Redigerer Elektrisk strøm (avsnitt)

===Kirchhoffs strømlov===
[[Fil:Stromknoten.svg|mini|Fem strømmer inn mot et knutepunkt. De fem ledningene er deler av et større nettverk der forskjellige kretselementer kan inngå.]]

Figuren demonstrerer en regel som gjelder for elektriske kretser kjent som [[Kirchhoffs lover|Kirchhoffs strømlov]], nemlig at summen av all strøm inn mot et knutepunkt er lik null. Altså gjelder det for kretsen til høyre at ''I<sub>1</sub>+I<sub>2</sub>+I<sub>3</sub>+I<sub>4</sub>+I<sub>5</sub> = 0''. Definisjonen på et knutepunkt er at tre eller flere ledninger møtes. Kirchhoffs strømlov skrives generelt slik:

:<math> \sum_k I_k = 0</math>

Denne loven er oppkalt etter den tyske fysikeren [[Gustav Robert Kirchhoff]] ([[1824]]–[[1887]]). Den er basert på bevaring av elektriske ladninger. I et knutepunkt kan ikke noe ladning bli akkumulert: all ladning som kommer inn mot knutepunktet, per tidsenhet, vil være lik ladningene ut, og ladning per tidsenhet er det samme som strøm. Gir en alle strømmer inn mot et knutepunkt positivt fortegn og alle strømmer ut negativt fortegn, vil den algebraiske summen være lik null.<ref name=YL887>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 887.]]</ref>

[[Fil:1-1111 T-Stueck kupfer typ 5130.jpg|mini|T-avgreining for vannrør. Vannstrømmen inn i et av rørene må være lik vannstrømmen ut av de to andre rørene. Dette er en hydraulisk analogi til [[Kirchhoffs lover|Kirchhoffs strømmlov]].{{byline|Torsten Bätge}}]]

Kirchhoffs strømlov har sin analogi til en hydraulisk krets. Anta at en har en vannrør med en T-avgreining. Den samme volumstrømmen som kommer inn et av tilknytningspunktene må nødvendigvis komme ut av de to andre.<ref name=YL887/>

Denne loven sammen med flere andre brukes for å analysere elektriske kretser. En grunnlegende regel er at det må være en sluttet krets for at det skal kunne gå en strøm. Dessuten kan ikke noe ladning «forsvinne» ut av en krets.