Redigerer Fantastisk litteratur (avsnitt)

=== 1900-tallet ===
[[Fil:Metal monster sharp.jpg|miniatyr|''Argosy All-Story Weekly'', 1920.]]
[[Fil:Fantastic Novels cover January 1949.jpg|miniatyr|''Fantastic Novels'' for januar 1949 med fortellingen ''Seven Footprints to Satan''.]]
[[Fil:Matamata sign.jpg|miniatyr|«Welcome to Hobbiton», velkomstskilt i [[Matamata]], nord i [[New Zealand]], hvor trilogien av ''Ringenes herre'' ble filmatisert.]]

En viktig faktor i utviklingen av den fantastiske sjanger var spredningen av magasiner viet for denne typen populær litteratur. Det første av slike publikasjoner var det tyske magasinet ''Der Orchideengarten'' som ble utgitt i tiden 1919-1921.<ref>Tymn, M.B. & Ashley, Mike (1985): «Orchideengarten, Der» i: ''Science Fiction, Fantasy, and Weird Fiction Magazines''. Westport: Greenwood, ISBN 0-313-21221-X, s. 866</ref> I 1923 kom det første engelskspråklige magasinet for fantastiske fortellinger, ''Weird Tales'',<ref>Weinberg, Robert (1999): ''The Weird Tales Story'', Wildside Press, ISBN 1-58715-101-4</ref> og mange andre tilsvarende magasiner fulgte.<ref>Tymn, M.B. & Ashley, Mike (1985): «Unknown» i: ''Science Fiction, Fantasy, and Weird Fiction Magazines''. Westport: Greenwood, ISBN 0-313-21221-X, s. 694-698</ref> Disse populære fortellingene i kioskmagasinene, på engelsk kalt for «pulp» etter det treholdige papiret som ble benyttet, var på høyden av sin tid i mellomkrigstiden og bidro til å gjøre fantastiske fortellinger populære både i USA og i Storbritannia. Slike magasiner spilte en større rolle i framveksten av science-fiction, og det var på denne tiden at de to sjangrene begynte å bli assosiert med hverandre. Flere av sjangerens mest framtredende forfattere begynte deres karriere i slike billige magasiner spredt for et stort publikum, blant annet [[Clark Ashton Smith]], [[Fritz Leiber]], [[Ray Bradbury]] og [[H.P. Lovecraft]].

[[H.P. Lovecraft]] var meget inspirert av [[Edgar Allan Poe]] og til viss grad også av [[Edward Plunkett, 18. baron av Dunsany|lord Dunsany]]; med sine ''[[Cthulhu Mythos]]''-fortellinger fikk Lovecraft stor innflytelse på skrekk- og fantastisk litteratur på begynnelsen av 1900-tallet. Lovecraft fremmet «kosmisk skrekk», tanken om at livet er ubegripelig for menneskene, som er små ubetydelig sammenlignet med skremmende kosmiske urvesener, og glemte guder.<ref>[http://lovecraft.wikia.com/wiki/Cosmic_horror «Cosmic horror»], ''H.P. Lovecraft Wiki''</ref><ref>Simmons, David, red. (2013): [https://books.google.no/books?id=6hA0AAAAQBAJ&pg=PA121&dq=Lovecraft+%2B+cosmic+horror&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Lovecraft%20%2B%20cosmic%20horror&f=false ''New Critical Essays on H.P. Lovecraft''], Springer, s. 121</ref>

Til tross for MacDonalds framtidige innflytelse og Morris’ popularitet i sin tid, var det ikke før på begynnelsen av 1900-tallet at fantastisk litteratur begynte å nå et stort publikum med forfattere som lord Dunsany som ved å følge Morris’ eksempel ved skrive fantastiske romaner, men også noveller.<ref name="Carter_2">Carter, Lin, red. (1976): ''Realms of Wizardry'', Doubleday and Company Garden City, NY, s. 2</ref> Han var særskilt kjent for sin fantasifulle og stemningsfulle stil.<ref name="Carter_2"/> Hans stil påvirket mange forfattere, men ikke alltid positivt; [[Ursula K. Le Guin]] i hennes essay om stil i fantastisk litteratur, «From Elfland to Poughkeepsie», refererte skjevt til Dunsany som «First Terrible Fate that Awaiteth Unwary Beginners in Fantasy», og antydet at unge forfattere som forsøkte å skrive i lord Dunsanys stil ville få problemer grunnet språkets kompleksitet.<ref>Guin, Ursula K. Le (1979): «From Elfland to Poughkeepsie» i: ''The Language of the Night'', Putnam, ISBN 0-425-05205-2, s. 78-79</ref> I henhold til kritikeren [[S.T. Joshi]] hadde Dunsanys forfatterskap en segregerende effekten på den fantastisk sjangeren — en måte hvor forfatteren skapte sitt eget rike fra ren fantasi — fra overnaturlig skrekk. Fra dette grunnlaget som han etablerte kom de senere forfatterskapet til 
[[Eric Rücker Eddison|E.R. Eddison]], [[Mervyn Peake]], og [[J.R.R. Tolkien]].<ref>Olson, Danel (2010): [https://books.google.no/books?id=fOyVgu1qElAC&pg=PR15&lpg=PR15&dq=Dunsany%27s+work+had+the+effect+of+segregating+fantasy&source=bl&ots=3oxnStBMzU&sig=R6jsj6iHb8SvRxyv3HaBNiK6JLU&hl=en&sa=X&ei=vwMrVLe6AuHRywPx8ILgCw&redir_esc=y#v=onepage&q=Dunsany's%20work%20had%20the%20effect%20of%20segregating%20fantasy&f=false ''21st-Century Gothic: Great Gothic Novels Since 2000''], Scarecrow Press, s. xv</ref>

I Storbritannia, i kjølvannet av [[den første verdenskrig]], ble det utgitt et stort antall av fantastiske bøker rettet mot et voksent publikum, blant annet ''Living Alone'' (1919) av [[Stella Benson]],<ref name="Stableford_gothic">Stableford, Brian (2009): [https://books.google.no/books?id=bB8D1Fm2G4kC&pg=PA110&dq=Re-Enchantment+in+the+Aftermath+of+War&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Re-Enchantment%20in%20the%20Aftermath%20of%20War&f=false «Re-Enchantment in the Aftermath of War»] i: ''Gothic Grotesques: Essays on Fantastic Literature'', Wildside Press, ISBN 978-1-4344-0339-1</ref> ''A Voyage to Arcturus'' (1920) av [[David Lindsay (forfatter)|David Lindsay]], og som kombinerte det fantastiske med science-fiction og filosofi,<ref>Wolfe, Gary K. (1985): «David Lindsay» i: Bleiler, E.F., red.: ''Supernatural Fiction Writers'', New York: Scribner's, ISBN 0-684-17808-7, s. 541-548</ref> ''Lady into Fox'' (1922) av David Garnett, om en ektemann som opplever at hans ektefelle brått ble forvandlet til en rev,<ref name="Stableford_gothic"/> ''Lud-in-the-Mist'' (1926) av [[Hope Mirrlees]],<ref>Chapman, E.L. (1983): «Lud-in-the-Mist» i: Magill, Frank N., red.: ''Survey of Modern Fantasy Literature, Vol. 2''. Englewood Cliffs, NJ: Salem Press, Inc., ISBN 0-89356-450-8, s. 926-931.</ref> og ''Lolly Willowes'' (1926) av [[Sylvia Townsend Warner]].<ref>Reid, Robin Anne (2009): ''Women in Science Fiction and Fantasy'', ABC-CLIO, ISBN 0313335915, s. 39</ref> [[Eric Rücker Eddison|E.R. Eddison]] var en annen innflytelsesrik forfatter i denne tiden. Han lot seg inspirere av hva han forsto av [[Norrønt|norrøne]] [[Sagalitteraturen|sagaer]] fra middelalderen, slik også Morris hadde blitt, men hans prosa var anakronistisk modellert på [[Elisabethansk tid|elisabetansk grammatikk]] fra [[tudortiden]], og hans fortellinger var fylt opp med energiske figurer i ærerike eventyr.<ref name="LinCarter_39"/> Hans mest kjente bok er ''The Worm Ouroboros'' (1922), en lang, heroisk fantasi med handlingsgang på en oppdiktet versjon av planeten [[Merkur]].<ref>Moorcock, Michael (1989): ''Wizardry & Wild Romance: A Study of Epic Fantasy'', Victor Gollancz, ISBN 1-932265-07-4, s. 47</ref>

Litteraturvitere og kritikere begynte å interesse seg for fantastisk litteratur som en seriøs litterær sjanger. [[Herbert Read]] benyttet et kapittel av sin bok ''English Prose Style'' (1928) for å diskutere «fantasy» som et aspekt av skjønnlitteraturen. Han argumenterte at det ikke var rettferdig å betrakte sjangeren som kun egnet for barn: «Vesten synes ikke å ha forstått nødvendigheten av eventyrfortellinger for voksne.»<ref name="Scholes"/>

I 1938 med utgivelsen av ''The Sword in the Stone'' av [[T.H. White]], innførte han den komiske roman innen den fantastiske sjangeren.<ref>Carter, Lin, red. (1976): ''Realms of Wizardry'', Doubleday and Company Garden City, NY, s. 121-122</ref> Den fortalte om legendariske [[kong Arthur]]s barndom, og kombinerte legender, historie, det fantastiske og komedie. Det var denne romanen som [[The Walt Disney Company|Walt Disneys selskap]] gjorde om til en [[Animasjonsfilm|animert film]], ''[[Sverdet i stenen]]'' (1963). [[BBC]] adopterte historien til radiohørespill i 1939 med musikk av komponisten [[Benjamin Britten]].<ref>[http://www.hyperion-records.co.uk/tw.asp?w=W3698 «The Sword in the Stone»], ''Hyperion''</ref>

[[J.R.R. Tolkien]] spilte en stor rolle i å gjøre fantastisk litteratur populær ved sin meget vellykte utgivelser av [[Hobbiten]] (1937) og [[Ringenes herre]] (1954–1955); sistnevnte ble delt opp i seks deler, utgitt i tre bind: ''[[Ringens brorskap]]'' (bok I og II), ''[[To tårn (bok)|To tårn]]'' (bok III og IV), og ''[[Atter en konge]]'' (bok V og VI).<ref>Sirangelo Maggio, Sandra; Fritsch, Valter Henrique (2011): [http://revistas.unincor.br/index.php/recorte/article/view/326/pdf_1 «There and Back Again: Tolkien's The Lord of the Rings in the Modern Fiction»] (PDF), ''Recorte: Revista Eletrônica''. '''8''' (2).</ref> Tolkien var i stor grad påvirket av oldtidsmanuskriptene av [[Angelsaksisk mytologi|angelsaksiske myter og mytologi]], særskilt eposet ''[[Beowulf]]'', foruten også av E.R. Eddisons roman fra 1922, ''The Worm Ouroboros''. Tolkiens nær venn, [[C.S. Lewis]], forfatter av [[Narnia|''Narnia-serien'']] (1950-1956), var også en professor i engelsk med tilsvarende interesse i oldtidens mytologier og fantastisk litteratur.

Tradisjonen som ble etablert av disse forgjengerne på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet har fortsatt å blomstre og er blitt fortsatt og til dels videreutviklet av nye generasjoner av forfattere. Innflytelsen fra Tolkiens bøker har særlig ført til en reaksjon.<ref>Fornet-Ponse, Thomas (2012): [http://www.scriptorium-oxoniae.de/pdf/HS9_short_view.pdf «Tolkiens Einfluss Auf Die Moderne Fantasy»] (PDF), ''Interdisziplinäres Seminar der DTG 27. bis 29. April 2012, Jena'', Düsseldorf: Scriptorium Oxoniae, ISBN 978-3-9810612-7-7</ref> Verker innen den fantastisk sjanger med [[Metafysikk|metafysisk]] tilsnitt ble utgitt på slutten av 1900-tallet og som selvbevisst hentyder til sjangerens historie og litterære konvensjoner, blant disse er [[Terry Pratchett]]s humoristiske og parodiske bokserie ''[[Skiveverdenen]]'' (1983-2015), og [[Neil Gaiman]]s ''Stardust'' (1999). Sistnevnte har en stil som skiller seg fra det meste av Gaimans øvrige prosa, og bevisst skrevet i tradisjonen fra ''før'' Tolkien, og følger således direkte i forsporene til forfattere som lord Dunsany og Hope Mirrlees.

Ved slutten av 1900-tallet og inn i 2000-tallet fikk romanene om [[Harry Potter]], en ung trollmann som sammen med sine venner er elever ved [[Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom]]. Romanenes drama handler om Harrys kamp mot den onde Voldemort, men underveis er det en livlig og detaljert skildring av Harrys ungdoms år på skolen, inkludert hans sportslige aktiviteter i [[rumpeldunk]] og begynnende seksualitet. [[J.K. Rowling]] oppnådde en enorm suksess med bokserien som har per 2013 solgt i mer enn 500 millioner kopier verden over på over 70 forskjellige språk.<ref>TIME stab (31. juli 2013): [https://web.archive.org/web/20130801013055/http://entertainment.time.com/2013/07/31/because-its-his-birthday-harry-potter-by-the-numbers/ «Because It's His Birthday: Harry Potter, By the Numbers»], ''Time''. Arkivert fra [http://entertainment.time.com/2013/07/31/because-its-his-birthday-harry-potter-by-the-numbers/ originalen] den 1. august 2013.</ref>

Det er ikke uvanlig at fantastiske romaner havner på bestselgerlisten til ''[[New York Times]]'', og en del har tatt førsteplassen på listen, blant annet [[Brandon Sanderson]] i [[2014]],<ref>[https://www.nytimes.com/2014/04/17/books/brandon-sanderson-tops-best-sellers-with-words-of-radiance.html «Brandon Sanderson tops best sellers list with Words of Radiance»],'' New York Times'' 17. april 2014</ref> [[George R.R. Martin]] i [[2011]],<ref>[https://www.nytimes.com/best-sellers-books/2011-07-31/overview.html «New York Times bestseller list»], The New York Times. 31. juli 2011</ref> [[Neil Gaiman]] i 2013,<ref>[https://www.nytimes.com/best-sellers-books/2013-07-07/hardcover-fiction/list.html «Best-Seller Lists: Hardcover Fiction»], The New York Times. 7. juli 2013</ref> [[Terry Goodkind]] i [[2006]],<ref>[http://www.hawes.com/2011/2011-03-20.pdf «Hawes' archive of New York Times bestsellers — Week of January 23, 2005»] (PDF).</ref> og [[Patrick Rothfuss]] i [[2011]].<ref>[http://www.hawes.com/2011/2011-03-20.pdf «The New York Times' Best Seller list: March 20, 2011»] (PDF). ''Hawes.com''</ref>