Redigerer
DS «Skytteren»
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== FLK «Skytteren» == [[Fil:A-01544 Hvalkokeri SKYTTEREN.jpg|thumb|FLK «Skytteren» i opplag utenfor [[Tønsberg]] ca. 1930.{{Byline|A. Th. Larsen, Tønsberg}}]] Kjøperen var det nyetablerte Hvalfangstselskapet Skytteren A/S i Tønsberg med disponent Yngvar Hvistendahl. Dette var et konsortium bestående av hvalskyttere som regnet med at det ville være mest lønnsomt å eie, jobbe for og dele overskuddet i sitt eget selskap.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Joh. H. Tønnessen | utgivelsesår= 1969 | tittel= Den moderne hvalfangsts historie | bind=3 | forlag=Norges Hvalfangstforbund | isbn= | språk= | side=374 | url= | kommentar= }}</ref> Skipet ble omdøpt FLK «Skytteren» og ombygd til hvalkokeri med [[opphalingsslipp]] ved [[Germaniawerft|Friedrich Krupp Germaniawerft]] i [[Kiel]].<ref name="lardex" /> Det ble bygget fem [[hvalbåt]]er, og totalt kom kostnadene opp i 5,45 millioner kroner. På grunn av rikelig med lugarer, messer, salonger, kjølerom og dampkapasitet var «Suevic» velegnet for ombygging til hvalkokeri. To av hennes søsterskip, [[FLK «Hektoria» (1899)|«Medic»]] og [[FLK «New Sevilla»|«Runic»]], samt New Zealandlinjens [[FLK «Pelagos»|«Athenic»]], ble også solgt og ombygget til flytende hvalkokerier på omtrent samtidig.<ref name="Vestfold-minne" /> Allerede sesongen 1928/29 ble «Skytteren» satt inn i fangst i [[Sørishavet]]. I likhet med resten av den norske hvalflåten, lå hun i opplag i sesongen 1931/32 grunnet omsetningssvikt på hvalolje under [[den store depresjonen]]. Til tross for at eierne hadde hatt god avkastning på sin investering, ble «Skytteren» med seks [[hvalbåt]]er i 1936 solgt for 3,5 millioner kroner til det nyopprettede selskapet AS Finnhval ved disponent Jørgen Krag. Krag handlet på vegne av det tyske Margarine-Verband, som leide inn skipet på [[totalbefraktning]] for fire år. Utleieordningen var et resultat av at det etter 1935 var blitt forbudt å selge norske hvalkokerier til utlandet.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Joh. H. Tønnessen | utgivelsesår= 1969 | tittel= Den moderne hvalfangsts historie | bind=3 | forlag=Norges Hvalfangstforbund | isbn= | språk= | side=535–537 | url= | kommentar= }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med skipslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten skipslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon