Redigerer Elektrisk spenning (avsnitt)

==Elektriske kretser==
===Sammenheng mellom strøm og spenning===
{{main|Ohms lov}}

Strømtettheten ''J'' som går i en elektrisk leder avhenger av styrken av det elektriske feltet ''E'' og materialegenskapene til lederen. Denne sammenhengen er for mange stoffer meget komplisert, men for elektriske ledere, som oftest er metaller som aluminium og kobber, er den tilnærmet lineær. Det er derfor praktisk å definere en elektrisk materialkonstant som sier noe om forholdet mellom de to størrelsene. Denne størrelsen kalles [[resistivitet]] med symbolet  ''ρ'' og defineres slik:<ref name=YL853>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 853]]</ref>

:<math> \rho = {E \over J} \,</math>

altså at resistivitet for et gitt materiale er slik at desto høyere den er, desto større elektrisk feltstyrke må til for å øke strømtettheten. Resistivitet har enheten (V/m)/(A/m<sup>2</sup>) = Vm/A.<ref name=YL853/> Av naturlige årsaker er det et sterkt ønske for en elektrisk leder at den skal ha så liten resistivitet som mulig.

[[Fil:Condutor x.png|mini|Det elektriske feltet som setts opp gjennom ledere når de tilknyttes terminalene på en spenningskilde følger lederen aksielt. Dette gjelder uavhengig av lederens krumninger. Så lenge det er den minste motstand i lederen vil spenningen ved ''b'', altså ''V<sub>b</sub>'' være mindre enn ved ''a'', altså ''V<sub>a</sub>''.]]

For å utlede noen sammenhenger mellom elektrisk felt og strøm, forutsettes det at en gitt leder er uniform slik at [[diameter]] og dermed tverrsnitt er ''A'' over hele dens lengde, dessuten at ''ρ'' er konstant gjennom hele lederen. Videre setter en at spenningen som virker mellom lederens begynnelse og slutt er ''U<sub>ab</sub>'', der positiv terminal er ved starten og negativ ved enden. Dermed vil spenningen i henhold til den [[Strømretning|klassiske strømretningen]] gå fra positiv til negativ terminal, altså samme retning som det elektriske feltet. Ved at den elektriske feltstyrken ''E'' forutsettes kjent vil spenningen ved terminalene være gitt av:

:<math> U_{ab} = EL \,</math>

der ''L'' er lederens lengde.<ref name=YL853/>

[[Fil:Resistividad electrica.png|mini|Del av en elektrisk leder med resistiviteten ''ρ'', tverrsnitt ''A'', lengde ''L'' og som fører en strøm ''I''. Der forholdet mellom de tre første parametrene gir den totale resistansen for lederen.]]

Denne sammenhengen gjelder for et uniformt elektrisk felt. Her forutsettes det som nevnt at lederen er homogen slik at resistiviteten er lik gjennom hele lederen, dessuten at diameteren er konstant. Med disse betingelsene vil elektrisk feltstyrke være lik gjennom hele lederen, dessuten vil også strømtettheten være helt lik i alle tverrsnitt av lederen.<ref>[[#F|Sigurd Stensholdt (1974), s. 84]]</ref> Videre er strømmen ''I'' gitt av ''I = JA'', altså strømtettheten multiplisert med ledertverrsnittet. Om disse to uttrykkene løses for henholdsvis ''E'' og ''J'', kan formelen over for resistivitet uttrykkes slik:<ref name=YL853/>

:<math> {U_{ab} \over l} = {\rho I \over A} \, \text{ eller } \, U_{ab} = {\rho l \over A} I</math>

Resistans defineres ved hjelp av resistiviteten ''R = ρl/A'', som er en praktisk størrelse når lederen har homogen resistivitet, tverrsnittsarealet er konstant og lengden er gitt. I praksis er dette ofte tilfelle med de ledere som brukes i elektriske kretser. Ligningen over får da den kjente formen om en erstatter brøken med sammenhengen for resistans:<ref name=YL853/>

:<math> U_{ab} = RI</math>

altså at spenningsfallet over lederen er lik produktet av resistans og strøm. Denne sammenheng kalles Ohms lov etter den tyske matematikeren og fysikeren [[Georg Simon Ohm]] (1789 – 1854). Sammenhengen gjelder kun eksakt der ledermaterialet har en tilnærmet konstant resistans.<ref name=YL853/>

Den ideelle leder har null motstand, noe som kan oppnås med [[superledere]]. Superledere slik som en kjenner dem i dag har imidlertid krav til svært lave omgivelsestemperaturer. Dette gjør bruk av superledere kostbart og vanskelig. Metaller som aluminium og kobber er gode ledere, og har god ledningsevne også ved høye temperaturer. Ved valg av slike metaller kan diameteren til lederne gjøres mindre og kostnadene reduseres.

