Redigerer Dobbeltspor (avsnitt)

== Dobbeltspor i Norge ==
[[Fil:Spartabanen-tog.jpg|thumb|Dobbeltspor på [[Drammenbanen]].]]
Norge har over 4000&nbsp;km jernbane, men var sent ute med å begynne å bygge dobbeltspor. I [[1903]] fikk strekningen Bryn–Lillestrøm på [[Hovedbanen]] dobbeltspor, som året etter (50 år etter at banen som Norges første ble åpnet) fullført til [[Oslo Østbanestasjon]] (Oslo Ø). Ennå i [[1973]], før [[Lieråsen tunnel|Lieråstunnelen]] ble åpnet, fantes dobbeltspor på bare fire korte strekninger:
*Oslo Ø–Ski, 24 km
*Oslo Ø–Lillestrøm, 21 km
*Oslo Ø–Grefsen, 6 km
*[[Oslo Vestbanestasjon]] (Oslo V)–Asker, 23 km

Senere har utbyggingen gått noe raskere, og per 2023 er 341&nbsp;km dobbeltsporet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Jernbanen-i-tall/ |tittel=Jernbanen i tall |utgiver=Jernbaneverket |verk= |utgivelsesdato=januar 2013 |besøksdato=16. januar 2014}}</ref> Disse ca. 8&nbsp;% av jernbanenettet er våre mest trafikkerte strekninger og har derfor en langt høyere andel av togtrafikken. Samtlige strekninger befinner seg på Østlandet, med unntak av Stavanger–Sandnes på Sørlandsbanen, som fikk dobbeltspor i 2009.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2009/Mandag-morgen-tas-dobbeltsporet-i-bruk/ JBV: Mandag morgen tas dobbeltsporet i bruk]</ref> Arbeidet med Bergen til Arna er ferdig og gir mer tilgang for beboere i Arna for å komme seg til Bergen sentrum. Med avganger hvert 15 min, utenom i helgene hvor det er halvtimes avganger 

;Følgende strekninger har i dag{{når}}<nowiki> dobbeltspor:</nowiki>
*Askerbanen: Lysaker–Asker, 16&nbsp;km
*Bergensbanen: Arna–Bergen, 9&nbsp;km
*Dovrebanen: Eidsvoll–Kleverud, 26&nbsp;km
*Drammenbanen: Oslo S–Drammen, 42&nbsp;km
*Follobanen: Oslo S–Ski, 22 km
*Gardermobanen: Etterstad–[[Eidsvoll]], 64&nbsp;km
*Gjøvikbanen: Etterstad–Grefsen, 4&nbsp;km (1)
*Hovedbanen: Oslo S–Lillestrøm, 21&nbsp;km
*Sørlandsbanen: Sandnes–Stavanger, 15&nbsp;km
*Vestfoldbanen: 
**Kobbervikdalen–Nykirke, 31&nbsp;km
**Barkåker–Tønsberg, 6&nbsp;km
**Farriseidet–Porsgrunn, 23&nbsp;km <ref>{{Kilde avis|tittel=Vestfoldbanen blir delvis stengt i sju uker|avis=www.op.no|url=https://www.op.no/bane-nor/jernbane/larvik/vestfoldbanen-blir-delvis-stengt-i-sju-uker/s/5-36-621472|besøksdato=2018-09-03|dato=2018-07-31|språk=no}}</ref>
*Østfoldbanen: 
**Oslo S–Sandbukta (nord for [[Moss]]), 57&nbsp;km
**Såstad–Haug, 6&nbsp;km

Opprinnelig ble strekningen fra Oslo Ø (nå Oslo S) til Grefsen (ca. 6,5&nbsp;km) bygd ut til dobbeltspor tidlig på 1960-tallet. Ved bygging av Gardermobanen ble Gjøvikbanens to spor ut fra Oslo S tatt i bruk også av denne strekningen. Gjøvikbanen går i dag i avvik fra inngående spor på Gardermobanen, og er redusert til enkeltspor gjennom Etterstadskjæringen (i dag til dels under bebyggelse) rett etter avgreningen.

