Redigerer Den greske antikkens litteratur (avsnitt)

=== Historiografi ===
Som med tekster av [[Historiografi|historisk art]] i de tilsvarende sivilisasjoner var den første historieskrivningen oppblandet med myter og har en [[krønike]]preget stil. De greske kronikørene kalles for [[logograf]]er, og de skrev i motsetningen til [[Epos|epikerne]] på [[prosa]]. Den reelle greske historieskrivningen begynner med [[Herodot]] på 400-tallet f.Kr. Med ham avtar de mytologiske og religiøse forklaringsmodellene, og et visst mål av kildekritikk kan skimtes. Herodot er blitt karakterisert som «historiens far»,<ref>Cicero: ''Om lovene'', Bok 1, avsnitt 5</ref> og hans verk ''Historie'' er den første reelle litterære bruken av prosa i vestlig litteratur. ''Historie'' er en ambisiøs nedtegnelse av oldtidens tradisjoner, politikk, geografi, og ulike kulturers stridigheter og kriger som var kjent rundt [[Middelhavet]] på hans tid, i særdeleshet den første og bevarte redegjørelse av framveksten av [[Perserriket]] som hadde stor betydning for kommende generasjoner av historikere.

[[Thukydid]]s (ca. 400 f.Kr.) hovedverk omhandler [[Peloponneserkrigen]] mellom [[Athen]] og [[Sparta]], og han var selv delaktig i krigen da han ble utnevnt til ''[[strategos]]'' (general) i 424 f.Kr. Thukydid hadde et strengt fokus på årsak og virkning, og var kresen i valget av observerbare fenomener, og skydde unna rykter og referanser til myter og gudene i sin røffe prosastil. Thukydid var den første historikeren som forsøkte å være fullstendig [[Objektivisme|objektiv]]. Han ga en konkret, nøyaktig framstilling og tok tilbørlig hensyn til begivenhetenes rekkefølge og sammenheng. Mer enn noen andre forsto Thukydid hva som var Herodots hensikt, nemlig å avdekke drivkreftene bak menneskelig adferd.<ref>Finley, M. I. (1980): ''Grekerne i antikken''. Side 91</ref>

En tredje historiker i oldtidens Hellas var [[Xenofon]] (død ca. 355 f.Kr.) som begynte sitt verk ''Hellenica'' der hvor Thukydid avsluttet sitt verk i år 411 f.Kr., og førte sin historie fram til 362 f.Kr. Hans forfatterskap var overfladisk sammenlignet med Thukydid, men han skrev med autoritet om militære emner. Han er derfor best i ''Anabasis'' (Ἀνάβασις, gresk for «gå opp») som i syv bøker beskrev den greske profesjonelle soldat. Han er opphavsmann til den første øyenvitneskildringen som kjennes fra et felttog i oldtiden. Xenofons språk er klart og tydelig, og har vært et stilistisk forbilde.

En gren av historieverket er [[biografi]]er over kjente personer ble skrevet i løpet av antikken av eksempelvis [[Plutark]] og [[Diogenes Laertios]].