Redigerer Den fruktbare halvmåne (avsnitt)

=== Temming av dyr ===
Urbefolkningens levevis som [[jegere og samlere]] ga dem kunnskap om plante- og dyrearter som senere kunne benyttes i [[domestisering]], det vil si bli dyrket og temmet. Det gikk en lang periode forut for temmingen av de ville dyrene til husdyr, og husdyrholdet fulgte sannsynligvis etter den første jordbruksdyrkingen.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228.</ref> 

Funn i [[Hallan Çemi]] fra 10&nbsp;000 f.Kr. kan riktignok tyde på temming av [[gris]] på dette stedet parallelt med at kun ville arter av korn og andre dyrearter ble utnyttet, men tolkingen av funnet er omstridt.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge 2003, side 83-84. Matthews viser til funnstedets zooarkeolog som mener å dokumentere sikkert svinehold fra denne perioden: Michael Rosenberg, «Hallan Çemi», i M. Özdogan og N. Basgelen, ''Neolithic in Turkey. The Cradle of Civilization. New Discoveries'', Arkeoloji ve Sanat, Istanbul 1999, side 31. Dette motgås av andre forskere, først og fremst: J. Peters (red), «Early animal husbandry in the northern Levant», i ''Paleorient'' 25(2), 1999, side 24-47.</ref>

Husdyrholdet ga dyrebar gjødsel som må ha økt planteproduksjonen. Det virker hevet over tvil at husdyrholdet i stor grad erstattet [[protein]]kilden fra jakt på ville dyr, selv om dette neppe var bevisst og dessuten tjente også [[erteblomstfamilien|belgplanter]] som proteinkilde.

De ulike dyrene ble forsøkt temmet på ulike steder i området, selv om det kan være vanskelig å avgjøre om knokkelfunn fra dyr kom fra jakt eller husdyrhold. Det finnes dog noen trekk som avslører temming. Tamdyr er mindre enn de ville artene (noe som gjorde dem lettere å håndtere), og på funnstedene er redusert vekt på levningene et tegn på domestisering. Knokkelfunn domineres av ungdyr og av hanner fordi hunner i avlsdyktig alder ikke ble slaktet like hyppig. Videre er antallet knokkelfunn høyere enn hva som normalt blir funnet i jeger- og samlerkulturer.

De ulike temmingene og introduksjonene av husdyrhold er gjengitt nedenfor:
* [[Hund]] ble temmet svært tidlig, trolig før 10&nbsp;000 f.Kr., bl.a i [[Cayönü]].
* [[Geit]] ble temmet først av slaktedyrene, i god tid før 7&nbsp;000 f.Kr. i de østlige og mest tørre områdene som er velegnet for geitehold, dvs vestlige Iran og ganske snart nordøstlige Irak. I Egypt ble geit temmet fra ca. 5&nbsp;600 f.Kr.
* [[Sau]]er ble også temmet i god tid før 7&nbsp;000 f.Kr. i de nordlige områdene, dvs sørøstlige Tyrkia og nordlige Syria.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 227-228.</ref> I Egypt ble sau temmet fra ca. 5&nbsp;600 f.Kr.
* [[Svin]]et ble temmet før 7&nbsp;000 f.Kr. i det sentrale og vestlige området, det vil si Libanon, Syria og Tyrkia. Det er strid om funn av svinehold i Hallan Çemi fra 10&nbsp;000 f.Kr.
* [[Ku|Storfe]] ble temmet før 7&nbsp;000 f.Kr. i den vestlige delen, det vil si sørøstlige Tyrkia.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228. Watkins viser til den franske arkeozoologen Daniel Helmer.</ref> Storfe kan ha blitt temmet i [[Egypt]] samtidig eller til og med tidligere.<ref>Ian Shaw (red), ''The Oxford History of Ancient Egypt'', Oxford University Press 2000, side 32-33.</ref>

Sau (høyland) og geit (fjellområder) ble altså temmet først, men bare i en liten del av det området hvor de levde vilt. Sauene hadde ennå ikke lang ull, det ble framavlet først langt senere. Det er påvist at temmingen av disse to artene fant sted i de områdene hvor de også hadde vært viktigst i jakten.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228. Watkins viser til: Bruce D. Smith, ''The Emergence of Agriculture'', Scientific American Library, New York 1995.</ref> Ved [[Ganj Dareh]] i Iran tolkes temmingen ved at skjelletfunnene avslører at det ble fortært geiter med endret kjønnsfordeling og redusert kroppsstørrelse.

Den franske arkeozoologen Daniel Helmer har ved utgravningen av [[Cayönü]] (like ved Hallan Çemi) i det sørøstlige Tyrkia vist at storfe ble domestisert like tidlig som sau i dette området. Kroppsstørrelsen på storfeet gikk ned, spesielt for oksene, som i vill form var langt større enn dagens tamokser. De minste individene ble valgt, okser med skuldermål høyere enn en voksen mann var neppe særlig fristende å håndtere.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228.</ref>

Kveg og svin ble temmet i minst to omganger uavhengig av hverandre, både i Den fruktbare halvmåne og [[Øst-Asia]]. Kveg ble dessuten også temmet i nordlige [[Afrika]] og Egypt. Kveg, svin, sau og geit ble medbrakt av tidlige kolonister til [[Kypros]] allerede før 7&nbsp;000 f.Kr., hvor pionerene fra Midtøsten også dyrket korn og belgfrukter.<ref>J. Guilaine og F. Briois, «Parakklisha Shillourokambos: an early Neolithic site in Cyprus», i S. Swiny (red), ''The Earliest Prehistory of Cyprus – From Colonization to Exploitation'', American School of Oriental Research, Boston 2001.</ref>