Redigerer Den varme perioden i middelalderen (avsnitt)

=== Europa ===
I den tidsperioden som middelalderens varme periode varte, utviklet det seg til en veritabel [[befolkningseksplosjon]] i Europa. Dette var med sikkerhet en hendelse som kan tilbakeføres til gunstig klima for utvikling, men på ingen måte var det utelukkende eneste årsak. Det varmere klimaet i Europa førte til en stor utvikling av landbruket. [[Korn]]dyrking spredde seg mot nord og mot høyereliggende områder. Korndyrkning ble innført langt nord i [[Norge]], helt opp til [[Troms]], og i fjellene i [[Skottland]], men i den påfølgende [[Den lille istid|lille istid]] med tilhørende kjøligere klima, ble omfanget nedskalert.<ref>Werner Rösener: ''Landwirtschaft und Klimawandel in historischer Perspektive.'' Fra: Bundeszentrale für politische Bildung (Hrsg.) ''Aus Politik und Zeitgeschichte.'' APUZ 5-6, 2010, [http://www.bpb.de/apuz/32996/landwirtschaft-und-klimawandel-in-historischer-perspektive?p=all online]. Abgerufen 26. April 2012.</ref> Skadedyr som [[kornsnutebille]] og [[sagtannet melbille]] angrep kornlagrene, og [[Lopper|menneskelopper]] plaget folkene i Vest- og Nord-Europa mellom 800- og 1400-tallet. Det varmere og fuktige klimaet var gunstig for disse skadedyrene.<ref name="panagiotakopulu2017"/>{{sfn|Grønås|2011|p=385}}

Klimaforholdene var på ingen måte den eneste årsaken til den raske økningen i befolkning og tilhørende økte landbruksproduksjon. Historikeren Wilhelm Abel peker også på at denne perioden ga fremgang både på grunn av nye tekniske oppfinnelser, slik som for eksempel seletøy for hester, endret arealbruk og diversifisering av avlinger.<ref>Wilhelm Abel: ''Geschichte der deutschen Landwirtschaft vom frühen Mittelalter bis zum 19.&nbsp;Jahrhundert.'' Stuttgart 1967, S. 43–44.</ref> Dette samspillet gjorde det mulig å forsyne en raskt voksende befolkning med mat. Det er antatt at befolkningen i Europa nesten ble tredoblet mellom 1100 og 1400.

[[Fil:Manuel'sEmpire.png|mini|Til tross for foranderlig klima på 1100-tallet hadde det bysantinske imperiet en utvidelse og et oppsving.]]

I Sørøst-Europa og Lilleasia skjedde også en utvikling av landbruket i det [[Bysants|bysantinske riket]], noe som ser ut til å både ha sammenheng med klimaet, men også mange andre faktorer. Fra 800- til 900-tallet var det milde våte været gunstig for landbruk og befolkningsvekst. Disse klimaforholdene fortsatte utover 1000-tallet, men Bysants kom under press fra [[seldsjukkene]] og kunne ikke lenger utvide sitt landbruk. Ut på 1100-tallet ble klimaet forandret, det ble delvis varmere, med tørkeperioder i høst- og vinterhalvåret. Dette hadde spesielt betydning for det lokale landbruket i Bysants under Komnenenkeiseren, og det oppsto en ny utvidelse med sosial og økonomisk velstand. Tegn på samfunnets motstandskraft har vært forsøkt tolket. Kjøligere sommere og tørre vintre i begynnelsen av 1200-tallet, samt Samalas vulkanutbrudd i 1257, etterfulgt av kjølige år kan ha bidratt til ustabiliteten og slutten på det bysantinske imperiet.<ref name="xoplaki2015"/>