Redigerer Den norrøne bosetningen på Grønland (avsnitt)

== Siste livstegn i 1408 ==
I [[1408]] ble det feiret [[bryllup]] i [[Hvalsey kirke]]. Fordi brudeparet var islendinger som giftet seg på Grønland, ble bryllupet kjent på Island, og denne beretningen er det siste Europa hørte fra den norrøne bosetningen på Grønland på flere århundre. [[Kirkeklokke]]ne som stilnet, ble til glede for inuittene som brøt [[bronse]]n i stykker til små [[amulett]]er som er gjenfunnet på inuitt-boplasser rundt hele grønlandskysten. I 1721 ankom presten [[Hans Egede]], sendt av Misjonskollegiet i [[København]] for å lete opp de norrøne nybyggernes etterkommere som måtte antas fremdeles å være [[den katolske kirke|katolikk]]er. Han fant bare inuitter som ikke visste stort om ''kavdlunaq'' (= «langskjeggene»), deres navn på europeere. Men de viste ham ruinene der «langskjeggene» hadde bodd, og Egede foretok Grønlands første arkeologiske utgravning foran [[alter]]et i Hvalsey kirke. I dag er det funnet ruiner etter over 400 norrøne gårdsanlegg på Grønland. Inuittene som Egede møtte, var etterkommere av [[Thulekulturen]] som innvandret til Grønland på 1200-1300-tallet, og disse har helt sikkert møtt nordboere, siden de skar ut små trefigurer der den europeiske klesdrakten er lett gjenkjennelig.<ref>[[Christian Keller (professor)|Christian Keller]]: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?» ''P2-akademiet'' bind XXXVI (s. 104-05), ISBN 9788275961608</ref>

I 1921 startet Poul Nørlund utgravninger av en norrøn kirkegård på [[Ikigait]] (Herjolfsnes), der både skjeletter og de dødes klær var bevart. Klærne var etter europeisk mote, så grønlenderne må ha hatt kontakt med Europa frem til 1400. Skjelettene røpet [[underernæring]] og skavanker, og teorien var at de isolerte nordboerne hadde bukket under pga [[innavl]]. På 1920-tallet hadde forskerne liten kjennskap til middelalderens helseforhold. I dag vet vi at folkene på Herjolfsnes ikke led av verre mangler enn den samtidige befolkningen i Danmark og Norge. [[Jared Diamond]] hevdet senere at nordboernes undergang skyldtes at de skulle ha avstått fra å spise fisk, hval og sel som var tilgjengelig føde. Han begrunnet sitt synspunkt med at det ikke ble funnet fiskebein i [[avfall]]et. Men dette stemmer ikke, og i tillegg viser [[isotop]]analyser at nordboerne på Grønland spiste mye fisk og sel.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Spor_etter_det_norr%C3%B8ne_Gr%C3%B8nland Frode Th. Omdahl: «Spor etter det norrøne Grønland», ''Heimskringla]</ref>