Redigerer Enteogen (avsnitt)

== «Enteogen» i klassisk mytologi og kultus ==
Selv om enteogener er tabu i kristne og islamske samfunn, er deres allestedsnærværelse og framtredende stilling i andre kulturers åndelige skikker uomgjengelig. Enteogenet, «ånden behøver for eksempel ikke være kjemisk, slik tilfellet er med eføyen og oliventreet: men like fullt ble guden opplevd å befinne seg inni dem. Å være besatt av den trengte heller ikke oppfattes som noe skadelig, som nedsløvet, hallusinerende eller fylt av vrangforestillinger; isteden kunne man kanskje se det som en invitasjon til bekjentskap eller et annet gode gudens ånd hadde å tilby.» (Ruck og Staples)

=== Indo-europeernes Soma ===
De fleste velkjente moderne eksemplene, slik som peyote, [[fleinsopp]] og andre psykoaktive sopper og morning glory, er fra innfødte kulturer i Amerika. Det har imidlertid også vært foreslått at enteogener spilte en viktig rolle i de gamle indoeuropeiske kulturer, for eksempel gjennom innlemmelse i de rituelle tilberedninger av Soma, den «pressede juice» som er emne for Bok 9 i [[Rig Veda]]. Soma ble rituelt tilberedet og drukket av prester og innvidde og inspirerte en lovsang i ''Rig Veda'' som sammenfatter et enteogens iboende natur:
:«Storartet ved Lov! erklærer Lov, taler i sannhet, sannferdig i dine arbeider, bekjentgjør tro, Kong Soma!… O [Soma] Pavāmana, putt meg i den dødløse, uråtnende verden der lyset fra himmelen et tent, og evigvarende glans skinner… Gjør meg udødelig i den verden der glede og henrykkelse, der fryd og lykksalighet forenes…»

[[Kykeon]] som kom forut for innvielsen til de eleusinske mysterier er et annet enteogen som har blitt undersøkt (før ordet ''enteogen'' ble lagd) av Carl Kerenyí i ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter.'' Andre enteogener i det historiske Nære Østen og Egeerhavet inkluderer valmuen, Datura, den uidentifiserte «lotus» som lotuseterne spiste i [[Odysseen]] og [[Narcissus]].

=== Fra fluesopp til vindruer ===
Ifølge Ruck, Eyan, og Staples var det kjennskapen til den viltvoksende fluesoppen (''[[Rød fluesopp]]'') som var det velkjente sjamanske enteogenet som indoeuropeerne hadde med seg. Den kunne ikke dyrkes, så den måtte bli funnet, noe som passet godt for en nomadisk livsstil. Da de nådde den kaukasiske verden og Egeerhavet, møtte indoeuropeerne på [[vin]]en, [[Dionysos]] sitt enteogen som han hadde hatt med seg fra sitt fødested i det mytiske [[Nysa]] da han returnerte for å hevde sin olympiske fødselsrett. De indoeuropeiske proto-grekerne «gjenkjente det som Zevs’ enteogen, og deres egne sjamanske skikker, Amanitaen og den ‘pressede juicen’ av Soma – men nå bedre siden den ikke lenger var uforutsigelig og vill, slik den ble funnet hos [[hyperborea|hyperboreerne]]: som det høvet seg deres egen innpasning i den [[agrarkultur|agrare]] levemåte var enteogenet nå en vekst som kunne dyrkes» (Ruck og Staples).

=== Ambrosia ===
[[Robert Graves]] hevder i sitt forord til ''The Greek Myths'' at de forskjellige pre-hellenistiske stammers ambrosia var Amanita og muligens soppen den psilocybininneholdende Panaeolussoppen. Amanita var guddommelig fôr ifølge Ruck og Staples, ikke noe man kunne nyte av eller bekymringsløst smake av, noe som ikke skulle vanhelliges. Det var mat for gudene, deres [[ambrosia]], og det var et bindeledd mellom de to verdener. Det blir sagt at [[Tantalos]] sin forbrytelse var at han inviterte vanlige dødelige til å ta del av hans ambrosia.

=== Frukten fra kunnskapens tre ===
Selv i kulturer der de blir akseptert, har uriktig bruk av enteogener av uautoriserte eller uinnvidde medført skjensel, forvisning, endog døden. Utvisningen av Adam og Eva fra [[Edens hage]] kan forstås som en [[parabel]] om et enteogen som blir misbrukt, for frukten fra [[kunnskapens tre]] er ved selve sin natur klart innenfor det som betegnes av «enteogen», et poeng [[Gud]] også gjør helt klart for dem:

:«Herren Gud sa: ‘Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!’
:Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av.
:Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.
:::''Første Mosebok'' 3,22-24.<ref>[http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=GEN&chapter=3 ''Første Mosebok'' 3,22-24] {{Wayback|url=http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=GEN&chapter=3 |date=20050313184710 }} fra [[Det Norske Bibelselskap]]</ref>

=== Sumerisk mytologi ===
Enteogenet bringer ganske visst gudliknende krefter i mange tradisjonelle fortellinger, deriblant udødelighet. At [[Gilgamesj]] mislyktes i sitt forehavende om å bringe tilbake fra undet havet planten som ga udødelighet, lærer oss at den lykksalige tilstand ikke kan erverves ved tvang eller list: da Gilgamesj lå på bredden, utmattet etter sin heltemodige innsats, kom [[slange (symbolisme)|slangen]] og åt planten.

=== Gresk mytologi ===
Et annet forsøk på å kullkaste den naturlige orden blir fortalt i en (ifølge enkelte) merkelig omdannet myte, der de naturlige rollene har blitt ombyttet for å passe inn i et hellenistisk verdensbilde. Alexandrineren [[Apollodoros]] gjenforteller hvordan [[Gaia (mytologi)|Gaia]] (som staves «Ge» i det følgende avsnittet), selveste Moder Jord, har gitt støtte til [[Titan (mytologi)|titanene]] i deres kamp med de olympiske inntrengerne. Kjempene har blitt overvunnet:

:«Da Ge hørte ord om det, forsøkte hun å finne en droge som ville forhindre deres ødeleggelse selv ved menneskers hånd. Men Zevs hindret tilsynekomsten av [[Eos]] (Morgengryet), [[Selene]] (Månen) og [[Helios (mytologi)|Helios]] (Sola) og hakket opp drogen selv før Ge kunne finne den.»

:::: – Apollodoros 1,34-38.