Redigerer Den store nordiske krigen og Norge (avsnitt)

=== Felttoget i Norge i 1716 ===
Karl nektet å godta fred og da han kom tilbake til Sverige, begynte han å samle inn materiale og menn for et nytt felttog, denne gangen mot København. Han skulle gå over det islagte [[Øresund]] fra [[Skåne]], men isen smeltet før han kom så langt at han fikk satt i gang angrepet, så han skiftet isteden fokus.

Karl XII valgte da å invadere Norge fra Bohuslän. Han samlet inn informasjon til hvordan han skulle klare dette, men general Hausmann advarte Fredrik IV, som ikke trodde på generalen og sendte han bort uten videre.

Den norske arméen hadde blitt svekket tidlig i 1716 da 5&nbsp;000 av de beste soldatene ble sendt for å forsvare Danmark. I tillegg var ikke den norske øverstkommanderende Barthold Lützow kjent som en flink leder. Da ryktene nådde [[Oslo|Kristiania]] om at Karl XII forberedte seg på invasjon, ble resten av soldatene i [[Østerdalen|Østerdal]] og [[Gudbrandsdalen|Gudbrandsdal]] flyttet til grensen ved Halden og Fredrikstad. Nordmennene ventet at et angrep fra Sverige kunne skje ved Kongsvinger, Basmo eller Halden. Det var ved Basmo Karl XII slo til, krysset grensen og opprettet et hovedkvarter ved Høland prestegård den 8. mars 1716. Den norske kommandanten i distriktet manglet ikke mot, og uten å vente på full støtte, gikk han til angrep på den langt større styrken til Karl med bare 200 dragoner, som kjempet tappert, men led store tap før kommandanten selv ble fanget.

Da general Lützow hørte om dette tapet trakk han de fremste soldatene sine tilbake og satte opp et forsvar ved Kristiania. Da de svenske styrkene rykket frem med en sterk garnison mot [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], trakk Lützov seg tilbake til [[Bragernes]] i [[Drammen]] den 19. mars. Den norske [[Brent jords taktikk|brente jords taktikken]] og geriljara-angrepene til innbyggerne i Bohuslän gjorde at Karl fikk problemer med forsyningene sine. I tillegg truet de norske festningene bak linjen hans en mulig retrett om han skulle bli alvorlig svekket i kamp. Karl tok Kristiania, men uten kraftig beleiringsartilleri klarte han ikke å ta [[Akershus slott og festning|Akershus festning.]] 	

Etter en kort okkupasjon av Kristiania, fulgte Karl veien sin tilbake til de norske festningene sørøst i Norge, med mål om å ta dem, særlig [[Fredriksten festning]]. Dette ville fjerne trusselen under en tilbaketrekking, og de kunne tjene som base for offensiven hans senere på året. I tillegg ville han ha kapret havnene ved munningen av [[Glomma]]. Dette gjorde at han kunne ta imot nødvendige forsyninger for å klare å beleire Akershus.

Soldatene til Karl prøvde å ta Fredriksten i et stormangrep den 4. juli. Soldatene tok byen etter harde kamper, men innbyggerne satte sine egne hus i brann og Karl klarte ikke å ta festningen, han måtte trekke seg tilbake og vente på kraftigere kanoner fra svenske [[Dynekilen]]. 	

Kommandør Wibe ledet den dansk-norske flåten utenfor Bohuslän og gikk til angrep på forsyningene. Norske [[Peter Wessel]], som nå var en kaptein i denne flåten hadde fått tittelen Tordenskjold for tidligere handlinger. Han ledet  et vågalt  avskjeringsangrep hvor han kapret eller ødela hele den svenske transportflåten, og ennå viktigere, ødela de svenske forsyningene i Dynekilen i Bohuslän. Karl hadde nå lite forsyninger igjen og trakk seg raskt tilbake over [[Svinesund]] og brant broene bak seg. Den 12. juli var det ikke en svensk soldat tilbake i Norge. For denne hendelsen gjorde Fredrik IV Tordenskjold til kommandør.

I oktober 1716 fikk norske kommandør Tordenskjold ledelsen for en skvadron i [[Nordsjøen]] og ble øverstkommanderende for den norske sjøstyrken, selv om baron Wedel, den nye norske generalen, protesterte.