Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

=== Økonomiske kursendringer ===
[[Fil:St. Croix map from 1750 Cronenberg.jpg|mini|300px|Det første danske kartet over [[Saint Croix]]. Johan Cronenberg og Johan Jægersberg, 1750.]]
De dårlige tidene fikk regjeringen til å hjelpe byenes selskaper og handelskompanier til vekst. Dette var en blomstringstid for [[merkantilismen|merkantilistisk]] tenking i statsapparat og blant økonomiske tenkere i Danmark.<ref name="Hobson 2015, s. 63">Hobson 2015, s. 63</ref> I [[Bergen]] anla den et [[Grønland]]s [[Handelskompani|Kompagni]] som hadde kongelig [[privilegium]] til handel med den fjerne provinsen, som hadde levd i glemsel i over 300 år. Kompaniet gikk snart konkurs og det ble den norske presten [[Hans Egede]]s misjons- og handelsvirksomhet som gjenetablerte forbindelsen med Grønland, da han og ektefellen i [[1721]] innledet 15 års misjonsvirksomhet i [[Nuuk|Godthåb]]. Det ble starten på den senere oppblomstringen av handelen med Grønland på [[1700-tallet]].

[[Det danske ostindiske kompani|Ostindisk Kompagni]] ble nedlagt i [[1670]], men ble gjenopprettet i [[1732]] som [[Asiatisk Kompagni]] og fikk enerett på handelen med [[India]] og [[Qing-dynastiet|Kina]] inntil 1772. [[Vestindisk-guineisk Kompagni]] fikk et 20-årig monopol på raffinering og salg av sukker i [[Danmark-Norge]] og den nyervervede øya [[Saint Croix]] ble snart beplantet med [[sukkerrør]]. Arbeidskraften var [[Slaveri|slaver]] kjøpt inn  fra private redere, som andre europeiske land på den tid var også Danmark [[Dansk-norsk slavehandel|involvert i slavehandel]].

Et annet forsøk på å gjøre seg mindre avhengig av landbruket var opprettelsen av ''General Landets Økonomi og Kommerce Kollegium'', som skulle fremme den militære fabrikkproduksjonen og tekstilmanufakturene. Det skjedde ved å innkalle utenlandske spesialister samt ved å skaffe billige råvarer og innføre importforbud og monopoler. De velstående københavnske kjøpmenn fikk i [[1736]] [[konsesjon]] på opprettelsen av den første danske banken, [[Kurantbanken]], som blant annet skulle finansiere handel og industri. Staten opprettet året etter også [[General-Magasinet]], som skulle hjelpe de mange nye tekstilmanufakturene ved å sentralisere innkjøp av råvarer og salg av det ferdige produktet.

[[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] brukte en del penger selv da han i perioden 1732–42 oppførte [[Christiansborg|Christiansborg slott]]. Ved innvielsen i 1740 fikk han slått en mynt med en [[latin]]sk innskrift som sa at kongen hadde bekostet byggingen av egne midler fra blant annet [[Øresundstollen]] og ''«uden at afpresse sine undersåtter en eneste skilling»''.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=167–170.}}</ref>