Redigerer Den norske kirke (avsnitt)

== Forholdet til staten ==
[[Fil:Svein Arne Lindø at Kirkemøtet 2012.jpg|miniatyr|Leder for Kirkerådet, Svein Arne Lindø, under Kirkemøtet 2012]]
Frem til 2012 var Den norske kirke en [[statskirke]] etablert gjennom Grunnloven §&nbsp;2, som erklærte at «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion». I den nye grunnlovsteksten er dette endret, i dag står det slik i Grunnloven §&nbsp;2 «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskrettighederne.» Videre står det i §&nbsp;16 «Alle indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.»

Siden 1920-årene har staten delegert flere ansvarsområder til kirkens egne organer. Flere råd og utvalg, som [[Kirkerådet]], ble etablert for å administrere ulike deler av den kirkelige aktiviteten, og på viktige kirkelige områder, som [[liturgi]] og i lærespørsmål, har kirken lenge vært selvstendig. Samtidig var det Kongen som hadde ansvaret for utnevnelser av biskoper og proster gjennom Grunnloven §&nbsp;16.

I Den svenske kirke fant skillet mellom stat og kirke sted i 2000, og i Norge ble problemstillingene rundt et mulig skille utredet i [[Gjønnes-utvalget]], som la frem sin innstilling i januar 2006.<ref name=NOU2006/> Innstillingen var i 2006 ute til høring hos flere tusen instanser, som alle fikk mulighet til å si sin mening før regjeringen utarbeidet en stortingsmelding om saken. Denne ble lagt frem 11. april 2008.<ref>Pressemelding, 11.04.2008. Nr.: 37/08. «[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/pressesenter/pressemeldinger/2008/stortingsmelding-om-staten-og-den-norske.html?id=507173 Stortingsmelding om staten og Den norske kirke lagt fram]». Kulturdepartementet</ref>

Forut for stortingsmeldingen ble det I 2008 inngått et bredt forlik mellom alle de sju partiene på [[Stortinget]], en avtale med gyldighet ut stortingsperioden 2009–2013.<ref name="regjeringen.no">[https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/KKD/Vedlegg/PRM35-08_Stat_kirke_Vedlegg_Endelig_avtale.pdf Avtale Avtaleteksten kirkeforliket 2008. Regjeringen.no]</ref> Innholdet i den politiske avtalen omtalt som [[Den nye statskirkeordningen (2008)|Kirkeforliket]] består i en gjennomgang av på hvilke områder kirken skal få større indre selvstyre, deriblant at «utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ». Betingelsen for dette var at kirkedemokratiet måtte bli bedre. Det siktes her til at valgdeltakelsen ved kirkelige valg har vært lav. Spørsmålet om kirkens økonomi og eiendomsretten til kirkens eiendommer var blant de store og prinsipielt tunge spørsmål som måtte avklares. Ansvaret for vedlikehold av kirkebygg og lønn for stats- og fellesrådsansatte ligger på staten og kommunene, men mange menigheter betaler selv lønn til ekstra ansatte. Dette er gjerne finansiert gjennom givertjeneste blant medlemmene i menigheten.<ref>[http://www.vl.no/samfunn/article3465359.ece ''Guide til stat/kirke-forliket''- Vårt Land.] {{Wayback|url=http://www.vl.no/samfunn/article3465359.ece |date=20090213192526 }}</ref> Blant «hvilke elementer i statskirkeordningen <nowiki>[som]</nowiki> skal
videreføres» listes:

«1) Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jf. ny §&nbsp;16.<br />
2) Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt.<br />
3) Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, det vil si at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.<br />
4) Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.<br />
5) Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer.<br />
6) Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.<br />
7) Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres som i dag.»<ref name="regjeringen.no"/>

På den bakgrunn leverte representanter for samtlige partier på Stortinget et felles forslag til endringer i blant annet Grunnloven §§&nbsp;2 og 16 som skulle endre relasjonen mellom kirke og stat. Grunnlovsendringene ble vedtatt 21. mai 2012 og trådte umiddelbart i kraft.<ref>Hilde Mangset Lorentsen m.fl. (21. mai 2012) [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.8145631 Kirken skilles fra staten]. ''NRK''</ref>

