tilbake i middelalderen, særlig om de var påvirket av [[Esoterikk|esoteriske]] tradisjoner, som [[Giovanni Pico della Mirandola]], [[Marsilio Ficino]] og selv [[Nikolaus av Cusa]] og [[Giordano Bruno]]. Kun noen få, relativt «uskadelige» filosofer er helt og holdent anerkjent som renessansefilosofer, blant disse er [[Michel de Montaigne|Montaigne]], [[Tommaso Campanella]], og [[Bernardino Telesio]].

Renessansen innebar en større vekt på individet. Mange store [[universitet]]er og [[bibliotek]]er ble etablert i denne perioden. Den første masseproduserte boken som ble trykket i [[Johann Gutenberg|Gutenbergs]] trykkeri på midten av [[1400-tallet]]. Renessansen ble fremmet av en større politisk stabilitet enn tidligere, av økonomisk fremgang, utvidet kontakt med andre kulturer og hang sammen med framveksten av bykulturene. [[humanisme|Renessansehumanismen]] var en sentral intellektuell bevegelse i Europa fra slutten av middelalderen og fram til tidlig moderne tid. 

Den tyske historikeren [[Georg Voigt]] identifiserte [[Francesco Petrarca|Petrarca]] som den første renessansehumanist. I henhold til Petrarca var det et behov for å bedre situasjonen ved nøysom studier og etterligning av de store klassiske forfatterne. For både Petrarca og [[Giovanni Boccaccio|Boccaccio]] var [[Cicero]] den store mester og forbilde. Generelt betydde humanismen at man måtte tilbake til de antikke kildene i alle henseende. Renessansefilosofien faller løselig mellom middelalderen og opplysningstiden, og overlapper [[reformasjonen]] og [[tidlig moderne tid]]. Blant de særskilte emner er gjenoppdagelsen («renessanse» betyr gjenfødelse) av antikkens sivilisasjon og kultur. Det betydde at [[Platon]] kom til heder og verdighet igjen etter at [[Aristoteles]] hadde dominert sen middelalderfilosofi. Blant en del renessansefilosofer var det også en interesse for det [[Okkultisme|okkulte]] og [[hermetisme]], blant dem Mirandola og [[Johannes Reuchlin]].

===Den vitenskapelige revolusjon ===
[[Fil:Galileo moon phases.jpg|thumb|Månefaser, tegnet av Galilei.]]
:''Se hovedartikkel: [[Den vitenskapelige revolusjonen]]''

Den vitenskapelige revolusjonen er en betegnelse på endringen innen tenkning og i menneskenes verdensbilde i løpet av [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]]. Overgangen var så radikal at den gjerne omtales som en [[revolusjon]]. Renessansen er blitt betegnet som gjenfødelsen av den antikke kulturen og filosofien, men det var også et brudd med antikk-kristne kunnskapssynet og man begynte å bygge opp en ny vitenskap basert på [[observasjon]]er, [[Kausalitet|årsaksforklaringer]] og [[matematikk]].

[[Francis Bacon]], en foreløper av den britiske [[empiri]]smen, var en av de første som tydelig så behovet for en vitenskapelig metode for vitenskapelig arbeid og Bacon var en av de første som arbeidet med [[vitenskapsteori]]. Bacon er dog kjent for slett vitenskapsmann til tross for sine bidrag til vitenskapsteorien. Galileo Galilei var både praktiker og teoretiker innen vitenskapen, og hans fokus på eksperiment og testing i virkeligheten gjorde til at han sto nærmere dagens vitenskap enn hva Francis Bacons metodelære gjorde.

[[Astronomi]]en utviklet seg sterkt grunnet blant annet [[Nikolaus Kopernikus]] og [[Giordano Bruno]]. Istedenfor å ha mennesket og [[jorden]] som et selvsagt sentrum i verden, viste det seg at det [[Heliosentrisme|heliosentriske]] verdensbildet med [[solen]] i sentrum var det riktige. Giordano Bruno, [[Tycho Brahe]] og [[Galileo Galilei]] ga alle viktige bidrag til dette.

[[Isaac Newton]] utviklet den [[Mekanikk|mekaniske]] og [[differensialregning]]en og hans modell for mekanikken kom til å bestå helt fram til [[Albert Einstein]] igjen revolusjonerte mekanikken med [[den generelle relativitetsteorien]] og [[den spesielle relativitetsteorien]].

Svenske [[Carl von Linné]] revolusjonerte [[biologi]]en, ikke minst [[botanikk]]en med sitt [[Taksonomi|takonomiske]] system som gjorde det mulig å ordne arter etter slektskap på et enklere vis.