Redigerer Den europeiske union (avsnitt)

== Politisk system ==
EUs politiske system danner en hybrid av en [[Internasjonal organisasjon|mellomstatlig]] og en overnasjonal organisasjon, noe som er unikt i historisk sammenheng. Det er bygget opp på en annen måte enn rettssystemene i medlemsstatene.<ref name=":02">Fredrik Sejersted, , 3. utgave, Universitetsforlaget, 2011 s. 43, Juridika</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=European Union|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/european-union/|utgiver=Central Intelligence Agency|oppslagsverk=The World Factbook|dato=2023-04-11|besøksdato=2023-04-16|språk=en}}</ref>

=== Overnasjonalitet ===
Overnasjonaliteten viser seg ved at unionen har institusjoner som i noen saker kan treffe ''flertallsvedtak'', og at disse vedtakene også binder de medlemsstatene som har stemt imot. Det dreier seg imidlertid om en delvis gjennomført overnasjonalitet.<ref name=":02" />

[[Forordning (Den europeiske union)|Forordninger]] får ''[[direkte anvendelse]]'' i medlemsstatene, mens [[Direktiv (Den europeiske union)|direktiver]] krever [[ratifikasjon]]. Samtidig må EU følge [[legalitetsprinsippet]], ikke bare ved utøvelse av myndighet, men også ved lovgivningen. Det innebærer at det må finnes grunnlag i en traktat for at EU kan vedta nye lover. EU kan ikke selv vedta nye traktater, det er det bare medlemsstatene som kan.<ref name=":02" />

EUs politiske system har vært kritisert for å lide av «[[demokratisk underskudd]]». Det er blant beskrevet som at EU-institusjonene og deres beslutningsprosesser er uten demokratisk legitimitet, og at institusjonene virker utilgjengelige for alminnelige borgere. EU har selv søkt å imøtekomme dette ved å gi økt innflytelse til Europaparlamentet. Andre har ment at EU ikke kan bli demokratisk ved å styrke Europaparlamentet, i hvert fall ikke så lenge tilslutningen til valgene til Europaparlamentet holder seg lav.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/summary/glossary/democratic_deficit.html?locale=da|tittel=Ordliste til resuméer - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-11|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605028|tittel=Kan EU være demokratisk?|forlag=Ad notam Gyldendal|isbn=8241704852|side=177|utgivelsesår=1994}}
</ref>

=== EU-retten ===
{{Utdypende|Europarett}}
De lover og andre bestemmelser som unionens institusjoner vedtar, utgjør sammen med unionens traktater [[Europarett|EU-retten]].  
Unionsretten er et unikt rettssystem i internasjonal rett. Det skyldes at den omfatter ikke bare statene, men også borgerne. [[Unionsborgerskap|Unionsborgerne]] har både rettigheter og plikter etter EU-retten. Deler av unionsretten har dessuten i noen utstrekning [[direkte effekt]]. Det vil si at den kan påberopes av den enkelte borger eller andre rettssubjekter for en domstol, også uten at rettsreglene er inntatt i den nasjonale lovgivningen. EU-retten har da prioritet foran den nasjonale rett dersom den står i motstrid til den nasjonale rett.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/SV/legal-content/summary/the-direct-effect-of-european-union-law.html|tittel=EUR-Lex - l14547 - EN - EUR-Lex|besøksdato=2023-04-16|språk=en|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref> 

EU-domstolen er ansvarlig for å prøve lovligheten av rettsaktene. Når det oppstår tvil om hva EU-retten betyr i en konkret sak, vil den nasjonale rett be EU-domstolen om en fortolkning. EU-domstolen avgir sin fortolkning gjennom en forhåndsuttalelse som den nasjonale domstol anvender på det konkrete tilfellet.