Per 2022 var strekningen Kleverud–Sandbukta Norges lengste sammenhengende dobbeltsporstrekning på ca. 147 km. Dette vil vel å merke medføre endring av kjøreretning og togbytte på Oslo S (det er mulig å kjøre direkte via Hovedbanen og den enkeltsporede Alnabru–Loengabanen). Den lengste strekningen man i Norge kan kjøre på dobbeltspor uten å bytte kjøreretning og tog er Kleverud–Drammen på ca. 132 km. Strekningen Drammen-Sandbukta (krever ikke bytte av kjøreretning, men en må bytte tog) er 99 km. Alle disse kombinasjonene blir noen kilometer lenger dersom man legger til grunn Hovedbanen og Drammenbanen mellom Lysaker og Asker.

;<nowiki>Følgende strekninger er under utbygging til dobbeltspor, med planlagt åpning:</nowiki>
*Dovrebanen:
**Kleverud–Åkersvika, 30 km, (byggestart 2020) ferdig 2027
*Nordlandsbanen: Hell–Værnes, 2&nbsp;km, ferdig 2021 (delvis åpning 2017)
*Sørlandsbanen: Drammen–Gulskogen, 2,4&nbsp;km, bygget ferdig i 2024
*Vestfoldbanen: 
**Drammen–Kobbervikdalen: 9&nbsp;km, ferdig 2025
**Nykirke–Barkåker, 14&nbsp;km, ferdig 2025
*Østfoldbanen: Sandbukta–Såstad, 10&nbsp;km, ferdig 2030

Flere av disse utbyggingene vil fra midten av 2020-tallet gi sammenhengende dobbeltspor over lengre strekninger, som blant annet Oslo S–Haug (ved Råde), ca. 75 km på Østfoldbanen, Oslo–Åkersvika (ved Hamar, Gardermo- og Dovrebanen), ca. 125 km og Oslo S–Tønsberg (Drammen-, Asker- og Vestfoldbanen) med ca. 102 km. Som sammenhengende strekninger kan dette igjen ses på som Tønsberg–Åkersvika med ca. 227 km dobbeltspor, og Tønsberg–Haug med ca. 177 km. Åkersvika–Haug blir tilsvarende ca. 200 km, men krever bytte av kjøreretning på Oslo S (ved kjøring utenom den enkeltsporede Alnabru-Loengabanen.

;<nowiki>Følgende strekninger er under planlegging for gjennomføring på 2020- og 30-tallet:</nowiki>
* Bergensbanen: Arna–Stanghelle, ca. 28&nbsp;km, 2035
*Dovrebanen: Åkersvika–-Hamar stasjon, ca. 2 km, 2040
* Ringeriksbanen: Sandvika–Hønefoss, ca. 40&nbsp;km, 2050
* Vestfoldbanen: Stokke–Sandefjord, ca 15&nbsp;km, uviss fremdrift
* Østfoldbanen (vestre linje): Haug–Seut (Fredrikstad), ca 16&nbsp;km, uviss fremdrift 
* Østfoldbanen (østre linje): Ski–Kråkstad, ca 6&nbsp;km (ny innføring for østre linje til Ski stasjon med dobbeltspor fra Kråkstad), planlagt oppstart ca. 2027.

===Flere enn to spor i Norge===
Følgende strekninger har fire spor, selv om de ikke går parallelt:
*Oslo S–Lillestrøm.
*Lysaker–Asker.
*Oslo S–Ski

Følgende strekning har tre spor:
*Lillestrøm–Kløfta (ett på Hovedbanen og to på Gardermobanen).

===Trikk, bybane, T-bane===
[[Trikken i Oslo]], [[Bybanen i Bergen]] og [[T-banen i Oslo]] har dobbeltspor. [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Stortinget stasjon]] har tre spor på stasjonsområdet. Enkelte steder i Oslo går motsatt rettede trikkespor i to nabogater.