===Indre motstand===
[[Fil:BalakovoNPP tb.jpg|mini|Dekslene til en generator i [[Balakovo kjernekraftverk]] i Russland er fjernet. En kan se deler av viklingene i statoren, og et rørsystem med kjølevann for å fjerne tapsvarme i viklingene. Varmen utvikles på grunn av indre motstand i viklingene.{{byline|Alexander Seetenky}}]]

I avsnittet lenger opp ble resistans forklart som en egenskap som er tilstede ved praktisk talt alle elektriske ledere. Resistans er også tilstede inne i en spenningskilde, slik at ladningene som drives av ems mister energi også inne i spenningskilden. Dermed er det ikke den samme spenningen på terminalene som ems. Denne resistensen gis ofte symbolet ''r'' og kalles [[indre motstand]] eller indre resistans. Om den indre resistansen er konstant og uavhengig av strømmen kan forholdet mellom klemmespenningen (spenningen på terminalene) og ems uttrykkes slik:<ref name=YL859>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 859]]</ref>

:<math> U_{ab} = \mathcal{E} - Ir</math>

der ''I'' er strømmen som går ut av spenningskilden og de andre størrelsene er de samme som før. Ut fra dette ser en at spenningen over terminalene til spenningskilden vil falle lineært med strømmen, eller belastningen som en sier. Dermed er det bare i ubelastet tilstand at ems er lik klemmespenning ''U<sub>ab</sub>''. Spenningen i ubelastet tilstand er det også vanlig å kalle for ''tomgangsspenningen''. I likhet med at motstanden i ledere fører til oppvarming og avgivelse av energi, skjer det samme i spenningskilden. Som en konsekvens av dette må en stor generator tilføres store mengder kjøleluftluft eller kjølevann for at ikke temperaturen skal bli skadelig høy.<ref>[[#EM|A. E. Fitzgerald (1992), s. 577-578]]</ref>

For en spenningskilde som er tilknyttet en ekstern krets vil klemmespenningen ''U<sub>ab</sub>'' være lik spenningsfallet i den ytre kretsen, altså ''U<sub>ab</sub> = IR''. Ligningen over kan da kombineres med denne slik at en får sammenhengen:

:<math> \mathcal{E} - Ir = IR </math>

Der leddet på venstre side er klemmespenningen til spenningskilden og ''R'' representerer summen av all resistans i den ytre kretsen.

I en elektrisk krets kan det være mer enn én spenningskilde. Om størrelsen av disse og andre kretselementer er innenfor visse verdier, samt polaritet og tilkoblinger er spesielt valgt, kan det hende at bare en av kildene leverer effekt. Tilfellet kan være så enkelt at kretsen kun består av to spenningskilder der positive og negative terminaler på begge kildene er koblet sammen. I en situasjon som dette vil det gå effekt til den spenningskilden som har høyest ems til den som har lavest. Et praktisk tilfelle der dette skjer er [[generator]] i en bil som leverer strøm til bilens batteri (akkumulator). Da blir ligningen over slik:<ref name=YL865>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 865]]</ref>

:<math> U_{ab} = \mathcal{E} + Ir </math>

Der ''U<sub>ab</sub>'' er spenningen mellom batteriets terminaler. Alt etter hvor stor ''U<sub>ab</sub>'' er, vil batteriet ta imot mye eller lite energi i tiden dette skjer. Energien som batteriet mottar konverteres til kjemisk energi. Effekten levert til batteriet som omformes til kjemisk energi er gitt av ''P = εI''.<ref name=YL865/>