Unionens traktater, den såkalte primærretten, er unionens øverste rettskilde. Traktatene regulerer institusjonenens sammensetning, funksjoner og beføyelser. Unionens institusjoner kan vedta bindende rettsakter, forordninger, direktiver og beslutninger i de tilfeller der medlemsstatene har gitt dem kompetanse gjennom traktatene til dette. Hver rettsakt må ha grunnlag i traktaten.

=== Institusjoner ===
[[Fil:Organs of the European Union-no.svg|miniatyr|EUs politiske system på nivået for de sju institusjonene.|alt=]]
I EUs politiske system skilles det mellom [[EUs institusjoner]] og andre organer. Institusjonene er tildelt egen myndighet gjennom traktatene. Øvrige organer er enten underlagt institusjonene eller har rent rådgivende funksjoner.<ref name=":12" />

Unionens sju institusjoner er listet opp i [[Traktaten om Den europeiske union|traktaten om den europeiske union]] (TEU), artikkel 13. Nærmere bestemmelser om institusjonene fremgår av [[Traktaten om Den europeiske unions virkemåte|traktaten om den europeiske unions virkemåte]] (TEUV) sjette del.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/collection/eu-law/treaties/treaties-force.html#new-2-51|tittel=Treaties currently in force - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-05|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref> 

I beslutningsprosessen deltar fremfor alt [[Europakommisjonen]], [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]], [[Det europeiske råd]] og [[Europaparlamentet]]. Vanligvis er det kommisjonen som foreslår beslutningene, mens Rådet og Europaparlamentet vedtar dem. Gjennomføringen er det medlemslandene eller de berørte institusjoner som står for.<ref>{{Kilde www|url=http://op.europa.eu/sv/publication-detail/-/publication/715cfcc8-fa70-11e7-b8f5-01aa75ed71a1|tittel=Europeiska unionen : och dess uppgifter.|besøksdato=2020-08-05|dato=2018-01-26|fornavn=Publications Office of the European|etternavn=Union|språk=sv|verk=op.europa.eu}}</ref> 

Rådet, Kommisjonen og Europaparlamentet bistås av [[Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg]] og [[Regionkomitéen (Den europeiske union)|Regionkomitéen]] med rådgivende funksjoner.<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handbok_ny/id2505163/|tittel=Ny utgave av EU/EØS-håndboken|besøksdato=2019-01-20|dato=2016-06-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

==== Europaparlamentet ====
[[Europaparlamentet]] er EUs folkevalgte organ. Det har siden 1979 blitt valgt ved direkte valg av [[Unionsborgerskap|EUs borgere]]. Det utgjør sammen med [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]] EUs lovgivende organer. De to organene godkjenner også EUs budsjett og velger [[Europakommisjonens president]]. Parlamentet kan vedta mistillitsforslag overfor [[Europakommisjonen]] som kollegium, og kommisjonen og [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk|EUs utenriksminister]] må da gå av. Sammen med Europakommisjonen og [[Den europeiske unions domstol|EU-domstolen]] utgjør Europaparlamentet det overnasjonale nivået i EU.<ref name=":12" />

[[Valg til Europaparlamentet]] foregår ved at representanter fra medlemslandenes partier stiller til valg etter medlemsstatenes regler. I Europaparlamentet organiserer de valgte representantene seg i [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske grupper]] etter politisk ideologi, og på tvers av landegrenser. Europaparlamentet ledes av en [[Europaparlamentets president|president]].<ref name=":12" />

==== Det europeiske råd ====
[[Det europeiske råd]] som ofte blir kalt «EUs toppmøte», ble opprettet i 1974. Medlemmene er medlemsstatenes stats- eller regjeringssjefer, [[Presidenten for Det europeiske råd|Det europeiske råds president]] og [[Europakommisjonens president]]. [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk|EUs utenriksminister]] deltar også når det skal drøftes utenrikssaker. Rådet fastlegger EUs politiske retning og prioriteringer. Det europeiske råd treffer først og fremst sine avgjørelser ved [[konsensus]]. I visse særlige tilfeller som er beskrevet i EUs traktater, treffer det likevel avgjørelser ved enstemmighet eller kvalifisert flertall. Ved avstemningen deltar ikke presidenten eller kommisjonens president.<ref>{{Kilde www|url=http://www.consilium.europa.eu/da/european-council/|tittel=Det Europæiske Råd|besøksdato=2020-08-01|språk=da|verk=www.consilium.europa.eu}}</ref>
==== Den europeiske unions råd («Rådet») ====
[[Rådet for Den europeiske union|Rådet]] er medlemslandenes organ. I Rådet møtes de aktuelle fagministrene fra hvert av medlemslandene, for å vedta lover og treffe andre politiske beslutninger. Lovforslagene til Rådet kommer som regel fra [[Europakommisjonen]]. Internt i Rådet behandles saken først av en av Rådets 150 komiteer. Deretter drøftes den av De faste representantenes komité ([[COREPER|Coreper]]), for endelig å bli behandlet av Rådet. Det vil da være sammensatt av de relevante ministrene fra alle medlemsland. Rådet vedtar deretter lovene sammen med Europaparlamentet, og som regel (85 ulike politikkområder) etter [[den alminnelige lovgivningsprosedyre]]. De to institusjonene blir som regel (67 % av tilfellene) enige i første «lesning».<ref name=":8">{{Kilde www|url=http://www.consilium.europa.eu/da/|tittel=Hjem|besøksdato=2020-08-06|språk=da|verk=www.consilium.europa.eu}}</ref>

Før en lov vedtas skal den forelegges for de nasjonale parlamenter som kan uttale seg om behandlingen er i samsvar med nærhetsprinsippet ([[Subsidiaritetsprinsippet|subsidaritetsprinsippet]]). Forslag fra Europakommisjonen eller EUs utenriksminister kan vedtas med kvalifisert flertall. Forslag til Rådet fremsatt av andre enn de to nevnte krever et utvidet kvalifisert flertall. Beslutninger som medlemslandene betrakter som følsomme, vedtas ved enstemmighet. Det gjelder blant annet utenrikspolitiske spørsmål, EUs finanser og opptak av nye medlemmer. [[Formannskapet for Rådet|Formannskapet]] (etter dansk: Formandskabet) i rådet går på rundgang blant medlemslandene, med skifte hver sjette måned.<ref name=":8" /><ref name="Statskonsult" />
==== Europakommisjonen ====
[[Europakommisjonen]] er et utøvende og kontrollerende organ. Den bistår med å forme EUs overordnede strategi, foreslå nye lover og politikk og overvåke gjennomføringen av dem. Av sistnevnte grunn kalles den gjerne «traktatenes vokter». Kommisjonen skal forvalte EUs budsjett. Den spiller også en rolle i det internasjonale utviklingsarbeidet og i levering av humanitær bistand.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/info/strategy_da|tittel=Strategi|besøksdato=2020-08-06|språk=da|verk=Europa-Kommissionen - European Commission}}</ref><ref name=":9">{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/info/political-leadership_da|tittel=Politisk lederskab|besøksdato=2020-08-02|språk=da|verk=Europa-Kommissionen - European Commission}}</ref><ref name=":12" />

