Redigerer Ernest Shackleton (avsnitt)

=== Avventende tid ===
I perioden umiddelbart etter hjemkomsten tok Shackleton del i et anstrengende program med offentlige opptredener, foredrag og sosiale engasjementer. Han forsøkte å tjene penger på sin kjendisstatus ved å gjøre en formue i næringslivet.{{Sfn|Fisher|s=284–85}} Blant de foretakene han håpet å fremme var et tobakksselskap,{{Sfn|Huntford|s=351–52}} et opplegg for å selge [[frimerke]]r med «King Edward VII Land» (basert på Shackletons utvelgelse som antarktis' postmester av newzealandske myndigheter) til samlere,{{Sfn|Huntford|s=312}} og utviklingen av en ungarsk [[gruve]]konsesjon i nærheten av byen [[Baia Mare|Nagybanya]] (nå en del av [[Romania]]) som han hadde kjøpt.{{Sfn|Huntford|s=323–26}}

Ingen av disse foretaken blomstret, og hans viktigste inntektskilde var inntektene fra foretdragsturnéene. Selv om han i september 1910, like etter at han flyttet med familien til [[Sheringham]] i [[Norfolk]], skrev til sin kone: «jeg skal aldri dra sørover igjen og jeg har tenkt gjennom alt og min plass er hjemme nå»,{{Efn|name=sitat9}} gikk han fremdeles med tanker om en ny ekspedisjon sørover.{{Sfn|Fisher|s=284–85}} Han hadde vært i diskusjoner med [[Douglas Mawson]] om en vitenskapelig ekspedisjon til kysten av Antarktis, mellom [[Kapp Adare]] og [[Gaussberg]], og han hadde skrevet til Royal Geographical Society om dette i februar 1910.{{Efn|name=Mawson's expedition}}{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=298}}

Ethvert fremtidig forsøk av Shackleton på å nå Sørpolen var avhengig av resultatene fra Scotts [[Terra Nova-ekspedisjonen|Terra Nova-ekspedisjon]], som dro fra [[Cardiff]] i juli 1910. Våren 1912 ble verden klar over at polpunktet hadde blitt nådd av Roald Amundsen og hans mannskap. Skjebnen til Scotts ekspedisjon var enda ikke kjent. Shackleton vende tankene sine mot et prosjekt som tidligere hadde blitt offentliggjort, men senere forlatt, av den skotske oppdageren [[William Bruce]] – en ekspedisjon som skulle krysse hele kontinentet fra hav til hav, med utgangspunkt ved [[Weddellhavet]] via polpunktet og ut til McMurdo-sundet.

Bruce, som ikke hadde lyktes i å skaffe nok finansiell støtte, var glad for at Shackleton skulle overta hans planer,{{Sfn|Huntford|s=367}} som lignet de som ble fulgt av den tyske oppdageren [[Wilhelm Filchner]]. Filchner hadde forlatt [[Bremerhaven]] i mai 1911, og i desember 1912 kom nyheten om at ekspedisjonen var mislykket.{{Efn|name=Filchner's expedition}}{{Sfn|Huntford|s=367}} Den transkontinentale ferden var, i Shackletons ord, «et stort stykke antarktisk reise» som gjenstod, og som nå lå åpen for ham.{{Sfn|Shackleton, ''South'' | loc=forord, s. xii–xv}}