Leddet ''Ir'' er som før størrelsen av spenningsfallet inne i batteriet, men nå er det nødvendig at ''U<sub>ab</sub>'' er større enn batteriets ems pluss dette spenningsfallet. Når et batteri blir ladet opp på denne måten vil indre motstand ''r'' føre til varmeutvikling som ledes ut til omgivelsene.<ref name=YL865/>

===Spenning og strøm i en enkel seriekrets===
[[Fil:Basic electric circuit with potentials.jpg|mini|Potensial rundt en krets med en spenningskilde med 12 V og indre motstand 3 Ω. Samlet motstand i kretsen er 8 Ω. Ohms lov gir strømmen som går i kretsen ''I = U/(r+R)'' = 12 V/(3 Ω+5 Ω) = 1,5 A. Koordinatsystemet nedenfor kretsen viser hvordan potensialene fordeler seg i kretsens utstrekning.]]

[[Fil:Resistor.jpg|mini|En resistor i en elektronisk krets. Fargeringene er symboler som forteller om resistorens verdi og nøyaktighet. Denne har en resistans på 330 Ω med feilmargin på 5 %.]]

En ladning som beveger seg hele veien rundt en sluttet krets vil ha en netto forandring av potensiell energi på null. Dermed vil også summen av potensialdifferansene eller spenningene være lik null. Dette er kjent som [[Kirchhoffs lover|Kirchhoffs spenningslov]]. Dette kan en også se av ligningen som ble vist i forrige avsnitt, som ved å flytte alle leddene over på den ene siden av likhetstegnet gir:

:<math> 0 = \mathcal{E} - Ir - IR </math>

<math> \mathcal{E}</math> som representerer ems har positivt fortegn, mens indre motstand som gir spenningsfallet ''Ir'' og spenningsfallet i den eksterne kretsen ''IR'', begge gir spenningsfall som får negativt fortegn. Figuren til høyre viser hvordan potensialene rundt en enkel elektrisk krets varierer. Spenningskilden som kan være et batteri er representert med et stiplet rektangel, og inneholder både ems og indre motstand. Koordinatsystemet under kretsen viser potensialøkninger og potensialfall som funksjon av kretsens utstrekning. Spenningskilden gir en økning fra null til 12 V, den indre motstanden ''r'' gir et potensialfall på -4,5 V og den eksterne motstanden ''R'' gir et fall på -7,5 V. Summen av spenningsfallene er altså 0 V, som er vist i koordinatsystemet ved at spenningen ved kretsens begynnelse og slutt er 0 V.

Den eksterne motstanden kan enten være en resistans i form av et kretselement (for eksempel en resistor eller en lyspære) eller et uttrykk for kretsens samlede motstand. Elektroniske kretser har typisk resistorer med betydelig høyere motstand enn selve lederne som binder dem sammen, dessuten er ofte lederne meget korte. Det er derfor praktisk å kun fokusere på resistorenes motstand, mens ledermotstanden neglisjeres.

I elektriske kretser kan komponentene ha betydelig mer kompliserte relasjoner mellom strøm og spenningen enn i dette enkle eksemplet. Om for eksempel en [[diode]] erstatter resistoren i kretsen er fremdeles ligningen over gyldig, men siden ''R'' i dioden ikke er lineær kan ikke forholdet mellom strøm og spenning løses som en algebraisk ligning. [[Numerisk analyse|Numeriske metoder]] må da tas i bruk. Et annet forhold som gjør slike kretser mer kompliserte enn en får inntrykk av her, er at den indre motstanden ''r'' nødvendigvis ikke er konstant, heller ikke ems behøver å være konstant. I et vanlig lommelyktbatteri vil som eksempel ems være konstant gjennom batteriets levetid, men ''r'' øke svært mye mot slutten av levetiden. Allikevel gir ligningen og sammenhengen som er beskrevet her gode tilnærmelser for beregninger.<ref>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 862-863]]</ref>

===Spenning og strøm i sammensatte kretser===
[[Fil:Resistors in series.svg|mini|En mengde ''n'' seriekoblede resistorer i en elektrisk krets der de runde endepunktene kan tilknyttes terminalene til en spenningskilde. Eventuelt kan endene tilknyttes et måleinstrument som måler motstand, det som kalles for et ohmmeter. Terminalene her kalles henholdsvis ''a'' og ''b''.]]

