Redigerer Den danske hærs historie før 1670 (avsnitt)

== 1657&ndash;70 ==
Frederik III's forsøk på å styrke det nasjonale landvernet med adelens soldater og sognerytteriet, hadde kun liten fremgang. Adelen ga ham liten innflytelse i fredstid, men han hadde landvernet i sin myndighet, og i krigstid var han øversbefalende til lands og til vanns. I fredstid rådet imidlertid adelen for krig og fred og bestemte alle pålegg; den kunne styrke eller redusere landvernet etter eget forgodtbefinnende. Kongen kunne ikke på egen hånd gjøre det minste arbeid på festningsverkene eller skipsverftene. Nest kongen var [[riksadmiral]]en og [[riksmarsk]]en øverstbefalende over flåten og hæren. Disse ble valgt av Riksrådet, som innstilte tre menn, hvorav kongen skulle velge én. Alle befalinger gikk gjennom riksmarsken og admiralen, som kunne hindre utførelsen av en kongelig befaling, dersom de fant at den stred mot [[håndfestning]]en.

=== Karl Gustav-krigene ===

: ''Hovedartikkel: [[Karl Gustav-krigene]]''

I [[1657]] var [[Ove Gedde]] riksadmiral, mens [[Anders Bille]] var riksmarsk. Denne våren ble det besluttet krig mot [[Sverige]], og i løpet av to måneder hadde adelen dannet to hærer i [[Holsten]] og [[Skåne]]. For det meste ble regimentene ført av den danske adelen, som her opptrådte for siste gang. Hæren var i en dårlig forfatning sammenlignet med de krigsvante svenske soldatene, og følgen av krigen ble da også den ydmykende [[freden i Roskilde]] [[21. februar]] [[1658]].

Under krigen hadde det vært foretatt hvervinger, og regjeringen hadde fått to anerkjente generaler til å gå i dansk tjeneste: [[Hans Schack]] og [[Ernst Albert Eberstein]]. De to opprettet hver to hvervede regimenter, og ble utnevnt til sjefer for disse. [[8. januar]] 1658 fikk de befaling om å uttale sin mening om et velordnet krigsråd, og [[13. januar]] ble det besluttet å opprette et fast krigskollegium, hvor rikets hoffmester, [[Jokum Gersdorff]] ble formann, og [[Axel Urup]], Eberstein, Schack, [[Ulrik Christian Gyldenløve]] og samtlige generalmajorer og generalkommissærer i København var medlemmer. I fredstid skulle dette kollegiet samles når kongen hadde noe å foreslå, mens det skulle samles daglig i krigstid. Det skulle komme med forslag om midlene til hverving, til hærens underhold og vedlikeholdet av festningene, slik at krigsvesenet igjen kunne komme på fote.

Straks etter Roskildefreden ble hvervingene stanset, og hæren ble innskrenket. 5 rytterregimenter ble utlevert til svenskene. Resten av det nasjonale rytteri ble sendt hjem, og en mengde førere, særlig danske adelsmenn, fikk avskjed. Av de hvervede troppene ble det bare beholdt to rytterregimenter og fem svake fotregimenter i Sjælland og et lignende antall i Holsten. De nasjonale fotregimentene ble sendt hjem, de fleste artilleristene gitt avskjed, og hestene solgt.

Kong Karl Gustaf lot imidlertid sine tropper bli stående i Fyn og Sjælland, og kom med nye krav, som ble innvilget. Da svenskene gikk mot København, kalte kongen til våpen igjen. Da krigen endte med [[freden i København]] [[27. mai]] [[1660]], hadde Danmark 6900 mann under Eberstein i Holsten, 8000 mann under Schack i Jylland og Fyn, og 6000 mann under Ahlefeldt i Sjælland.

=== Opprettelsen av en stående hær ===

: ''Hovedartikkel: [[Hærreduksjonen i Danmark 1661–62]]''.

