Redigerer Den skotske uavhengighetskrig (avsnitt)

=== Skotter mot skotter ===
Opprørerne gikk i land ved [[Kinghorn in Fife]] den [[6. august]]. Nyheten om invasjonen hadde nådd frem før dem, og da de marsjerte mot Perth oppdaget de at vegen sperret av en stor skotsk hær, hovedsakelig infanteri ledet av den nye Vokteren.

Ved [[slaget ved Dupplin Moor]] beseiret Balliols lille hær, ledet av Henry Beaumont, den betydelig større skotske hæren. Beaumont benyttet en taktikk som engelskmennene ville gjøre berømt under [[hundreårskrigen]] med riddere til fots i midten og bueskyttere på flankene. Med et morderisk regn av piler over seg fikk de fleste av skottene ikke nærkontakt med fienden. Da nedslaktingen endelig var over var 2000 skotter og mange adelsmenn, inkludert Donald, jarlen av Mar, og Sir Robert Bruce (en sønn utenfor ekteskap av kong Robert I Bruce) døde. Edvard Balliol hadde da ingen vanskeligheter med å bli kronet til konge av Skottland ved Score Abbey. 

Balliols suksess overrasket Edvard III, som nå fikk en ny bekymring i spørsmålet om Balliols erobring av Skottland ville lede til en skotsk invasjon av England. Han samlet hæren og dro nordover.

I oktober fikk Sir [[Archibald Douglas]], nå Vokter av Skottland, i stand en våpenhvile med Balliol ved å samle det skotske parlamentet og la det avgjøre spørsmålet om hvem den riktige kongen var. Oppmuntret av våpenhvilen lot Balliol de fleste av sine engelske soldater gå og reiste til Annan på nordsiden av [[Solway Firth]]. Han sendte to offisielle brev hvor han sa at med hjelp av England hadde han gjenvunnet sitt kongedømme og anerkjente at Skottland alltid hadde vært underlagt England. Han lovte også land til Edvard III ved grensen, inkludert Berwick, og at han ville tjene den engelske kongen resten av livet. Men i desember, tidlig om morgenen, angrep Douglas uventet Balliol i Annan og drepte de fleste av mennene hans. Balliol selv greide å flykte gjennom et hull i veggen og rømte halvnaken på hesteryggen til [[Carlisle]].