Resistorer finnes i svært mange forskjellige kretser innenfor elektronikk og andre elektriske kretser. De kan brukes for å begrense eller dele opp strømmer, eller for å redusere eller dele opp spenninger. Det kan være snakk om motstander i forbindelse med elektriske ovner for varmeavgivelse, eller elektriske ledninger der varmeavgivelse er uønsket. Juletrebelysning er et tilfelle med såkalte ''seriekoblede'' lyspærer, som i kretsanalysen betraktes som seriekoblede resistorer. Det en ofte ønsker å finne ut av ved analyse av slike kretser er hvordan strøm og spenning fordeler seg i kretsen. Analyse av elektriske kretser kan være så komplisert at bare numeriske dataprogrammer kan gjøre beregningene, spesielt om det er andre kretselementer enn resistans tilstede. Uansett vil teknikkene som gjelder for resistorer ofte kunne brukes på slike mer kompliserte kretser.<ref name=YL8812>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 881-882]]</ref>

Illustrasjonen til høyre viser tilfellet med seriekoble resistorer fremstilt med symboler. En mye brukt teknikk går ut på å finne den ekvivalente resistoren som kan erstatte alle i en krets. Dette må gjøres slik at strøm og spenning blir den samme, altså at spenning over terminalene i tegningene blir like, samtidig som også strømmen inn og ut av terminalene skal bli lik. Matematisk kan dette uttrykkes:<ref name=YL882>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 882]]</ref>

:<math> U_{ab} = IR_{ekv} \ eller \ R_{ekv} = {U_{ab} \over I}</math>

''U<sub>ab</sub>'' er spenningen over terminalene, ''I'' er strømmen inn eller ut av terminalene og ''R<sub>ekv</sub>'' er den omtalte ekvivalente resistansen.

For de seriekoblede resistorene vil strømmen være den samme gjennom den. Strømmen blir ikke borte eller «brukt opp» i kretsen. Spenningen mellom terminalene i begynnelsen og slutten av seriekoblingen må være fordelt mellom alle resistorene. Et uttrykk for spenningen over hver av motstandene vil se slik ut:

:<math> U_1 = IR_1 \ , \ U_2 = IR_2 \ og \ U_n = IR_n</math>

Om motstandene er forskjellige vil også spenningen over hver av dem være ulik, men summen av alle spenningsfallene til sammen må være lik ''U<sub>ab</sub>''. Dermed kan en sette:

:<math> U_{ab} = U_1 + U_2 + ... + U_n = I (R_1 + R_2 + ... + R_n)</math>

som videre kan divideres med ''I'' på begge sider:

:<math> {U_{ab} \over I} = R_1 + R_2 + ... + R_n</math>

Uttrykket ''U<sub>ab</sub>/I'' ble satt til å være selve definisjonen av ekvivalent resistans, dermed kan en sette:<ref name=YL882/>

:<math> R_{ekv} = R_1 + R_2 + ... + R_n</math>

Som er formelen for ekvivalent resistans for seriekoblede resistorer. Ønsker en å finne spenningen over en spesiell motstand kan en dividere spenningen over terminalene ''U<sub>ab</sub>'' på ekvivalent resistans ''R<sub>ekv</sub>''. Dermed har en funnet strømmen som går gjennom alle resistorene, denne multipliseres så med den motstanden en ønsker å finne spenningen over.

[[Fil:Resistors in parallel.svg|mini|En mengde ''n'' parallellkoblede resistorer i en elektrisk krets der de runde endepunktene kan tilknyttes terminalene til en spenningskilde eller et ohmmeter. Terminalene kalles igjen for ''a'' og ''b''.]]

For de parallellkoblede resistorene i figuren til høyre vil strømmen gjennom hver av dem være forskjellig om størrelsen av dem er forskjellig. Derimot er spenningen den samme over hver av enhetene, dermed kan en uttrykke strøm gjennom hver av dem slik:<ref name=YL883>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 883]]</ref>

:<math> U_1 = {U_{ab} \over R_1} \ , \ U_2 = {U_{ab} \over R_2} \ og \ U_n = {U_{ab} \over R_n} </math>

Videre må summen av strømmen gjennom hver av dem være den samme, dermed:

:<math> I_1 = I_1 + I_2 +...+ I_n = U_{ab} {{1 \over R_1} + U_{ab}{1 \over R_2} + ... + U_{ab}{1 \over R_n}} </math>

av dette kan en ordne uttrykket slik:

