Redigerer Danmark-Norge (avsnitt)

== Økonomi ==
Økonomisk var Danmark og Norge likeverdige; Norge hadde betydelige ressurser takket være gruvedrift og omfattende trelasteksport. Med [[nasjonalisme]]ns frembrudd i årene frem mot 1814 ble det utgitt en rekke pamfletter fra norsk hold med anklager om utbytting av Norge til fordel for Danmark. [[Nicolai Wergeland]] utga i 1816 skriftet ''Sandferdige Beretninger om Danmarks Forbrydelser mod Kongeriget Norge''. Denne bitterheten satt i hos mange nordmenn langt opp i [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionstiden med Sverige]], og foreningstiden med Danmark har senere blitt omtalt som [[400-årsnatten]]. 

Nyere forskning {{Trenger referanse}} har nyansert bildet av epoken. Riksdelen Danmark (dvs. hovedstaden i imperiet, København) tjente trolig godt på råvarene fra Norge i hele perioden. Dette gjelder for eksempel sølvverket på [[Kongsberg]], hvor det var statuert at alt sølv som ble utvunnet, skulle gå til (kongen i) Danmark. Unionen med Danmark var stort sett en økonomisk oppgangstid for Norge, samtidig var det Danmark som tjente mest på den. Dette ble oppfattet som såpass mye av en urettferdighet at den norske [[Norges Grunnlov|grunnloven]] nedfelte en passus om [[hjemfallsrett]] til den norske stat angående norsk ressursforvaltning.