Redigerer English Electric Canberra (avsnitt)

===USA===
[[Image:Hardtack I Poplar 001.jpg|miniatyr|En B-57B Canberra filmer prøvesprengingen ''Hardtack Poplar'' 12. juli 1958.]]
[[Image:Martin B-57G.jpg|miniatyr|Martin B-57G Canberra]]
Da [[Koreakrigen]] brøt ut var USA i desperat behov for et moderne taktiskt bombefly. De [[Douglas A-26 Invader|B-26 Invader]] som fram til da fylte den rollen, viste seg umoderne og ineffektive. I september 1950 startet [[US Air Force|USAs flyvåpen]] en utredning hvor English Electric Canberra og kanadiske [[Avro Canada CF-100 Canuck|CF-100 Canuck]] ble sammenliknet med innenlandske konstruksjoner som [[North American B-45 Tornado|B-45 Tornado]] og [[North American AJ Savage|AJ&nbsp;Savage]]. Canberra ble fløyet over fra Storbritannia, hvilket var første gang et jetdrevet fly fløy non-stop over [[Atlanterhavet]]. Det var også den raskeste atlanterhavsflyvning som var foretatt hittil, gjennomført på 4 timer og 37 minutter. Mange ble overrasket over at Canberra vant uttakingen, men det er trolig at flyvåpenet ble overbevist allerede i august da de fikk Canberra demonstrert i [[Warrington]] i England. Den britiske produksjonen var allerede anstrengt, og for å få øket politisk støtte for kjøpet av en utenlandsk modell, ble det bestemt at de amerikanske flyene skulle bygges på lisens av Glenn L. Martin Company. De fikk også andre motorer, [[Wright J65|Wright&nbsp;J65]], som ble bygget på lisens basert på [[Armstrong Siddeley Sapphire (jetmotor)|Armstrong Siddeley Sapphire]]. Den første amerikanskbygde Canberra fløy 20. juli 1953 og ble levert til flyvåpenet i august. Da våpenstillstand trådde i kraft, var bare åtte fly ferdigbygget. De resterende 67 flyene i første batch ble i stedet bygget som speiderfly.

Da behovet ikke lenger var like akutt, passet Glenn Martin på å utvikle en ny versjon, mer tilpasset  amerikanske behov. Den største forskjellen var en [[førerkabin]] i tandem hvor navigatøren satt bak piloten i stedet for ved siden av hverandre. Andre forandringer var utvendig bevæpning, maskingevær i vingene (senere byttet mot [[automatkanon]]er), roterende bombeluke, nye luftbremser og radarbombesikte. Den nye versjonen fikk betegnelsen B-57B. Totalt ble det bygget 403 Canberra i fem ulike versjoner av Glenn Martin.

Under [[Vietnamkrigen]] benyttet USA Canberra i kamp for første gang. To divisjoner ble basert i [[Biên Hoà]] i august 1964. De led snart tap – ikke i luften, men på bakken. Først kolliderte to fly, hvorav det ene ble et totalhavari. I november ble fem ødelagt og femten skadet i et [[Granat|granatangrep]] av [[FNL]]. Det første kampoppdraget ble fløyet 19. februar 1965, og det første oppdraget i [[Viet Nam|Nord-Vietnam]] 2. mars som en del av [[operasjon Rolling Thunder]]. For å jage lastebilkonvoier på [[Ho Chi Minh|Ho Chi Min-veien]], ble 16 Canberra modernisert med ny radar, [[varmekamera]], [[lysforsterker]] og [[laser]] for å kunne brukes på Paveveien B-57G. Den viste seg ikke å være like effektiv som [[Lockheed C-130 Hercules#Amerikanske forsvarsmaktens spesialversjoner|AC-130 Spectre]] og ble trukket tilbake fra [[Thailand]] i mai 1972.