I 2013 utdyper Stortinget sin forståelse av «folkekirke» slik det ble brukt i Grunnloven §§&nbsp;16<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17?q=grunnloven#16 Grunnlovens §&nbsp;16] lovdata.no «§&nbsp;16. Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»</ref>, etter spørsmål (stilt av [[Svein Harberg]], H) om en avklaring for å få en felles politisk forståelse «av hva som ligger i begrepet «folkekirke»».<ref>[https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2012-2013/130212/8/ Stortinget - møte 12.02.2013. Interpellasjon fra representanten Svein Harberg til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren: ] stortinget.no «Den 21. mai 2012 ble Grunnloven endret som et resultat av stat/kirke-forliket. I den forbindelse ble begrepet «folkekirke» innført. Mange bruker begrepet positivt, men forståelsen av innholdet synes å være ulik. En avklaring er avgjørende for en god dialog mellom regjeringen og Den norske kirke. Også for andre tros- og livssynssamfunn er dette en viktig avklaring da økonomisk likebehandling ligger som et grunnleggende og lovfestet prinsipp for de årlige overføringer til disse. Hvordan vil statsråden følge opp for å få på plass en felles politisk forståelse og avklaring av hva som ligger i begrepet «folkekirke», slik at det kan etableres et avklart felles grunnlag for den videre utvikling og finansiering av både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn? Hvilke oppgaver skal folkekirken ha, hvilken organisasjon krever dette, og hvilke forventninger mener statsråden Stortinget har lagt til grunn for departementets dialog med kirken?»</ref> Statsråden ([[Rigmor Aasrud]] Ap.) oppfattet formuleringen ««Den norske kirke (…) forbliver Norges Folkekirke», først og fremst som et uttrykk for Stortingets vilje til kontinuitet på kirkeområdet.» (…) «Vår oppgave som statlig myndighet er å legge de økonomiske, rettslige og organisatoriske forholdene til rette for at Den norske kirke kan «forblive» Norges folkekirke.»

Blant de forventninger som enkeltrepresentanter og statsråden stilte til Den norske kirke som «folkekirke» var; Å reise verdidebatter, å være tilstede i hele landet, et tilbud til folket i hverdag og krise, gravplassforvaltning og varsling av dødsfall på oppdrag fra politiet, å ha en samlende rolle ved høytider og store begivenheter - i sorg som i glede, mulighet for Kirkens medlemmer til å få døpt sine barn og bli konfirmert, viet og gravlagt. (at) Trosopplæringsreformen … er et folkekirkeprosjekt. At Kirken skal ha en særstilling i hele landet, og at Kirken skal sikres økonomisk.

Hvorvidt dette var omfattende forventninger som ville bli kostbare, og kunne være problematiske i møte med lovfestet likebehandling, ble nevnt.<ref>[https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2012-2013/130212/8/ Stortinget - møte 12.02.2013. representanten Svein Harberg] «Det er ingen tvil om at vi her har forventninger til Kirken som er omfattende og til dels kostbare. Det er vel også her det kommer tydeligst fram at det er helt andre forventninger til trossamfunnet Den norske kirke enn til de andre tros- og livssynssamfunnene, at folkekirken har en forventning de andre ikke har. Det krever klokskap å forvalte dette på en god måte, både i Kirken og hos oss politikere. Forventningen til folkekirken sammen med lovfestet likebehandling er etter min oppfatning to linjer som er i ferd med å krysse hverandre, og det kan fort oppfattes som kollisjonskurs.»</ref> Hvordan forventningene til Den norske kirke som «folkekirke» skulle finansieres (iht. Grunnloven §§&nbsp;16 «understøttes som sådan av staten») ble i noen grad problematisert. «… det er noen klare grenser mellom hva man har satt av ressurser til, og bedt dem gjøre en jobb med, og hva som ligger i den vanlige driften av et trossamfunn.» (Svein Harberg, H.)<ref>[https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2012-2013/130212/8/ Stortinget - møte 12.02.2013. representanten Svein Harberg] «Men det er noen klare grenser mellom hva man har satt av ressurser til, og bedt dem gjøre en jobb med, og hva som ligger i den vanlige driften av et trossamfunn.»</ref>

