Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Oljeeventyret===
[[Fil:Aker H3 platforms under construction at Akers mekaniske.jpg|mini|Aker H3-platformer under bygging ved [[Akers mekaniske verksted]] mellom 1970 og 1975 i Pipervika i Oslo. {{byline|Henrik Ørsted}}]]

Selv om det ble funnet naturgass utenfor sørøstkysten av Storbritannia, var norske myndigheter i utgangspunktet lite interessert i oljeutvinning. Blant annet hadde [[Norges geologiske undersøkelse]] slått fast at hverken olje eller kull fantes i den norske delen av [[Nordsjøen]]. En annen ting var at statsorganene heller ikke hadde noe kompetanse innenfor dette feltet.<ref name="RBR9598">{{ Kilde bok | forfatter = Retzer, Berit Ruud | utgivelsesår = 1999 | tittel = Jens Evensen: makten, myten og mennesket: en uautorisert biografi | isbn = 8299506808 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = bbg forl. |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060303033 | side =95-98 }}</ref>

[[Phillips Petroleum Company]] henvendte seg til norske myndigheter om tillatelse til å gjøre seismiske undersøkelser i Nordsjøen. På grunn av interessen som ble vist, ble ekspedisjonssjef i [[utenriksdepartementet]] [[Jens Evensen]] (1917–2004) i november 1963 utnevnt av [[Einar Gerhardsen]] (1897–1987) til formann i det såkalte ''Kontinentalsokkelutvalget''.<ref name="RBR9598"/> Ved Kongelig resolusjon i 1963 proklamerte Norge overherredømme over kontinentalsokkelen, etterfulgt av en lov som fastslo at retten til undersjøiske forekomster tilhører staten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Retzer, Berit Ruud | utgivelsesår = 1999 | tittel = Jens Evensen: makten, myten og mennesket: en uautorisert biografi | isbn = 8299506808 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = bbg forl. |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060303033 | side =99-100 }}</ref>

Leteboringer startet i 1966 og fortsatte i flere år uten resultater. Oljeselskapene begynte etterhvert å miste håpet om at det kunne være drivverdige forekomster.<ref>{{Kilde www | forfatter=John Gustavsen | url=http://www.bt.no/meninger/kronikk/Mysteriet-Jens-Evensen-1794700.html | tittel=Mysteriet Jens Evensen | besøksdato=9. mai 2016 | utgiver=Bergens tidende | arkiv_url= |arkivdato=17. februar 2006 }}</ref>

I desember 1969 ble det første drivverdige funn gjort av «Ocean Viking». Dette var den 38. leteboringen som ble foretatt, og feltet skulle senere bli kjent som [[Ekofiskfeltet]]. Feltet var så stort at flere oljeselskaper viste sterk interesse for utvinning. I 2023 er det fortsatt drift på Ekofiskfeltet.

Da oljealderen begynte, innså alle at dette ville gi store inntekter, men samtidig kreve omstilling av industrien. Politisk var det enighet om at landets økonomi ikke skulle bli for avhengig av oljeinntekter. En ønsket også at oljenæringen skulle gi langsiktige inntekter. Det ble derfor tidlig satt mål om et moderat tempo i utvinningen.

Det statlige oljeselskapet [[Statoil]] ble etablert i 1972, samme år ble også [[Oljedirektoratet]] etablert i Stavanger. En viktig oppgave for Oljedirektoratet var å fordele konsesjoner for oljefeltene. Både Statoil og andre private selskaper delte på konsesjonene. De norske oljeselskapene var, foruten Statoil, Norsk Hydro og [[Saga Petroleum]].

De største oljefeltene i dag er [[Statfjordfeltet]], [[Ekofiskfeltet]], [[Osebergfeltet]], [[Gullfaksfeltet]], [[Snorrefeltet]] og [[Trollfeltet]]. Totalt er det rundt 50 store og små felt i produksjon eller under utbygging. Den norske oljeproduksjonen hadde sin topp i 2000 og har siden vist en nedadgående trend. Samtidig har gassproduksjonen vært økende.