Redigerer Første Mosebok (avsnitt)

====Rakel og Jakob====
Jakob dro videre mot øst, og ved en brønn traff han Labans datter, sin kusine [[Rakel (Bibelen)|Rakel]] kommer med småfeet. Hun sprang hjem og fortalte sin far om gjesten. Laban omfavnet nevøen. Laban ville lønne Jakob det han ønsket, og Jakob svarte at han ville ha Rakel til kone. Først måtte han betale for bruden med syv års arbeid for Laban. Etter syv år ble det bryllup, men Laban lurte ham og førte eldstedatteren [[Lea (Labans datter)|Lea]] til teltet. Jakob oppdaget ved morgengry at han hadde fått feil brud, og Laban sa at det var skikk å gifte bort den eldste før den yngste. Jakob skulle få Rakel, som han «''elsket'' ... ''mer enn Lea''», men han måtte først arbeide for svigerfaren i syv nye år. Gud åpnet Leas morsliv, hun fikk sønnene [[Ruben (Jakobs sønn)|Ruben]], [[Simon (Jakobs sønn)|Simon]], [[Levi (Jakobs sønn)|Levi]] og [[Juda (Jakobs sønn)|Juda]]. Rakel forble barnløs og ga sin slavinne [[Bilha (Bibelen)|Bilha]] til Jakob: «''Hun kan føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne''.» Bilha fikk to sønner, [[Dan (bibelsk person)|Dan]] og [[Naftali]]. Lea ga da sin slavinne [[Silpa (Bibelen)|Silpa]] til Jakob da hun ikke selv fikk flere barn; Silpa fikk to sønner med Jakob, [[Gad (Bibelen)|Gad]] og [[Asjer (Bibelen)|Asjer]]. Rakel ga [[alrune]]r som Ruben hadde funnet, i bytte mot at Lea fikk ligge med Jakob samme kveld; Lea ble med barn og fikk deretter to sønner, [[Jissakar (Bibelen)|Jissakar]] og [[Sebulon (Bibelen)|Sebulon]], og datteren Dina. «''Da husket Gud på Rakel''», og hun fikk sønnen [[Josef]]. Jakob ønsket å flytte, men Laban ønsket at han ble. Jakob inngikk da en avtale med svigerfaren om å gjete de flekkete og mørke lammene og de flekkete geitene, og de skulle være hans lønn. Jakob avlet opp sterke dyr og ble en rik mann; han samlet «''[[småfe]] i mengder, [[slave]]kvinner og slaver, [[kameler]] og [[esler]]''».

Laban og hans sønner ble misunnelige på Jakobs rikdom, og [[Betel]]s gud sa til ham: «''Stå nå opp og dra bort fra dette landet, og vend tilbake til landet der du er født!''». Jakob flyttet da med sin husstand og sin rikdom til [[Gilead-fjellet]]. Laban forfulgte dem i sju dager. På Gilead-fjellet fikk Laban en drøm hvor Gud sa til ham: «''Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!''» Laban ville likevel få rede på hvorfor svigersønnen hadde «''ført døtrene mine bort som om de var krigsfanger''» - og hvorfor Jakob hadde stjålet med seg husgudene hans, men Jakob forsikret at den som stjal husgudene, skulle bøte med livet, uten å vite at Rakel var tyven. Laban ransaket Jakobs leir, men fant ikke husgudene. Rakel hadde lagt dem i kamelsalen og satt seg på den, og til sin far sa hun at hun ikke kunne reise seg, «''for jeg har det på [[menstruasjon|kvinners vis]]''». Jakob konfronterte svigerfaren med måten han hadde lurt ham på, «''men Gud har sett min nød og slitet hendene mine har hatt, og i natt felte han sin dom.''» Laban ble da formildet: «''La oss nå slutte en pakt, du og jeg!''» Jakob reiste en [[varde]] og kalte den Gal-Ed, mens Laban kalte den Jegar-Sahaduta. Laban sa til Jakob: «''Jeg skal ikke passere denne røysen på vei mot deg, og du skal ikke passere røysen på vei mot meg for å gjøre noe ondt. Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.''» Jakob svor ved Abrahams Gud, «Isaks redsel», og ofret slaktoffer og spiste det sammen med Laban. Før sin avreise velsignet Laban sine døtre og barnebarn.

Jakob dro videre, og «''Guds engler kom ham i møte''.» Han sendte budbærere til sin bror Esau i Se'ir-landet i [[Edom]]. Jakob ga budbærerne beskjed om å fortelle at han håpet på Esaus velvilje, og de kom tilbake og sa at Esau kom Jakob i møte med 400 mann. Grepet av [[panikk]] delte Jakob folk og fe i to leirer, slik at den ene kunne rømme om den andre ble angrepet. Han ba til Gud om hjelp, og valgte ut, som gave til Esau, to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, tretti kameler som ga melk, og føllene deres, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler. Slavene hans ble så sendt i forveien med alt dette, og beskjed om at dette var en gave til Esau, og at han selv var på vei. Jakob samlet sine koner,  slavinner og sønner samme natt og krysset [[vadested]]et ved [[Jabbok]]. Han satt alene tilbake da en mann dukket opp og «''kjempet med ham helt til det grydde av dag''». Da mannen innså at han ikke kunne vinne over Jakob, slo han i stedet Jakobs hofteskål ut av ledd. Jakob sa at han ikke slapp i taket før den andre velsignet ham. Den andre sa da at Jakob ikke lenger skulle hete Jakob, men «''[[Israel (Bibelen)|Israel]] skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.''» Jakob spurte forgjeves etter mannens navn, men fikk hans velsignelse. Jakob kalte stedet Peniel, «''for jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.''» Haltende dro han videre ved morgengry. Dette skal være årsak til at israelitter ikke spiser muskelen over hofteskålen, «''for mannen ga Jakob et slag over hofteskålen, på muskelen.''»