Redigerer EMF-aktivisme (avsnitt)

== Beskyttelsesutstyr ==
[[Fil:Illustration Schutzanzug Elektrosmog 1911.png|miniatyr|170px|Heldekkende drakter fra begynnelsen av 1900-tallet som angivelig skulle beskytte mot stråling fra telegrafsendere]]
Parallelt med frykten for stråling fra elektroniske apparater har det vokst frem et marked for løsninger som angivelig skal beskytte mot den farlige strålingen. Noen av disse kan reelt gi noe beskyttelse, f.eks. ved at de arrangeres som et [[Faradays bur|Faraday-bur]] rundt kroppen.<ref>[https://www.tek.no/artikler/tinnfoliehatten-har-blitt-moteriktig/224098 Tinnfoliehatten har blitt moteriktig] Tek.no</ref> Andre løsninger er beregnet å skjerme signalene fra strålekilden, hvilket normalt vil medføre at apparatet tilsvarende justerer opp strålestyrken.

Mot slutten av 1980-årene ble «Syvstjerna» solgt i mer enn {{formatnum:10000}} eksemplarer, i hovedsak i Nord-Norge.<ref>''10.000 stjerner solgt '', Nordlys, 3. januar 1990</ref> Produktet - en kobberplate med en innpreget syvkantet stjerne - kom i en lommeutgave til {{formatnum:1400}} kroner til personlig bruk, og en utgave som skulle beskytte en hel bolig som kostet {{formatnum:2500}} kroner pluss montasje. De syv kantene i stjerna representerte de syv fargene i [[regnbue]]n, og skulle gjenopprette «energibalansen» i kroppen.<ref>''Dette mener Nordlys'', Nordlys, 24. april 1991</ref> Syvstjerna ble karaktisert som humbug og kvakksalveri av faglig ekspertise.<ref>''Humbug i kreftkampen'', Nordlys, 3. januar 1990</ref><ref>''Kreftpasienter bedras'', VG, 14. november 1992</ref> Kommunelege i Sørreisa Idar Magne Elvemo var blant dem som anbefalte dette hjelpemiddelet som angivelig ikke bare skulle forebygge kreft, men også ha helbredende effekt.<ref>''Strid om kommunelegens syvstjerne'', Nordlys, 24. mars 1990</ref> Den utradisjonelle praksisen ble klaget inn av fylkeslegen, og Elvemo fikk en advarsel fra Helsedirektoratet som reaksjon.<ref>''Fylkeslege mener leger driver kvakksalveri'', NTBtekst, 5. februar 1993</ref>

I 1984 ble det i USA og Canada utarbeidet rapporter hvor det ble hevdet at stråling fra dataskjermer ga økt risiko for spontanabort eller fosterskader.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bankansatte frykter fosterskader p.g.a. dataskjermene|avis=Glåmdalen|dato=28. februar 1984}}</ref> I 1985 krevde tre svenske kvinner erstatning fra trygdekassen etter at de mente at stråling fra dataskjermer som de arbeidet ved var årsaken til at de hadde født barn med misdannelser.<ref>{{Kilde avis|tittel=Født med dataskader|avis=Sandefjords Blad|dato=24. oktober 1985}}</ref> Dette til tross for at en stor svensk undersøkelse samme år hadde avvist en slik sammenheng.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dataskjerm er ufarlig|avis=Fremover|dato=30. januar 1985}}</ref> Medieoppmerksomheten ga imidlertid idéer til flere som ønsket å sko seg økonomisk for frykten for dataskjermer. Det svenske konsumentombudet reagerte blant annet på at et firma solgte et forkle som skulle beskytte mot 99 % av strålingen fra dataskjermer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spekulativ reklame|avis=Østlendingen|dato=7. november 1985}}</ref>

Da mobiltelefonen ble allemannseie i 1990-årene dukket det raskt opp produkter som skulle beskytte mot det som ble fryktet å være helsefarlig stråling. I 1997 ble produktet ''Phone Shield'' lansert i Norge, det var en liten hette som skulle tres over mobiltelefonen for derved å begrense strålingen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mobilstråling kan stoppes|avis=Nye Troms|dato=15. februar 1997}}</ref> Samme år mente nordmannen Bjørn Jensen å ha funnet opp  en brikke som han kalte ''RayAway'' og som angivelig skulle kanalisere strålingen bort fra kroppen.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Fjerner» mobilstråling|avis=Røyken og Hurums Avis|dato=10. september 1997}}</ref> Fageksperter avviste at brikken kunne ha en slik effekt, men det var likevel mange som opplevde at de fikk færre plager når de brukte den.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Geometri nøytraliserer farlige mobilstråler»|avis=Drammens Tidende og Buskeruds blad|dato=11. september 1997}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ryddegutt i strålekaos|avis=Romerikes Blad|dato=7. september 1997}}</ref>

Blant de mer fantasifulle løsningene finner vi små klistremerker som skal festes på mobiltelefonen og angivelig beskytte mot skadelig stråling.<ref>[https://www.hindustantimes.com/health-and-fitness/how-effective-are-anti-radiation-cellphone-chips/story-x8rfIp9LILLOmaeScJWu2H.html How effective are anti-radiation cellphone chips] Hindustan Times</ref> I 2013 fjernet [[NAV]] et produkt fra sine nettsider som angivelig skulle beskytte mot farlig stråling.<ref>[https://fritanke.no/stralingsbeskyttelse-fjernes-fra-navs-hjelpemiddelbase/19.9018 "Strålingsbeskyttelse" fjernes fra NAVs hjelpemiddelbase] Fri Tanke</ref> Det finnes også klær som angivelig skal gi beskyttelse mot stråling.<ref>{{Kilde avis|tittel=Reagerer på Haaland-innlegg til 12,5 mill. følgere|avis=Aftenposten|dato=27. oktober 2021|url=https://www.aftenposten.no/sport/fotball/i/g64ke1/reagerer-paa-haaland-innlegg-til-125-mill-foelgere}}</ref><ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9R3LW/stortingsrepresentant-ut-mot-mobil-og-traadloest-nett-frp-topp-bruker-metallskjorte-for-aa-unngaa-straaling Stortingsrepresentant ut mot mobil og trådløst nett: Frp-topp bruker «metallskjorte» for å unngå stråling] VG</ref>

I noen tilfeller gjøres det også tiltak på bygninger for å skjerme mot stråling, disse tiltakene kan være kostbare.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/qnd9po/tusenvis-mener-de-blir-syke-av-straaling-ekspertene-mener-det-er-ufarlig Tusenvis mener de blir syke av stråling - ekspertene mener det er ufarlig] VG</ref>

Frykten for elektromagnetisk stråling kan utløse en betydelig [[noceboeffekt]], altså at bekymringene for å bli utsatt for noe skadelig utløser reelle symptomer.<ref>[https://www.lommelegen.no/psykisk-helse/artikkel/el-overfolsomhet/70116030 El-overfølsomhet] Lommelegen</ref> Tiltak som pasienten overbevises om effekt av vil da kunne gi en tilsvarende [[placeboeffekt]]. Pasienthistorier om at tiltak - som vitenskapelig sett er meningsløse - har hjulpet pasienter brukes da som bevis på at den negative påvirkningen av strålingen er reell.<ref>[https://tidsskriftet.no/2010/05/brev-til-redaktoren/mobilstraling-en-medisinsk-debatt Mobilstråling – en medisinsk debatt?] Tidsskrift for Den norske legeforening «Pasientenes erfaringer falsifiserer den «fysikalske hypotesen» – når stråling er årsaken, hjelper også sanering.»</ref>