Redigerer Det nyassyriske rike (avsnitt)

== Språklig endring ==
[[Fil:Flag of the Syriac-Aramaic People.svg|thumb|Gammelsyrisk flagg.<ref>[http://www.crwflags.com/fotw/flags/sy%7Darama.html «Syriac-Aramaic People (Syria)»]. ''Crwflags.com''.</ref>]]
Fra 700-tallet f.Kr. hadde [[arameisk]] språk gradvis etablert seg selv som fellesspråk for riket. Grunnen var en jevn tilstrømning av [[semittisk]]talende tilstrømning fra steppene og ørkenområdene i vest. I meget tidlig forhistorisk tid hadde de som kom til å snakke et [[akkadisk]] språk, navngitt etter maktsenteret i byen [[Akkad]], kommet til regionen og ble sammensmeltet med de eksisterende [[sumererne]]. Senere kom vestsemitter som [[amoritter]] og i assyrisk tid også [[arameere]].<ref>Kriwaczek, Paul (2010): ''Babylon: Mesopotamia And The Birth Of Civilization'', London, s. 232</ref> I tillegg til stadig innvandring av folk som søkte mulighetene i de fruktbare områdene mellom elvene Eufra og Tigris, var det en bevisst politikk fra de assyriske herskerne å flytte på beseirede folk. Sargon slo selv fast i en av sine inskripsjoner at «Jeg beleiret og erobret Samaria. Jeg førte bort 27 290 av dets folk...» Mot slutten av sin tid hadde Assyria ved tilfeldighet eller ved bevisst politikk blitt et stort territorium som omfavnet bortimot hele Midtøsten, og alle som levde i Assyria var assyrere, uansett hvilket språk de snakket. At Israels ti tapte stammer ble inkorporert inn i den generelle befolkningen viste at politikken virket.<ref>Kriwaczek, Paul (2010), s. 240-241</ref> Imidlertid hadde integreringspolitikken også konsekvenser. Arameisktalende kom etter hvert til utgjøre flertallet og den opprinnelige assyriske befolkningen som snakket akkadisk ble mindretallet i deres eget land. Overklassen holdt seg til akkadisk, men framgangen til det nye språket arameisk førte til at det første ble et alternativt språk, og deretter hovedspråket.<ref>Kriwaczek, Paul (2010), s. 243</ref>

Ved 500-tallet hadde akkadisk blitt såpass marginalisert at det var arameisk som var rikets hovedspråk i [[Akamenide-dynastiet]]s Assyria. En annen grunn til økningen av arameisk var ikke antallet talende i seg selv, om enn viktig, men at de førte med seg [[alfabetet]]. Mens kileskrift var forbeholdt myndighetspersoner og presteskapet og krevde livslang trening for å mestre, kunne hvem som helst lære seg alfabetets prinsipper i løpet av noen timer eller dager.<ref>Kriwaczek, Paul (2010), s. 247</ref> Bruken av arameisk var således en av fremste faktorene til Assyrias endring. Befolkningen i både Assyria og Babylonia hadde blitt en [[Etnisitet|etnisk]] blanding av innfødte akkadere og arameere. Da riket til sist falt var det kun eliten som kunne lese akkadisk kileskrift. Den voldsomme herjingen av Nineve og Assur, foruten tallrike andre assyriske byer, førte til at det ble altfor få igjen til å opprettholde de gamle språket. Akkadisk døde ikke øyeblikkelig ut. De siste nedtegnede skriftene i akkadisk [[kileskrift]] er datert til 100-tallet e.Kr., og skrift i akkadisk språk, men i [[gammelsyrisk]] skrift er datert til så sent som 200-tallet e.Kr.