Kommisjonen består av én person (europakommissær) fra hvert av medlemslandene. Kommissærene representerer likevel ikke sine land, og skal ikke ta instruks fra egne regjeringer. Kommisjonen står politisk ansvarlig overfor Europaparlamentet, og hele kommisjonen kan avsettes av parlamentet. Enkeltmedlemmer kan avsettes av domstolen. Kommisjonen tar beslutning ved flertall, men tilstreber konsensus.<ref name="Bergesen" /><ref name=":9" />
==== Den europeiske unions domstol ====
[[Den europeiske unions domstol]] er en institusjonell overbygning på tre forskjellige domstoler, hvis oppgave blant annet er å tolke europeisk lovgivning og traktatene. Domstolen uttaler seg om forholdet mellom internasjonale avtaler og EU-rett og den avgjør tvister mellom EFs institusjoner.<ref name="Rike" />
==== Den europeiske sentralbank ====
[[Den europeiske sentralbank]] (ESB) utgjør sammen med de 27 medlemslandenes sentralbanker, [[Det europeiske system av sentralbanker|Det europeiske systemet av sentralbanker]] (ESSB). ESB danner sammen med de 19 eurolandene [[eurosonen]]. ESB og ESSB ble opprettet ved Maastricht-traktaten. ESSBs hovedoppgave er å sikre prisstabilitet og å utforme og gjennomføre EUs [[pengepolitikk]]. Med forbehold for målet om prisstabilitet, skal ESSB støtte den alminnelige økonomiske politikken i EU i samsvar med de mål og prinsipper som er nedfelt i traktatene.<ref name=":12" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.ecb.europa.eu/ecb/tasks/html/index.da.html|tittel=Opgaver|besøksdato=2020-08-09|fornavn=European Central|etternavn=Bank|språk=da|verk=European Central Bank}}</ref>

==== Revisjonsretten ====
[[Revisjonsretten (Den europeiske union)|Revisjonsretten]] reviderer unionens regnskap. Den er sammensatt med ett medlem fra hver medlemsstat som velges for seks år av gangen. Presidenten velges for tre år av gangen. Revisjonsretten rapporterer til [[Rådet for Den europeiske union|Rådet]] og [[Europaparlamentet]]. Den har ingen egne fullmakter til å gripe inn mot ulovligheter, men dersom revisorene avslører svindel eller uregelmessigheter, skal de underrette Kommisjonen ved OLAF – [[Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse]].<ref name=":12" /><ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/summary/glossary/european_court_auditors.html?locale=da|tittel=Ordliste til resuméer - EUR-Lex|besøksdato=2020-08-30|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref>

=== Andre organer ===

* [[Regionkomitéen (Den europeiske union)|Regionkomitéen]] er et rådgivende organ som består av representerer fra de regionale og kommunale organer i EU. Komiteen har eksistert siden 1992 og utnevnes av medlemslandenes regjeringer. Den skal høres før bestemte beslutninger, i praksis 70 % av lovgivningen. Regionkomiteen har 329 medlemmer (2020) som danner [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske grupper]] på tvers av landegrensene, i likhet med i Europaparlamentet. Komiteen møtes seks ganger i året.<ref>{{Kilde www|url=https://cor.europa.eu/da/about/Pages/default.aspx|tittel=Om RU|besøksdato=2020-08-25|språk=en-GB|verk=cor.europa.eu}}</ref>
* [[Den økonomiske og sosiale komité (EU)|Den økonomiske og sosiale komité]] har eksistert som rådgivende organ siden 1957. Komiteen skal representere det organiserte samfunn og består av 344 medlemmer fra blant annet arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner med en tredel hver, samt sosiale, yrkesmessige, økonomiske og kulturelle organisasjoner. De tilsammen 326 komitémedlemmene nomineres av medlemsstatenes regjeringer og oppnevnes av Rådet for fem år av gangen.. De har et selvstendig mandat. Komiteen skal høres i økonomi- og sosialpolitikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eesc.europa.eu/en/about|tittel=About|besøksdato=2020-08-25|dato=2010-01-02|språk=en|verk=European Economic and Social Committee}}</ref>
* [[Den europeiske ombudsmann]] velges av [[Europaparlamentet]] for fem år av gangen. Ombudsmannen er uavhengig og upartisk, kan kritisere EUs institusjoner og byråer, og skal oppfordre til god forvaltningsskikk. Ombudsmannen bistår innbyggere, næringsdrivende og organisasjoner som opplever problemer med EUs administrasjon og undersøker klager på myndighetsmisbruk. Embetet skal også proaktivt gå inn i systemiske spørsmål.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ombudsman.europa.eu/da/our-strategy/home/da|tittel=European Ombudsman|besøksdato=2020-08-25|verk=www.ombudsman.europa.eu}}</ref>
* [[Det europeiske datatilsynet]] er en uavhengig tilsynsmyndighet for datasikkerhet. Det skal overvåke og garantere implementeringen av unionens bestemmelser om behandling av personopplysninger.<ref>{{Kilde www|url=https://edps.europa.eu/edps-homepage_en|tittel=European Data Protection Supervisor|besøksdato=2020-08-26|språk=en|verk=European Data Protection Supervisor - European Data Protection Supervisor}}</ref>
* [[Den europeiske investeringsbank]] ble stiftet i 1958. Bankens hovedområder er per 2020 klima og miljø, utvikling, innovasjon og vitenskap, små og mellomstore bedrifter, infrastruktur og integrasjon. Miljøvern er gjennomgående for de hensyn banken vektlegger for sine prosjekter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eib.org/en/about/at-a-glance/index.htm|tittel=EIB at a glance|besøksdato=2020-08-26|verk=EIB.org}}</ref>

