Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

=== Sentrale Hellas ===
[[Fil:Dupre-Salona-1821.jpg|thumb|Greske opprørere heiser flagget ved [[Amfissa|Salona]], maleri av Louis Dupré.]]

De første regioner som deltok i opprøret i [[Sentral-Hellas]] var [[Fokis]] (23. mars) og [[Salona]] (27. mars). I [[Boiotia]] ble byen [[Lebadeia]] befridd av Athanasios Diakos den 31. mars, fulgt av [[Theben (Hellas)|Theben]] to dager senere. Ved midten av april hadde revolusjonsstyrker gått inn i [[Athen]] og tvunget den tyrkiske garnisonen til [[Akropolis (Athen)|akropolis]]. [[Messolonghi]] gjorde opprør den 25. mai, og revolusjonen hadde snart spredt seg til andre byer i vestlige Sentral-Hellas.<ref>Papageorgiou (2003), «First Year of Freedom», s. 60–62.</ref>

Disse innledende gresk suksessene ble snart satt i fare etter to påfølgende nederlag i slagene ved [[Slaget ved Alamana|Alamana]] og Eleftherohori mot hæren til Omer Vrioni. Et annet betydelig nederlag for grekerne var drapet på Diakos, en lovende militær leder som ble tatt til fange i Alamana og henrettet av tyrkerne da han nektet å erklære sin underdanighet til sultanen. Grekerne greide å hindre tyrkerne framgang i [[slaget ved Gravia]] under lederskapet til [[Odysseas Androutsos]] som med en håndfull menn påførte store skader på den tyrkiske hæren. Etter hans nederlag og påfølgende tilbaketrekning av Androutsos' styrker, utsatte Omer Vrioni sin videre frammarsj mot Peloponnes for å vente på forsterkninger; isteden invaderte han Lebadeia som han erobret den 10. juni og Athen hvor han fjernet beleiringen av akropolis. Etter at en gresk styrke på 2000 menn greide å ødelegge en tyrkisk støttehær ved [[Slaget ved Vassilika|Vassilika]] på vei til de tyrkiske styrkene i Attika, oppga Vrioni Attika i september og dro tilbake til [[Ioannina]]. Ved slutten av 1821 hadde grekerne greid etter deres seire ved Vassilika og Gravia for tiden å sikre sine posisjoner i Sentral-Hellas.<ref>Papageorgiou (2003), «First Year of Freedom», s. 64–66.</ref>