Redigerer Den generelle relativitetsteorien (avsnitt)

==Mottagelse i Norge==

Det tok tid før Einsteins generelle relativitetsteori ble generelt akseptert og spesielt av eldre fysikere. I Norge var det studenter ved [[Universitetet i Oslo]] som først ble begeistret for disse helt nye tankene. Allerede om våren 1918 holdt [[Ole Colbjørnsen]] et foredrag i [[Norsk Fysisk Selskap|Fysisk Selskap]] om teorien basert på Einsteins lengre presentasjon i ''Annalen der Physik'' i 1916.<ref name = Einstein1916/>  Han kunne derfor berette både om presesjon av Merkurs bane og avbøyning av lys i Solens tyngdefelt.

[[Vilhelm Bjerknes]] som var en av de ledende fysikkprofessorene i Oslo, var tilstede på møtet i London da resultatene for lysavbøyningen ved solformørkelsen i 1919 ble lagt frem. Han ble likevel ikke overbevist om teoriens riktighet. I et foredrag i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i januar 1920 uttalte han<ref name="Nils">N. Voje Johansen, ''Einstein i Norge'', Res Publica, Oslo (2010). ISBN 978-8-282-26016-9.</ref>

{{Sitat|Einsteins teori er i sin karakter saa forskjellig fra alle fysiske teorier, at det er vanskelig for en fysiker av den gamle skole at ta standpunkt til den. }}

På samme tid skrev den unge student [[Harald Schjelderup]] to populærvitenskapelige artikler  full av begeistring i [[Aftenposten]] om denne nye fysikken, mens [[Jørg Tofte Jebsen]] var i ferd med å skrive det første, norske vitenskapelige arbeid som gjorde bruk av teorien.  Disse studentene tilhørte en krets rundt professor [[Lars Vegard]] som hadde jevnlig kontakt med kollegaer ved [[Universitetet i Berlin]] hvor Einstein da var.

===Einstein i Oslo===
[[Fil:Einstein-Oslofjord.jpg|thumb|400px|Einstein sammen med [[Heinrich Jacob Goldschmidt|Heinrich Goldschmidt]] på piknik ved Oslofjorden. Sittende i midten [[Ole Colbjørnsen]] og helt til høyre Einsteins stedatter Ilse Einstein med [[Jørgen Vogt]] delvis skjult bak seg.]]
Høsten 1919 var blant andre Ole Colbjørnson og  [[Jonas Schanche Jonasen]] valgt inn i styret i [[Det Norske Studentersamfund]]. Begge ivret for en forsonende linje overfor [[Tyskland]] etter [[den første verdenskrig]]. Året etter var studentene Schanche Jonasen og Schelderup i Berlin, mens Colbjørnsen var blitt valgt til nestformann i Studentersamfundet. Han var da med å få vedtatt at de skulle invitere Einstein til Oslo for å gi offentlige forelesninger om sine nye teorier. De to studentene i Berlin tok kontakt, og Einstein sa seg villig til å komme. Oppholdet fant sted i tidsrommet fra 13. til 20. juni 1920 der han holdt tre foredrag i [[Universitetets Aula]] hvor publikum måtte betale inngangspenger. Arrangementet var en suksess og ble avsluttet med en piknik ved [[Oslofjorden]].<ref name = Nils/>

===Senere utvikling===
Da Einsteins generelle teori var basert på [[Riemanns differensialgeometri]] som bare var kjent av et fåtall matematikere her i landet, var den vanskelig tilgjengelig for de fleste fysikere. Derfor ble den i de følgende årene bare sporadisk presentert i forskjellige forelesningsserier og seminarer ved Universitetet i Oslo og ved [[NTH]], ofte etter ønske fra studentene. Mange av professorene mente nok også at såpass avansert, [[teoretisk fysikk]] ikke egnet seg for regulære kurs i studieplanen.

Dette endret seg i 1976 da [[Finn Ravndal]] ble ansatt ved Universitetet i Oslo og startet opp et fast kurs i generell relativitetsteori. Etter noen år ble det overtatt av [[Øyvind Grøn]] som har forelest kurset frem til sin avgang i 2013. I denne forbindelse har han skrevet flere lærebøker om samme tema, både for viderekomne studenter<ref>Ø. Grøn and S. Hervik, ''Einstein's General Theory of Relativity'', Springer, New York (2007). ISBN 978-0-387-69200-5.</ref> og for de med mindre bakgrunn.<ref name="GN">Ø. Grøn and A. Næss, ''Einstein's Theory'', Springer, New York (2011). ISBN 978-1-4614-0705-8.</ref> Ved [[NTNU]] blir dette også nå regelmessig forelest sammen med tilbudet innen [[astrofysikk]] og [[kosmologi]].