Redigerer
Euklids Elementer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Bok I - IV: Plangeometri=== [[Fil:Euclidis elementorum libri priores sex Fleuron T145401-9.png |thumb|Illustrasjon til Euklids bevis for den pytagoreiske læresetning. fra en utgave i fra 1756.]] De første fire bindene inneholder plageometri. Storparten av materialet i bind I og II var kjent fra [[pytagoreerne]].<ref name=TH153>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.153</ref> Teorien i bind III og VI var kjent fra [[Hippokrates fra Khíos|Hippokrates]]' tid. Siden formlike trekanter blir introdusert først i bind VI, så er alle bevisene gjennomført uten bruk av teori for formlikhet. Et produkt av to størrelser ble i gresk geometri alltid behandlet som et areal. [[Geometrisk algebra]] var etter pytagoreerne en form for geometri og [[aritmetikk]] for areal. Behandling av areal var helt grunnleggende i gresk matematikk og opptrer for eksempel i beviset for Pytagoras’ læresetning. Til en gitt lengde <math>a</math> kunne en definere produktet <math>a^2</math>, som arealet av et kvadrat konstruert med <math>a</math> som sidelengde. Grekerne sammenlignet aldri et areal med en lengde, og en ligning som <math>x^2 = a</math> ville derfor ikke gitt greske matematikere mening. * Bind I: Postulatene og aksiomene som presenteres i bind I, er felles for alle de 13 bøkene. Bindet inneholder grunnleggende plangeometri, med setninger for linjer, vinkler, trekanter og firkanter. Setning I.32 viser for eksempel at vinkelsummen i en trekant er lik to rette vinkler. Bindet avsluttes med den pytagoreiske læresetningen I.47 og det omvendte teoremet I.48. * Bind II: Geometrisk algebra. Her vises en rekke setninger som vi i dag vil uttrykke med [[algebra]], for eksempel [[kvadratsetningene]]. Setning II.11 gir en geometrisk løsning til ligningen <math>x^2 + ax = a^2</math>. Setningene II.12 og II.13 er geometriske former for [[cosinussetningen]], for henholdsvis en spissvinklet og stumpvinklet trekant. * Bind III: Grunnleggende geometri for sirkler. Setning III.31 svarer til [[Tales’ teorem]] om en rett vinkel i en halvsirkel. De to siste setningene behandler [[potens til et punkt|et punkts potens]] med hensyn på en sirkel. * Bind IV: Setninger om [[Innskrevet (geometri)|innskrevne]] og [[omskrevet (geometri)|omskrevne sirkler]] til trekanter og til [[regulær mangekant|regulære polygoner]] med 4, 5, 6 og 15 sider.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon