Redigerer Danmarks historie (1814–1848) (avsnitt)

=== Stenderforsamlingenes møter ===
Fra oktober 1835 til februar 1836 ble Øernes og Holsteins stenderforsamlinger innkalt til sitt første møte. Rett før offentliggjorde regjeringen i ''[[Collegial-Tidende|Kollegialtidende]]'' for første gang en oversikt over statsfinansene. Her fremgikk det at det var et lite underskudd på budsjettet og den største enkeltposten var avdrag på statsgjelden. De tunge postene var blant annet militæret og hoffet. De liberale i Roskilde stenderforsamling, med [[Tage Algreen-Ussing]] i spissen, satte kravet om orden og besparelser i statshusholdningen øverst på dagsordenen. Frem til rundt 1840 var de liberales ledende tanke ønsket om skattebevillingsrett, utfra tanken om at pengene lå best i borgernes lommer. Overfor de liberale sto en konservativ gruppe på opp mot 25 av dens 70 medlemmer. I denne gruppen var godseierne de toneangivende. Forsamlingens halve [[snes]] bønder hørte man ikke mye til, men andre politikere, blant annet president i [[Landhusholdningsselskabet]] [[Johan Christian Drewsen|J.C. Drewsen]] tolket og fremførte bondestandens ønsker.

Utenfor møtesalen videreførte bondestanden den organiseringsformen den hadde utviklet på slutten av 1700&ndash;tallet. Gjennom en lang rekke petisjoner, bønneskrifter, med tallrike underskrifter la den press på stenderrepresentantene spesielt for å få avskaffet [[Hoveri|gårdmannshoveriet]]. Godseiernes svar lød at skulle festebøndene ha større frihet så skulle godseierne ha friere rådighet over festejorden som var deres eiendom. Petisjonsbevegelsen innledet tendensen til at de deputerte selv kom med forslag til debatt i stedet for bare å drøfte lovforslag fremsatt av regjeringen. Til de liberales forargelse var ikke møtene offentlige og de første referatene fra møtene som ble utgitt i ''Stændertidende'', var mangelfulle. Etter hvert tok stenderforsamlingene med eller mot regjeringens vilje mange politiske spørsmål opp til debatt, som var vanskelige å debattere i et eneveldig samfunn med utstrakt pressekontroll.

I april [[1836]] møttes de to andre stenderforsamlingene i [[Viborg]] og [[Slesvig by|Slesvig]]. Den jyske forsamlingen var både mindre og hadde et mer ensartet preg enn øyenes. De fleste bønder på Jylland var selveiere og godsene var mindre, og akademikerne og embetsmennene var lenger vekk fra det «dannede» København og var nærmere bøndenes og byboernes daglige liv. I alle fall utgjorde bøndene en større gruppe i forsamlingen og var ikke så tause som dem i Roskilde. Spesielt gjorde selveieren [[Ole Kirk]] seg bemerket ved et godt grep om de parlamentariske formene. Da de sosiale skillene var mindre på Jylland, ble motsetningene mellom de liberale og konservative samt mellom bønder og godseierne ikke så store som i Roskilde. Ofte fant de to gruppene sammen for å motvirke skattekravene og det regulerende presset fra København.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|pp=218-219.}}</ref>