Etter krigen var landet i en elendig forfatning, og pengenøden tvang regjeringen til å beholde de hvervede troppene, fordi man hadde lovet dem en uhyre sold. Kongen fryktet opprør, og så dessuten gjerne at hæren ble stående mens Riksdagen var samlet. I juli hadde han foreslått å beholde 2000 mann av de hvervede rytterne, men dette var blitt avvist av adelen. Da adelen imidlertid ikke kunne skaffe penger til å avlønne troppene, og siden dens anseelse var forminsket, kunne den ikke hindre at troppene ble stående. Riksdagen kom sammen [[8. september]] 1660, og [[11. oktober]] ustedte Krigskollegiet en kunngjørelse til de øverstbefalende i flåten og hæren, der de ble pålagt å holde troppene i beredskap foran den kommende statsforandringen. Kongen hadde på sin side en hvervet hær på nær 20000 mann under general Schack.

Da enevelden var innført, ble en stående hær en nødvendighet. Kongen kom til å rette sine bestrebelser mot å danne en hær i forhold til landets inntekter. Ved slutten av 1660 besto det dansk-norske riket av fire deler, som hadde hver sin militære øverstbefalende og var henvist til sitt distrikts hjelpekilder. De hadde bare ett felles berøringspunkt, kongen. 

Kongen styrte hæren ved hjelp av Krigskollegiet, som var en av de fem regjeringsgrenene som ble opprettet straks etter innførelsen av enevelden. Krigskollegiet besto av feltherren, som var formann, tre [[geheimeråd]]er, seks [[krigsråd]]er, generaler eller oberster, to krigsråder som var erfarne i rettspleien og to sekretærer. Den gamle tittelen riksmarsk ble beholdt ennå en tid, men var uten anseelse.

[[11. januar]] [[1661]] fikk Krigskollegiet befaling om å utarbeide en innstilling over hvor store styrker det var nødvendig å beholde, hva de ville koste og hvordan de burde innrettes. Innstillingen gikk ut på å forminske hæren med 5000 mann. Den ble bifalt av kongen og iverksatt samme vår. Ved innskrenkningene ble hæren redusert med 5600 mann, eller nesten en fjerdedel. Dette svarte til besparelser på over 700000 [[riksdaler|rdl.]], men utgiftene var ennå for store til at landet kunne bære dem. Schack fikk derfor beskjed om å vurdere ytterligere innskrenkelser. Disse kom i midten av november. Da heller ikke disse innskrenkningene strakk til, ble det gjort innskrenkninger for tredje gang i juni [[1662]]. Resultatet av det hele var at den hvervede hæren ble bragt ned til 10000 mann. Antallet ble imidlertid snart øket, da Danmark ble innviklet i krigen mellom England og Nederlandene.

=== 1662-70 ===

Den hollandske obersten [[Henrik Rysse Rysensteen]] ble innkalt fra Hannover som øverstbefalende for festningsverkene. Han anla [[Frederiksort]] og Citadellet ved [[København]] i stedet for [[Christian IV]]s skanser, og utvidet verkene omkring København, [[Kronborg slott|Kronborg]], [[Rendsburg|Rendsborg]] og [[Fredericia]]. Til utførelsen av arbeidene ble det brukt fotfolk fra garnisonene. I fredstid fantes det bare artillerister på festningene. Materiellet var i en ynkelig forfatning, da hærens løpende utgifter og festningsutvidelsene krevde så store summer, at det ble nedprioritert. 

Det nasjonale rytteriet ble gjenopprettet. Det besto av rosstjenesten, som ble oppbrutt og inndelt i seks kompanier da krigen truet i [[1666]]. Ved forordninger av [[9. juni]] og [[1. juli]] samme år ble det befalt at enhver adelig, som hadde fritt jordegods av kronens eller geistlig gods, skulle holde en rytter med hest og utstyr av 300 tønner hartkorn. Det ble opprettet ett kompani i Sjælland, ett i Fyn og Småøerne, fire i Nørrejylland. I tillegg til rosstjenesten ble det [[6. mars]] 1666 dannet ennå et slags nasjonalt rytteri. Hver prest fikk befaling om å holde en rytter og forsyne ham med alt unntatt våpen. Da dette imidlertid ble for tungt for prestestanden, ble det tillat å betale 30 rdl. i stedet.

