Redigerer Erling Dekke Næss (avsnitt)

== Etableringen av Næss gruppen ==
Etter å ha sluttet i ''Nortraship'' etablerte Næss sammen med Ragnvald Jacobsen i november 1946 firmaet ''Næss, Mejlænder & Co. Inc.'' i New York med en aksjekapital på $&thinsp;{{formatnum:50000}}. De etablerte raskt to firma i Panama, ''Nortuna Shipping Company Inc.'' og ''Norness Shipping Company Inc''. Næss klarte å ordne finansiering fra ''J. P. Morgan & Co.'', denne banken skulle bli en sterk støttespiller i gruppens vekst. ''Nortuna'' kjøpte 4 gamle amerikanske tørrlasteskip og to {{formatnum:11500}}&nbsp;DWT linjeskip ble kontrahert fra ''Mitsubishi Shipbuilding & Enginering'' i [[Tokyo]], for å bygges ved deres skipsverft i [[Yokohama]]. Næss besøkte Japan første gang i 1949, landet var fremdeles okkupert av amerikanske styrker og kontraheringen var den første fra en utlending etter krigen. I de påfølgende årene kom japanske skipsverft til å levere om lag 30 skip til Næss. De to første ble døpt ''Sagura'' og ''Yama'', det siste skipet ble solgt rett etter overlevering siden markedet var dårlig. Det viste seg å være et stort feiltak da Koreakrigen brøt ut og behovet for skip steg kraftig.

Etter å ha solgt de fire gamle tørrlasteskipene avviklet Næss ''Nortuna Shipping'' og konsentrerte seg om ''Norness Shipping''. Etter en treg start begynte han å bruke ''Contract of Affreightment'' i en avtale sluttet i 1954 med ''American Independent Oil Company'', fra San Francisco. Kontrakten stipulerte at en gitt mengde olje skulle skipes til [[Houston]], Texas fra [[Den persiske gulf]]. Kontraktens form ga Næss rom for å arrangere de best mulige betingelser for å transportere oljen, både for han selv og for oljeselskapet. Vilkårene i kontrakten var en liten sensasjon og Næss ble invitert til lunch i ''The Petroleum Club'' i Houston for å orientere om den.

Etter Koreakrigen gikk fraktmarkedet igjen ned, men som økonom og reder med lang erfaring var Næss sikker på at markedet igjen ville stige. Dersom en tok et langsiktig perspektiv, som 15 år så ville svingningene balanseres ut og skip på langsiktige charter ville levere et overskudd. For å realisere denne ideen organiserte Næss de såkalte "Naess Scheme Charters", hvor han tok andre rederes skip på langsiktige charter. Hensikten bak var samling av ressurser; hver av deltakerne ville gjøre hva han var best til. Rederne som leverte tonnasjen ville finansiere, bygge og drive fartøyene, mens Næss som befrakter ville gjøre sitt beste for å skaffe fartøyene beskjeftigelse. Fra 1954 ble totalt ti fartøy chartret av ''Scandinavian American Shipping Company'' (eiet 57&nbsp;% av ''Norness Shipping''/43&nbsp;% av  familien Rockefeller) på ''Naess Scheme Charters'', fra velkjente skandinaviske rederier, blant dem ''A.P. Møller''. Næss teori så ut til å slå til, selv om chartrene i noen år gikk med tap så sørget stigningen i markedet fra 1967 for at de 15 år lange avtalene endte med et solid overskudd.