Redigerer Den irske fristaten (avsnitt)

==Oppløsningen==

I 1937 ble [[Den irske fristatens grunnlov]] erstattet av [[Irlands grunnlov]]. Staten skiftet navn til Éire, og et presidentembete erstattet generalguvernøren. Grunnloven var preget av tidens opptatthet av fedrelandet og troen, og krevde derfor jurisdiksjon i hele Irland, inkludert Nord-Irland i artikkel 2. I artikkel 3 anerkjente den at det i realiteten var britisk styre i seks grevskap. [[Den katolske kirke]] ble gitt en særstilling, mens andre trossamfunn fikk full rett til å eksistere i republikken. [[Den irske kirke|Den irske anglikanske kirke]] og den [[jødedom|jødiske]] forsamlingen ble spesielt nevnt. Den katolske kirkes særstilling ble opphevet i [[1972]], og artikkel 2 og 3 ble omformulert i [[1999]] som en følge av [[Belfastavtalen]]. 

Den formelle endringen til en suveren republikk kom ikke før i [[1948]]. Da var [[John A. Costello]] fra partiet [[Fine Gael]] president. 

En liten minoritet, knyttet til [[Sinn Féin]], [[Republican Sinn Féin]] og likesinnede småpartier, har aldri akseptert bruken av navnet Republikken Irland for en stat som kun inkluderer 26 av 32 grevskap, og har i stedet fortsatt å kalle denne staten for Fristaten.{{tr}} I [[2002]] gikk Sinn Féin for første gang i nyere tid inn i Dáil, med fem av 166 seter, og samtidig fikk partiet to ministerposter i [[Northern Ireland Executive]]. Dette førte til at gruppen som ikke aksepterer en republikk bestående av 26 grevskap blir stadig mindre.