Det nasjonale fotfolkets regimentsinndeling ble fjernet for å spare lønninger til stabspersonene, og de ble delt i 20 kompanier. Imidlertid varte det ikke lenge før de igjen ble samlet i fire regimenter eller åtte eskadroner, hvert på fire kompanier. Av disse sto åtte i Sjælland, fire i [[Lolland]], [[Falster]] og [[Møn]], fire i Fyn og 16 i Nørrejylland. Ettersom mannskapene ikke ble innkalt på flere år, besto det nasjonale fotfolk bare av lønnede befalingsmenn. Det ble derfor nødvendig å foreta en alminnelig utskrivning for å vekke det til live. Utskrivningen ble gjennomført fordi man ikke klarte å anlegge de nye festningene med hvervede tropper alene. I 1663 fikk Krigskollegiet ordre om å sende ut offiserer for å foreta en utskrivning slik at gårdene sammen skulle stille én soldat for 60 tønner hartkorn. Adelen viste imidlertid gjenopprettelsen av det nasjonale fotfolket stor uvilje, og la hindringer i veien, slik at utskrivningen måtte utsettes. Det ble nødvendig å sende ut en ny forordning [[4. juli]] [[1664]]. Denne forordningen kan betraktes som grunnloven for utskrivningen av det nasjonale fotfolket, og ble bare ubetydelig endret under de etterfølgende regjeringene ut i [[1700-tallet]].

I den kongelige del av hertugdømmene ble det opprettet et lignende landvern. Allerede i slutten av [[1663]] fikk [[generalkvartermester]] [[Johan Wittemack|Wittemack]] befaling om å undersøke hvor mye mannskap som kunne skaffes, og verve krigserfarne befalingsmenn. I januar [[1664]] utgikk det befaling om at mannskapet skulle utskrives straks. Også her var festningsarbeidene grunnen til at de ble utkalt. 

==== Tyrkerkrigen ====

I 1664 skulle Frederik III som hertug av Holsten stille en kontingent til den tyske rikshær mot tyrkerne. Det ble da tatt ut to mann av hvert kompani i de hvervede regimentene, som straks hvervet nytt mannskap, slik at styrken ikke ble forminsket. Kontingenten for hertugene av Holsten (kongen av Danmark og hertugen av [[Holsten-Gottorp]]) besto av et rytterkompani, to fotkompanier og en firpundig kanon. Fotfolket ble ført av oberst Pätz, rytteriet av rittmester Vind. Det kom hjem [[1665]] og ble da oppløst.

==== Krigen med England ====
I [[1666]] kom Danmark, som var alliert med [[Nederlandene]] og [[Frankrike]], i krig med England. Selve krigshandlingene var ubetydelige, men krigen hadde den fordel, at hæren kunne settes i bedre stand gjennom de 1 mill. riksdaler Nederlandene betalte som pengehjelp årlig. I Danmark var man derfor misfornøyde da det ble sluttet [[freden i Breda|fred]] i [[Breda]] [[21. juli]] [[1667]], for med den opphørte den nederlandske pengeforsyningen, som ikke var fullstendig betalt. Nye forviklinger førte dessuten til at hæren ble stående på krigsfot i lengre tid.

En måned før freden i Breda var nemlig [[Anton Günther av Oldenborg|Anton Günther]], greve av [[Oldenburg (land)|Oldenborg]] og [[Delmenhorst]], død, og hans land ble tilkjent Danmark og [[Gottorp]]. Det ble da lagt dansk og gottorps besetning i de oldenborgske festningene. Imidlertid anla hertugen av [[Kreis Plön|Plön]] sak og vant frem ved kammerretten i [[Speyer]], men kongen hadde da alt kjøpt arveretten av ham. Det var en besetning på 926 mann danske i Oldenburg, men for å minske utgiftene, ble styrken innskrenket til 550 mann i [[1669]]. Samtidig ble hele den danske landhæren innskrenket. I rytteriet ble kompanienes styrke forminsket fra 125 til 100 mann, og rosstjenesten ble opphevet inntil videre. I fotfolket ble kompanienes styrke forminsket med fem mann. Bare artilleriet ble styrket.