[[Gjønnes-utvalget]] skrev i 2006 at det ikke er entydig hvor sterke bindingen mellom stat og kirke skal være for at betegnelsen «statskirke» er treffende. Statskirkeordningen er først og fremst et rettslig system og en formell organisasjonsform med følgende kjennetegn:<ref name=NOU2006/>

# Om staten har en offentlig religion
# Om biskoper og prester utnevnes av staten
# Om staten har myndighet over liturgi og lærespørsmål
# Om staten regulerer kirken gjennom lover og forskrifter
# Om kirken er offentlig finansiert
# Om kirken er en integrert del av statsforvaltningen og ikke eget rettssubjekt

Med grunnlovsendringen i 2012 har ikke Norge en offentlig religion (1), kirkens egne organer og ikke regjeringen utnevner biskoper og prester(2). Regjeringen har heller ikke myndighet over liturgi og lære (3). Den norske kirke er fortsatt (2015) del av den norsk statsforvaltningen og prestene er statsansatte (6) og reguleres ved egen kirkelov (4).<ref>http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8840</ref> Til 2017 skal ny kirkeordning utformes og vedtas når det gjelder spørsmålet om kirken som eget rettssubjekt (6) og om lovregulering kirkens indre forhold (4).<ref>{{Kilde www |url=http://kirkeaktuelt.no/ny-kirkeordning-hva-skjer/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150717115920/http://kirkeaktuelt.no/ny-kirkeordning-hva-skjer/ |arkivdato=2015-07-17 |url-status=død }}</ref>

Med bakgrunn i regjeringsplattformen for regjeringen Solberg og vedtak i Kirkemøtet ble det satt i gang et arbeid med en forvaltningsreform for et tydelig skille mellom kirke og stat:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kud/sak/forvaltningsreform-for-et-tydelig-skille-mellom-kirke-og-stat/id2424037/|tittel=Forvaltningsreform for et tydelig skille mellom kirke og stat|besøksdato=2017-01-01|dato=2015-07-03|etternavn=Kulturdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> «Den norske kirke skal etableres som et eget rettssubjekt i 2017»<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/4f1062c372274f308b6d45f9d21dc4ad/helhetlig_plan.pdf Helhetlig planfor forberedelse og gjennomføring av virksomhetsoverdragelse 2015–2017. Regjeringen.no]</ref>. For å omdanne Den norske kirke til et eget rettssubjekt ble endringer i kirkeloven vedtatt våren 2016, med iverksettelse fra 1. januar 2017.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsradet/id2501869/ Offisielt frå statsrådet 27. mai 2016] regjeringen.no «Sanksjon av Stortingets vedtak 18. mai 2016 til lov om endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.)
Lovvedtak 56 (2015–2016) Lov nr. 17
Delt ikraftsetting av lov 27. mai 2016 om endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.). Loven trer i kraft fra 1. januar 2017 med unntak av romertall I §&nbsp;3 nr. 8 første og fjerde ledd, §&nbsp;3 nr. 10 annet punktum og §&nbsp;5 femte ledd, som trer i kraft 1. juli 2016.»</ref><ref>[https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2015-2016/vedtak-201516-056/ Lovvedtak 56 (2015–2016) Vedtak til lov om endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.)] Stortinget.no</ref> Den norske kirke er fra november 2016 registrert i brønnøysundregistrene som en religiøs organisasjon med organisasjonsnummer 818 066 872.<ref>[https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=818066872 bbreg.no Brønnøysundregistrene om Den norske kirke]</ref>

Den norske kirke blir finansiert over statsbudsjettet som en «kommune- og statsbudsjettkirke».<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/Fortsatt-en-statsbudsjettkirke-162563b.html innlegg av Helga Haugland Byfuglien i Aftenposten.no 07.03.2012 «Fortsatt en statsbudsjettkirke» «Større avstand mellom kirken og staten skulle gi en friere kirke som kunne utvikle tettere bånd mellom kirke og folk. Det er de juridiske og forvaltningsmessige båndene som er løsnet, ikke de økonomiske. Statens ansvar for kirkens økonomi er akkurat like omfattende og sterkt som før reformene. Kirken forblir en kommune- og statsbudsjettkirke, og både kirkens ledere og politikerne vet at all omstilling koster penger.»]</ref> Dette skjer også etter 1. januar 2017. Statens finansieringen av kirken blir gitt ved rammetilskudd i statsbudsjettet, i 2017 er beløpet 1 969 millioner norske kr. I tillegg kommer at Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet får 92 MNOK. Tilskudd til kirkebygg og gravplasser og annet på 150 millioner kroner. Kirkens familieverntjeneste 180 millioner. Ekstraordinært for 2017 er tilskudd til egenkapital og feriepengeforpliktelser på henholdsvis 100 og 125 millioner kroner. Midlene i Den norske kirkes landsfond overføres til Den norske kirke.<ref>[https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/budsjettsiden/blabok2017.pdf Stortinget.no Statsbudsjettet for 2017. Side 22, kap 340. Side 41, kap 842. Side 118, pkt 5.]</ref>

=== Bakgrunn ===
Statskirkeordningen ble styrket i enevoldstiden og lovfestet i [[Christian Vs Norske Lov|Kristian Vs Norske Lov av 1687]]. Kongen var forpliktet på evangelisk-luthersk religion og skulle som kirkens øverste leder holde landet rent for falsk lære. Dette ble videreført med Grunnloven av 1814, men Stortinget sto til forskjell fra Kongen fritt i forholdet til kirken. Med den første dissenterloven i 1845 ble kirkens rolle selvstendige rolle overfor staten mer tydelig. [[Søren Jaabæk]] foreslo i 1870 å oppheve statskirkeordningen.<ref name=NOU2006/>

Etter andre verdenskrig ble Kirkeordningsnemnda av 1945 med [[Eivind Berggrav]] som leder nedsatt av regjeringen. Berggrav ønsket en endring av Grunnloven §&nbsp;16 for å sikre kirken større indre styringsrett. Nemnda gikk ikke så langt men ønsket et kirkeråd som ledd i å sikre kirken større selvstyre i åndelige spørsmål. Nemnda mente at det i Norge var naturlig med en statskirke i betydningen folkekirke. Departementet gikk på bakgrunn av nemndas innstilling inn for en at styringen av kirken skulle skje i samspill mellom statlige og kirkelige organer, særlig viktig var det at regjeringen beholdt utnevnelsen av prestene slik at disse forble embetsmenn. Ved behandlingen i Stortinget i 1953 ble det ikke noe av forslaget om et kirkeråd.<ref>Oftestad, Bernt: Staten i kirken og kirken i staten. I ''Statskirke i etterkrigssamfunn'' redigert av I. Montgomeri og K. Lundby. Oslo: Universitetsforlaget, 1981.</ref>

Statskirkeordningen ble i 1970-årene utredet av en kommisjon med tidligere kirkeminister [[Helge Sivertsen]] som leder. Kommisjonen anbefalte i 1975 å avvikle statskirken og erstatte denne med en fri folkekirke. Det var stor politisk motstand mot forslag også innenfor kirkens organer. Ved lov av 8. juni 1984 ble [[Kirkemøtet (Den norske kirke)|Kirkemøtet]] opprettet. Biskopene [[Andreas Aarflot]] og [[Erling Utnem]] var klart kritiske til statskirkeordningen, Utnem mente også at ordningen var i strid med bibelen.<ref>Bøckman. Peter Wilhelm: ''Den norsk kirke. Historisk og aktuell.'' Trondheim: Tapir, 1989.</ref>

[[Kirkerådet]] ble lovfestet i 1969.<ref name=NOU2006/> Prestene fikk statslønn fra 1954.<ref>''Aftenposten'' 15. november 2015 s.16.</ref>