Redigerer
Edgar Allan Poe
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Poes siste leveår === [[Fil:Paul Gustave Dore Raven14.jpg|miniatyr|''The Raven'', tegnet av Gustave Doré.]] Etter en del nedturer tidlig på 1840-tallet så det endelig ut til at lykken skulle snu. En rekke [[journalist]]er i New York hadde nettopp startet et nytt ukeblad, ''The Broadway Journal'', hvor Poe ble redaktør. Imidlertid vakte det uvennskap at han offentlig anklaget [[Henry Wadsworth Longfellow]] for [[plagiat]], selv om Longfellow aldri tok til motmæle. I januar 1845 ble Poes dikt ''The Raven'' trykket anonymt i ''The Evening Mirror'' og bare en måned etterpå også i ''American Whig Review''. ''The Raven'' ble en stor sensasjon, og den 8. februar 1845 ble det igjen trykket i ''The Evening Mirror'', men denne gang med Poe navngitt som forfatteren. Takket være dette ble han nå til en viss grad berømt. Han fortsatte sitt arbeid i ''Broadway Journal'', hvor han skrev teateranmeldelser og trykket en del av sine tidligere verker som nå hadde fått en mye bredere leserkrets. I 1846 gikk ''Broadway Journal'' inn. Han fikk dog endelig utgitt en «skikkelig» utgave av ''The Tales of Mystery and Imagination''. Han fikk også utgitt ''The Raven and other Poems'', og begge bøkene oppnådde en viss suksess. Til tross for dette tvang ekteparet Poes økonomi dem til å flytte på landet til en hytte de hadde kjøpt i [[Fordham (Bronx)|Fordham]]. Poes helse var dårlig. Han klarte verken å skrive eller finne seg jobb. Ved hjelp av Virginias mor hadde de så vidt til maten. Da kulden satte inn i slutten av januar 1846, og det ble slutt på besøk på venner og beundrere, stod det dårlig til. Den 30. januar 1847 døde Virginia. Hun ble begravet i Fordham, men er senere blitt flyttet til Baltimore, hvor hun nå ligger ved siden av Poe. Etter Virginias død fortsatte fru Clemm å pleie Poe som etterhvert kom seg og begynte å vise seg offentlig igjen. Han fikk også utgitt nye dikt og ga forelesinger. Under en forelesning i [[Providence]] møtte han [[Sarah Helen Whitman]] som han senere fridde til. Hun gikk med på å gifte seg med han hvis han sluttet å drikke, men Poe var utslitt både fysisk og psykisk og maktet ikke dette. I stedet prøvde han å begå [[selvmord]] med en overdose under et besøk i Boston i november 1848, men overdosen utløste en brekkreaksjon, og han overlevde. Etter flere nedturer dro han til Baltimore. Poe hadde stor interesse for [[naturvitenskap]], spesielt [[astronomi]], der han fordypet seg i [[Pierre-Simon Laplace|Laplace]]s [[hypotese]] om at [[solsystem]]et utviklet seg fra en urtåke av støv og gass. Poe holdt denne hypotesen for «altfor vakker til <u>ikke</u> i det vesentlige å inneholde sannheten», noe som inspirerte ham til å skrive [[essay]]et ''Eureka: A Prose Poem''. Her mente han å løse [[Olbers' paradoks]] med at avstanden til himmelens bakgrunn er «så enorm at ingen stråle derfra hittil har kunnet nå oss», hvilket er korrekt ettersom [[universet]] er så ungt at lyset fra de fjerneste stjernene fremdeles er underveis mot oss, men ikke har rukket frem. ''Eureka'' fikk blandede anmeldelser, mange anså den som rent tøv. Selv var Poe overbevist om at hans oppdagelse var riktig og ikke minst viktig. Forleggeren George Putnam mintes at Poe «skalv av opphisselse» og hevdet at hans bok «straks ville få en slik allmenn og enorm interesse at forleggeren muligvis måtte legge bort sine andre foretagender og gjøre denne boken til sitt livs forretning». Poe mente at et startopplag på 50.000 eksemplarer kanskje ville være nok, men Putnam nøyde seg med å trykke 500. Et halvt år senere døde Poe.<ref>George Smoot: ''Rynker i tiden'' (s. 34-36). Aschehoug forlag, ISBN 82-03-17196-6</ref> [[Fil:EdgarAllanPoeGrave.jpg|miniatyr|Edgar Allan Poes grav i Baltimore.]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 10 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon