Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

=== Flere forsøk på salg av Dansk Vestindia til USA ===
Danmark solgte i 1845 [[Dansk Ostindia]] til Storbritannia og fem år senere ble også [[Dansk Guinea]] solgt til Storbritannia. Den eneste gjenværende kolonien var Dansk Vestindia. Det var store interessemotsetninger mellom St. Thomas, som hadde en god handelshavn, og plantasjeøya St. Croix, som opplevde salgsnedgang for sitt [[sukkerrør]] på grunn av konkurransen fra [[sukkerroer]] produsert i Europa. Ni tiendedeler av befolkningen var etterkommere etter slaver og levde under dårlige forhold. Selv om slaveriet var avskaffet i 1848, var landbruksjorden og handelen fortsatt styrt av hvite.

Det var ikke bare motsetninger mellom svarte og hvite, men også mellom hvite plantasjeeiere og danske embedsmenn som tjenestegjorde i Dansk Vestindia. Embedsmennene var dårlig lønnet og var ofte utsatt for tropesykdommer, høyt alkoholforbruk og korrupsjon. Det var ingen folkelige bånd i form av språk, kirke eller kultur mellom Danmark og øyene. Språket var hovedsakelig engelsk, [[den anglikanske kirke]] og [[katolisismen]] var dominerende, og de få som tok utdannelse tok den i USA. Dansk Vestindia var i sterk tilbakegang og hadde dårlige sosiale forhold. 41 av 100 barn døde innen fylte ett år.<ref name="Otto" Schepelern">
{{Kilde www|url=http://www.um.dk/da/menu/Udviklingspolitik/Aktuelt/AvisenUdvikling/Artikelbibliotek/Latinamerika/DanskVestindienEnBittersoedHistorie.htm
|tittel=Dansk Vestindien: En bittersød historie
|besøksdato=30. oktober 2007
|forfatter=Otto Schepelern
|utgiver=Utenrigsministeriet
|språk=Dansk}}</ref>

[[Fil:Jutland Peninsula map.PNG|thumb|Danmark forsøkte ved [[Freden i Wien|fredsforhandlingen i Wien]] i 1864 å gi Dansk Vestindia til [[Det tyske forbund]] mot å få beholde hertugdømmene [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] og [[Holsten]], et forslag som ble avvist. [[Nordslesvig]] ble gjenforent med Danmark etter en folkeavstemning i 1920.]]
I 1852 ble fremtiden til de tre vestindiske øyene debattert i [[Folketinget]].<ref name="Thomas Meloni Rønn1">
{{Kilde www
|url=http://www.geografforlaget.dk/kolonier/synetpaakolonierne/default.asp?cid=17817
|tittel=Wilkens om et eventuelt salg af Dansk Vestindien
|besøksdato=5. september 2007
|forfatter=Thomas Meloni Rønn
|utgiver=Geografforlaget
|språk=Dansk
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927194909/http://www.geografforlaget.dk/kolonier/synetpaakolonierne/default.asp?cid=17817
|arkivdato=2007-09-27
}}
</ref> Det ble fra flere hold hevdet at frigivelsen av slavene i 1848 hadde medført at øyene ikke lengre kunne drives med overskudd og derfor burde selges. Et salg av øyene ville også styrke den anstrengte økonomiske situasjonen i Danmark etter tapet av [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] og [[Holsten]] i [[den andre slesvigske krig]] i 1864.<ref name="Thomas Meloni Rønn2">
{{Kilde www
|url=http://www.geografforlaget.dk/kolonier/danskvestindien/default.asp?cid=17810
|tittel=Salget af De vestindiske Øer
|besøksdato=5. september 2007
|forfatter=Thomas Meloni Rønn
|utgiver=Geografforlaget
|språk=Dansk
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927194916/http://www.geografforlaget.dk/kolonier/danskvestindien/default.asp?cid=17810
|arkivdato=2007-09-27
}}
</ref> 
Danmark forsøkte ved [[Freden i Wien|fredsforhandlingen i Wien]] å gi Dansk Vestindia til [[Det tyske forbund]] mot å få beholde hertugdømmene, et forslag som ble avvist.<ref name="Otto" Schepelern" />