=== EUs byråer ===
[[Den europeiske unions byråer|EUs byråer]] adskiller seg fra EUs institusjoner og andre organer, blant annet ved at de er selvstendige juridiske enheter opprettet for å utføre særskilte oppgaver i henhold til EU-lovgivningen.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/agencies_da|tittel=Agenturer og andre EU-organer {{!}} Den Europæiske Union|besøksdato=2019-11-24|dato=2016-07-05|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref> De 41 «desentraliserte byråene» inklusive Euratom-byråene, har sine kontorer spredt rundt i EUs medlemsland. I tillegg kommer (2020) sju byråer som deltar i [[offentlig-privat samarbeid]]. Europakommisjonen oppretter også «forvaltningsbyråer» (executive agencies) for en tidsbestemt periode for å løse bestemte oppgaver. Forvaltningsbyråene har som regel kontor i Brussel.<ref name=":10" /><ref name=":11" />

Byråene er i et stort antall åpnet for samarbeid med andre land. For eksempel deltok Norge per 2017 i 31 av EUs byråer.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/eos1/byra-program-samarbeid/eu-byraer/id685101/|tittel=EU-byråer Norge deltar i|besøksdato=2019-11-02|dato=2017-06-07|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref name=":11">{{Kilde www|url=https://euagencies.eu/|tittel=EU Agencies Network {{!}} Extranet|besøksdato=2019-11-10|verk=euagencies.eu}}</ref> Norge kunne per 2022 delta i 224 av EUs komiteer.<ref>{{Kilde www|url=https://europalov.no/oversikt/EU-komiteer|tittel=EU-komiteer Norge kan delta i {{!}} europalov|besøksdato=2022-01-31|verk=europalov.no}}</ref>

=== Unionsborgerskap ===
{{Dobbeltbilde|right|Reisepass at.jpg|80|Passaportoitaliano2006.jpg|80|Østerrikske og italienske pass er som i hele unionen, formet etter samme disposisjon for tekst og symboler, og utstyrt som et [[biometrisk pass]].}}
[[Unionsborgerskap|Unionsborgerskapet]] ble introdusert ved [[Maastricht-traktaten]] og betegner de rettigheter som hver borger i [[Den europeiske unions medlemsstater|EUs medlemsland]] har. Det er et supplement til de nasjonale [[Statsborgerskap|statsborgerskapene]] og kan ikke erstatte disse.<ref>[http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:C:2010:083:0047:0200:SV:PDF Maastrichtavtalen Art 20] Besøkt 26. juni 2012</ref> Den eneste måten å oppnå unionsborgerskap på er å bli statsborger i et medlemsland.