:<math> {I \over U_{ab}} = {1 \over R_1}+ {1 \over R_2}+...+ {1 \over R_n} </math>

''I/U<sub>ekv</sub>'' er det samme som ''1/R<sub>ekv</sub>'' og dermed kan en sette at:

:<math> {1 \over R_{ekv}} = {1 \over R_1}+ {1 \over R_2}+...+ {1 \over R_n} </math>

som er den generelle formelen for ekvivalent resistans for resistorer i parallell.<ref name=YL883/> Om en ønsker å finne strømmen gjennom én av resistorene brukes formelen over til å finne ekvivalent motstand, deretter kan en finne spenningen over ''a'' og ''b''. Ved hjelp av spenningen brukes så Ohms lov til å finne strømmen gjennom den aktuelle resistoren.

===Energi og effekt i en krets===

[[Fil:Electric load animation 2.gif|mini|upright=0.6|Animasjon som viser en elektrisk last (belastning).]]
[[Fil:Electric power source animation 2.gif|mini|upright=0.6|Animasjon som viser en elektrisk kilde.]]

Som nevnt tidligere blir det omsatt energi i elektriske kretser, for eksempel ved at det går energi inn i en krets der en spenningskilde driver en strøm og ved at resistans omformer elektrisk energi til varme. I den øverste animasjonen til høyre går det en strøm av ladninger gjennom et kretselement der den øverste terminalen har positivt potensial (merket +) og den nederste (merket -). Strømmen går inn ved plussterminalen, dermed sier en at en ladning ''q'' som går gjennom elementet får redusert sin potensielle energi. Når dette skjer får heller ikke ladningen tilført kinetisk energi fordi strømmen av ladninger inn og ut av elementet må være like stor. Det skjer altså en overføring av elektrisk energi inn til elementet, som omdannes til en annen energiform og forlater den elektriske kretsen. Animasjonene illustrere dette som piler ut fra den.<ref name=YL863>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 863]]</ref>

Gis den øverste terminalen navnet ''a'' og den nederste ''b'' for å følge den konvensjonen som er brukt til nå, vil ''U<sub>ab</sub> = U<sub>b</sub> - U<sub>a</sub>'' være et positivt tall. Energitapet er gitt av ''qU<sub>ab</sub>'' som representerer elektrisk energi inn til elementet som omskapes til for eksempel varme, lys, eller mekanisk arbeid. Animasjonene nedenfor til høyre viser et motsatt tilfelle der ''U<sub>ab</sub>'' er positiv, men der strømmen går ut ved den positive terminalen. Da omformes energi som går ut av elementet, og det oppfører seg som en spenningskilde. Produktet av ladning og spenning må dermed være negativt, altså ''-qU<sub>ab</sub>''.<ref name=YL863/>

Den definisjonen som er brukt her for energiretning kalles for ''motorisk referanseretning''. Med denne definisjonen forårsaker strøm (ladninger) som går inn ved den positive terminalen at det utføres arbeid i komponenten. Altså at uttrykket ''qU<sub>ab</sub>'' er positivt. Omvendt vil strøm som flyter fra negativ til positiv terminal bety at arbeid tilføres komponenten. Altså fås negativt fortegn for produktet ladning og spenning.<ref name=YL863/>

I sammenheng med elektriske kretser er en interessert i hvor mye arbeid som omsettes innenfor en gitt tid, altså hastigheten av energiomsetningen. Om strømmen ''I'' går gjennom et element så vil ladningen som går gjennom i et lite tidsintervall ''dt'' være ''dQ = I dt'', dette i henhold til definisjonen av strømstyrke. Endringen av potensiell energi, altså arbeidet som utføres, for denne mengden av ladning kan videre uttrykkes: ''U<sub>ab</sub> dQ =U<sub>ab</sub> I dt''. Divideres uttrykket på begge sider med ''dt'' fås effektutviklingen:<ref name=YL863/>

