Redigerer Dødsstraff (avsnitt)

=== Dødsstraff i Norge ===
[[Fil:NRM.02730.jpg|miniatyr|Skarpretterøks fra 1742. Øksa ble laget til Johann Caspar Öhlstein, som var [[Bøddel|skarpretter]] i Trondheim i perioden 1744–1768. {{Byline|Norsk rettsmuseum}}]]

==== Frem til 1876 ====
Christian Vs Norske Lov fra 1687 hadde avsnitt om dødsstraff for blasfemi<ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_06_01.html|tittel=Chr. Vs NORSKE LOV: Siette Bog. 1 Cap.|besøksdato=2020-09-05|utgiver=Christian V|dato=1687|}}</ref> og «Omgængelse, som er imod Naturen», altså mannlig homoseksualitet og seksuell omgang med dyr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_06_13.html|tittel=Chr. Vs NORSKE LOV: Siette Bog. 13 Cap.|besøksdato=2020-09-05|utgiver=Christian V|dato=1687|}}</ref> Norge avskaffet dødsstraff fullstendig i 1979,<ref>{{Kilde www|url=http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-bakgrunn/d%C3%B8dsstraff-oversikt|tittel=«Dødsstraff-oversikt»|besøksdato=2010-05-07|utgiver=Amnesty International|dato=2008-04-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101029110829/http://amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-bakgrunn/d%C3%B8dsstraff-oversikt#|arkivdato=2010-10-29|url-status=død}}</ref> men den siste henrettelsen ble utført i 1948. Sivil dødsstraff ble avskaffet ved [[straffeloven av 1902]]. I perioden 1842 frem til 1902 ble 188 personer dømt til døden, men bare 20 av dem ble henrettet. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876. Den eneste brukte henrettelsesmetoden på 1800-tallet var [[halshugging]] med øks. [[Arkebusering|Skyting]] var anvendelig ved krigsrett, men ble aldri brukt før 1945. [[Henging]] ble avskaffet ved kongelig forordning av 20. februar 1789, det samme ble [[Brennemerking (straff)|brennmerking]] og [[Kakstryking|pisking]] av tyver. I 1812 ble [[bot]] offentlig [[skriftemål]] i kirken dersom man hadde begått [[leiermål]] ([[utenomekteskapelig]] [[samleie]]), avskaffet. [[Brenning på bål]], [[drukning]] og [[radbrekking]], beskrevet i [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687, var formelt gyldige straffer helt frem til straffeloven av 1842, men ble ikke brukt siden tidlig på 1700-tallet. Den norske straffeloven av 1842 beholdt dødsstraff, men de dømte fikk etterhvert ofte dødsdommen omgjort til straffearbeid.<ref name=NH_Sandvik>[[Norgeshistorie.no]], [[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1327-fra-pisk-til-grunnlov.html «Fra pisk til grunnlov»]. Hentet 15. des. 2016.</ref>

Da [[Grunnloven]] ble skrevet i 1814, var det ikke tid til å reformere strafferetten, slik at strafferetten i Christian Vs Norske Lov altså var gjeldende helt til den nye straffeloven av 1842. Det ble imidlertid bestemt at de gjeldende lovene ikke kunne stride mot følgende prinsipper i Grunnloven:<ref name=NH_Sandvik/>
* [[Legalitetsprinsippet]] i [[Norges grunnlov § 96|§ 96]] innebar at ingen kunne dømmes uten lov eller straffes uten dom, og at ingen skulle utsettes for [[tortur]] under [[forhør]].
* [[Norges grunnlov § 99|§ 99]] slo fast forbud mot ulovlig arrest.
* [[Norges grunnlov § 100|§ 100]] slo fast [[trykkefrihet]], men med mange begrensninger.
* [[Norges grunnlov § 102|§ 102]] satte forbud mot husransakinger bortsett fra i kriminalsaker.
* [[Norges grunnlov § 20|§ 20]] gav kongen [[benådning]]srett.

Henrettelsene på 1800-tallet ble utført offentlig med et publikum på opptil fem tusen. En prest var til stede og «[[Fader vår]]» ble fremsagt av prest, med mulighet for den dømte til å stemme i, mens halshuggingen ble utført.{{tr}}

==== 1876–1979 ====
Fra 1876 frem til [[andre verdenskrig]] ble det ikke avsagt noen dødsdommer i Norge som ble fullbyrdet. Under krigen avsa den tyske okkupasjonsmakten rundt 300 dødsdommer mot nordmenn, og omtrent 400 ble henrettet.<ref name=":0">{{Kilde www |url=http://www.kildenett.no/artikler/2007/1193312026.71 |tittel=Kildenett.no – Dødsstraff under og etter andre verdenskrig |besøksdato=2012-04-20 |arkiv-dato=2012-04-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120429100812/http://www.kildenett.no/artikler/2007/1193312026.71 |url-status=yes }}</ref> Etter krigen ble 72 personer i Norge dømt til døden i [[det norske landssvikoppgjøret]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1728-dodsstraff-under-rettsoppgjoret.html|tittel=Dødsstraff under rettsoppgjøret – Norgeshistorie|besøksdato=2020-07-30|forfattere=Nik. Brandal|dato=|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=Norgeshistorie – www.norgeshistorie.no|forlag=Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO|sitat=}}</ref> 35 fikk omgjort straffen, men 25 nordmenn ble henrettet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/derfor-ble-de-domt-til-doden/63598584|tittel=Derfor ble de dømt til døden|besøksdato=2020-07-30|dato=2011-09-04|fornavn=ESPEN|etternavn=RØST|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> En av dem var [[Vidkun Quisling]], som med okkupantenes tillatelse hadde erklært seg som statsminister i [[Norge]] i krigsårene. I tillegg ble tolv andre,<ref name=":0"/> i hovedsak tyskere, dømt og henrettet for krigsforbrytelser. De fleste av disse henrettelsene ble utført ved [[Arkebusering|skyting]]. En av de dødsdømte, [[Erich Hoffmann]], ble fraktet til Tyskland og hengt i et tysk fengsel. [[Ragnar Skancke]] var den siste som ble henrettet i Norge, etter dom i landssvikoppgjøret. Dette skjedde 28. august 1948.<ref>[http://www.side3.no/article3027687.ece Nettavisen – Den siste i Norge henrettet]</ref>

I juni 1945 stemte bare seks stortingsrepresentanter mot dødsstraff. I desember 1947 var det 13 som stemte mot, og i 1948 stemte 43 mot.<ref>[https://issuu.com/gyldendalnorskforlag/docs/de_doedsdoemte Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte'', Gyldendal, Oslo 2011 (s. 308-09)]</ref> Støtten til dødsstraff vedvarte mye lenger i [[Ap]] og [[NKP]] enn i borgerlige partier.<ref>[https://www.dagsavisen.no/kultur/2004/11/02/et-rettferdig-oppgjor/] [[Hans Fredrik Dahl]] og [[Øystein Sørensen]]: ''Et rettferdig oppgjør?'' 2004 (s. 81)</ref> 

Stortinget opphevet 15. desember 1950 hjemmelen for å idømme dødsstraff i fredstid. Den 8. juli 1979 vedtok Stortinget å oppheve hjemmelen for å idømme dødsstraff for krigsforbrytelser og landssvik, ved endring av den militære straffeloven. Den 16. oktober 2003 traff Stortinget enstemmig vedtak om å forby dødsstraff i Norge for all fremtid.<ref name=":1"/>

:''For liste se: [[Det_norske_landssvikoppgjøret#Personer_henrettet_i_Norge_etter_krigen|Personer henrettet i Norge etter krigen]]''