Redigerer Eksingedalen (avsnitt)

==Historie==

===Førhistorisk tid===
Det har trolig ferdes folk i Eksingedalen fra isen trakk seg tilbake (ca 9000 år f.Kr.). Jeger- og sankerfolket i [[steinalderen]] fulgte rein og hjort og det har trolig vært gode jaktforhold.{{tr}} Den  nærliggende [[Skipshelleren]] var tidvis bebodd i steinalderen og det er gjort mange funn fra steinalder der. Når det gjelder fastboende i yngre steinalder/tidlig jordbrukstid, er det lite med fornminner eller arkeologisk funn fra denne tidsepoken.{{tr}}

Pollenanalyser viser at det omkring begynnelsen av vår tidsregning var en sterk jordbruksekspansjon med avskoging og beiterydding. Disse undersøkelsene gjør det sannsynlig at bosetningen på Flatekvål tok til i det siste tusenåret før vår tidsregning. Lavik og Flatekvål synes å være jevngamle når det gjelder naturvilkår.<ref>Brita Skre, Vaksdal Bygdebok</ref>

===Mellomalder===

De eldste skriftlige kildene som nevner gårdene i Eksingedalen, spesielt Fjellanger, er fra 1200-tallet. Ridderen Ivar Lodinsson fra Gloppen solgte Fjellanger til [[Munkeliv kloster]]  i [[Bergen]]. Etter hans død gikk enka Gudren til sak og krevde gården tilbake, Munkeliv måtte gi fra seg gården i 1303. Gården Eide er nevnt i Munkeliv klosters jordebok fra 1463.<ref name=Stamnes>Skre, Brita og Ivar: ''Vaksdal bygdebok. Stamnes sokn''. 1963.</ref>

[[Svartedauden]] herjet også i Eksingedalen og det skal bare ha vært fire jenter som overlevde pesten.{{tr}} Alle gårdene ble liggende øde og de ble ikke tatt i bruk på lang tid. Skattelistene fra 1520 nevner ikke gårder oppe i Eksingedalen. Lavik og Flatekvål lå trolig øde til slutten av 1500-tallet. I 1590 dukker de to opp i jordebok for bispegodset der det står at gårdsbruken var tatt opp igjen. Landskattlistene fra 1612 viser at gårdene Vetlejord, Nese, Flatekvål, Lavik, Fjellanger og Yksendalen betalte skatt. Eksingedalen lå øde i over to hundre år, men de samme gårdsgrensene fra før Svartedauden ble fulgt da gårdene ble ryddet på nytt. Gårdene Eide og Myster ved fjorden ble trolig ikke lagt øde.<ref name=Stamnes/>

I årene 1695/96 var det epidemi i landet og hungersnød på grunn av svikt i kornhøsten. Folketallet gikk da merkbart ned. «Av fire fødslar vart tre born, to vaksne og ein gammal.»<ref>Historiker Ståle Dyrvik</ref> Folketalet tok seg ikke opp før utpå andre halvdel av 1700-tallet.

Flere unge menn fra Eksingedalen deltok i krigene mot Sverige i 1808-1809 og i 1814.

Folketall i selve Eksingedalen (strandstedet Eide/Eidslandet ikke medregnet):
{| class="wikitable"
|-
! År !! Folketall<ref name=Modalen/>
|-
| 1520 || 0
|-
| 1563 || 0
|-
| 1603 || 10
|-
| 1645 || 48
|-
| 1667 || 78
|-
| 1701 || 80
|-
| 1769 || 125
|-
| 1801 || 160
|}

===Fornminner===
Ved gården Høvik er det en gravhaug med en ubrent mannsgrav. Her ble det funnet en øks, en sigd, et bissel og en skaftgryte av kleber. Det ble også funnet fire halsringer av sølv under harving. Halsringene lå i en myr og kan ha vært offergave eller deponi til senere bruk.

På Nese, en gård 17&nbsp;km ovenfor Eidslandet, kan det ha vært tre gravhauger, men disse er ikke synlige nå.

På Flatekvål har det vært fem gravhauger, en liten røys og to graver under flat mark. Her er det gjort mange funn, blant annet et toegget sverd,  spydspiss, brynje og økseblad.

Ved Lavik skal det ha vært minst fem gravhauger. Av fornminner funnet her, kan en nevne sverd, spyd, øks, leirkrukke og kvernsteiner. Det er òg funnet tufter fra et langhus.

På Fjellanger skal det ha vært funnet et stykke av et sverd og et økseblad med lang egg. Det skal òg ha vært funnet en flintøks og en grønsteinsøks.

I Yksendalen er det gjort mange funn. M.a. et tveegget slagsverd, bronsespenne, overhjalt og sverdknapp av bronse og en stridsøks.

===Moderne tid===
En del av mannskapet i [[Bjørn West (Milorg)|Bjørn West]] holdt til på stølene i Eksingedalen i siste del av andre verdenskrigen.<ref>Johan J. Gullbrå, Albert Gullbrå, Aage Lavik (1995): ''Krigsåra 1940-1945 i Eksingedalen''. Utgitt av Vaksdal kommune.</ref>