I 1867 viste USA interesse for Dansk Vestindia. [[Den amerikanske borgerkrigen]] var avsluttet og amerikansk imperialisme begynte å vokse frem. Amerikanerne var på jakt etter en øy i Karibia som kunne fungere som flåtebase for [[United States Navy|marinen]] og kullstasjon. St. Thomas ligger sentralt i [[Det karibiske hav]] og havnen der og på St. Jan har kapasitet til mange skip. I tillegg er havnen en naturhavn, som beskytter godt mot både uvær og angrep. Forhandlingene om en amerikansk overtagelse av øyene ble innledet under ledelse av USAs utenriksminister [[William H. Seward]] og den danske diplomaten [[Valdemar Rudolph von Raasløff]]. Forhandlingene ble holdt hemmelig og det var St. Thomas og St. Jan amerikanerne var interessert i. St. Croix ble holdt utenfor, delvis på grunn av at øya ikke hadde noen gode havner og dels fordi Danmark i henhold til kjøpskontrakten inngått med Frankrike i 1733 ikke kunne videreselge øya uten Frankrikes samtykke.

[[24. oktober]] [[1867]] godkjente Danmark salg av øyene til USA for 7,5 millioner dollar i gull, under forutsetning av samtykke fra øybefolkningen. 98&nbsp;% stemte for et salg til USA. Like etter avtaleinngåelsen ble øyene rammet av [[orkan]], [[jordskjelv]], [[tsunami]] og brann, med den konsekvens at USA mistet sin interesse for øyene.<ref name="Transfer Day">
{{Kilde www
 |utgiver=Det kongelige danske konsulat, De amerikanske Jomfruøyer 
 |forfatter= 
 |utgivelsesdato= 
 |tittel=Transfer Day 
 |url=http://www.dkconsulateusvi.com/TRANSFER/transfer.html 
 |besøksdato=18. juni 2007 
 |kommentar= 
 |språk=Engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070628174027/http://www.dkconsulateusvi.com/TRANSFER/transfer.html 
 |arkivdato=2007-06-28 
}}
</ref> Selv ikke en utsettelse av overtagelsesdatoen kunne redde salgsavtalen og i april 1870 kunne man konstatere at det ikke ble noe salg av øyene til USA.

USA viste fornyet interesse for Dansk Vestinida etter [[Den spansk-amerikanske krigen]], og utenriksminister [[John Hay]] tok formell kontakt med danske myndigheter. Forhandlingene startet [[29. januar]] [[1900]] og i 1902 kom man til enighet om en pris på fem millioner dollar for alle tre øyene. Salgstraktaten ble stoppet av det danske [[Landstinget]], da den ikke sikret befolkningen en folkeavstemning, amerikanske borgerrettigheter og tollfrihet for sukkereksport til USA.<ref name="Otto" Schepelern" />

Motstanderne av et salg av Dansk Vestindia organiserte seg i [[Foreningen De Danske Atlanterhavsøer]]. Flere pengesterke københavnere støttet opp om foreningen og etablerte blant annet et plantasjeselskap som kjøpte uvirksomme plantasjer. Foreningen fikk også støtte fra [[Prinsesse Marie av Orleans]], som sammen med sin mann [[prins Valdemar av Danmark]] hadde besøkt Dansk Vestindia og falt for øyenes sjarm.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.unesco-asp.dk/index.php?option=com_content&task=view&id=67&Itemid=50
|tittel= Danskere i Vestindien 1848-1917: Hugo Larsen
|besøksdato= 30. september 2007
|utgiver= Unesco
|språk= Dansk
|arkiv-dato= 2008-04-22
|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20080422194215/http://www.unesco-asp.dk/index.php?option=com_content&task=view&id=67&Itemid=50
|url-status=død
}}</ref>

Etter det mislykkede salgsforsøket i 1902, satte Danmark ned en reformkommisjon som blant annet foreslo opprettelse av husmannsbruk og forsøksgårder for å finne ut om noe annet enn dyrking av sukkerrør var mulig i stor skala. I tillegg kom sunnhetsreformer som sikret godt drikkevann, sykehus, renovasjon, barnehjem og fattighjem. Det ble også foreslått restriksjoner på skytevåpen og begrensning på antall skjenkesteder.