:<math> P = {dW_{ab} \over dt} = U_{ab}I </math>

Denne enkle formelen sier altså at effekt er produktet av spenning over terminalene til et kretselement og strømmen gjennom den. Av grunndefinisjonene er spenning én joule per coulomb og strøm er én coulomb per sekund. Dermed kan en det vises at enheten for elektrisk effekt ''P'' er ''( 1 J/C)(1 C/s) = 1 J/s = 1 W'', altså at produktet av strøm og spenning er Watt.<ref name=YL864>[[#YL|Young og Freedman (2008), s. 864]]</ref>

Formelen for effekt kan skapes om ved å sette inn for Ohms lov for henholdsvis strøm og spenning, da fås tre forskjellige måter å uttrykke elektrisk effekt på:

:<math> P = U_{ab}I = I^2 R = {U_{ab}^2 \over R}</math>

===Hydraulisk analogi===
[[Fil:Hydraulic pressure.svg|mini|[[Hydraulikk|Hydraulisk]] [[analogi]] for spenning. Potensiell energi ''V<sub>p</sub>'' for en ladet partikkel ''q<sub>0</sub>'' i et elektrisk felt ''E'' er gitt av ''V<sub>p</sub> = q<sub>0</sub>Ey'' der ''y'' er distansen fra det som er satt til å være nullpotensialet. Potensiell energi for en ladning har nær sammenheng med spenning. For disse veskebeholderne er potensiell energi i jordens tyngdefelt gitt av ''E<sub>p</sub> = gmh'' der ''g'' er tyngdens akselerasjon, ''m'' er massen og ''h'' er høyden over bakken. [[Trykk|Væsketrykket]] ved utløpet av rørene vil igjen ha nær sammenheng med potensiell energi til væsken i beholderne.{{byline|Nevit Dilmen|type = Tegning av}}]]

[[Hydraulikk|Hydrauliske]] [[analogi]]er brukes ofte for å sammenligne elektriske kretser med hydrauliske, altså væskefylte kretser. Bildet til høyre viser to beholdere med forskjellig høyde over bakken, et rør fra hver av disse går ned til et kar. I beholderne kan det være vann eller en annen væske som vil strømme ned til karret. Trykket ved utløpet av røret vil være større for det som er tilknyttet beholderen som er plassert høyest, dette med forutsetning om at rørene har like stor ''hydraulisk motstand''. Beholderen som er høyest over karets nivå har størst potensiell energi, dermed vil vannet fra denne beholderen også få størst kinetisk energi når det strømmer gjennom røret (størst hastighet). Dette blir analogt til det som ble sagt lenger opp om at en ladning med stor avstand fra nullpotensialet har stor potensiell energi, og altså størst spenning.

Trykk er analogt til spenning i denne sammenligningen. Når vannet beveger seg gjennom rørene oppstår et trykkfall som kalles [[dynamisk trykk]]. Det røret som er lengst vil ha størst trykkfall, forutsatt at de ellers har lik beskaffenhet, som det ser ut til å være på tegningen. Dette er en analogi til elektrisk spenningsfall, der lengden av lederen er avgjørende for denne størrelsen.

Generelt avhenger trykkfallet av hydraulisk motstand. Denne er for et rør avhengig av dets lengde, diameteren og ruheten, altså om røret er glatt eller ru innvendig. Hydraulisk motstand er analogt med elektrisk motstand, der lederens resistivitet, tverrsnittsareal og lengde er avgjørende.<ref>{{Kilde www | forfatter=Jack Johnson | tittel=Hydraulic-Electric Analogies, Part 1 | url=http://hydraulicspneumatics.com/technologies/hydraulic-electric-analogies-part-1 | besøksdato=15. august 2015 | verk= |utgiver=HydraulicsPneumatics.com |arkivdato=18. april 2014 |sitat= }}</ref>

Væskestrømmen, altså volum per tidsenhet gjennom et tverrsnitt av røret, vil være proporsjonal med høyden av beholderne, men omvendt proporsjonal med hydraulisk motstand. Dette har store likhetstrekk med Ohms lov, der elektrisk strøm er proporsjonal med spenningen og omvendt proporsjonal med resistansen. Om en forutsetter at de to rørene i figuren har like stor hydraulisk motstand, for eksempel ved at det lengste røret har litt større diameter enn det korte, vil veskestrømmen bli størst i røret med størst trykk, altså røret til høyre. Det samme vil skje i en elektrisk krets der en holder resistansen konstant og øker spenningen, altså at den elektriske strømstyrken øker.