Redigerer Claude Louis de Saint-Germain (avsnitt)

== Struensee og avskjed med Danmark ==
Saint-Germain reiste først til [[Hamburg]], oppholdt seg deretter en lengre tid i [[Worms]] og begav seg sluttelig til sitt fødested Franche-Comté. Han tapte dog ikke forbindelsen med den danske hær, i hvis sentrale ledelse hans venn og disipel Gähler hadde beholdt sitt sete. Med ham og Rantzau-Ascheberg fortsatte han å brevveksle om militære og politiske forhold. De 3 generaler ønsket Russlands innflytelse begrenset; men mest ivret de for å knekke «aristokratiet og anarkiet»; det «opplyste enevelde» etter Frederik den stores mønster var deres ideal.

I et brev av 6. oktober 1770 la Saint-Germain frem det program, som [[Johann Friedrich Struensee]] snart etter fulgte; gjennom Gähler og Rantzau ble denne statsmann feltmarskalkens disippel. I juli 1771 ble Saint-Germain kalt tilbake til København. Han gjenopptok deretter arbeidet med sine militærreformer, som for størstedelens vedkommende også var etter Struensees idéer. Men etter Struensees fall, en begivenhet han ikke tok del i, fikk han ved Rantzaus hjelp sin pensjon kapitalisert, og i mai 1772 sa han endelig farvel til Danmark. Den reaksjonære konservatisme hadde vist seg for vanskelig å få bukt med for Saint-Germain. Sin kapital betrodde han til [[Henning Frederik Bargum]] som satte den over styr ved [[slavehandel]].

Saint-Germain levde deretter i fattigdom i en liten by i [[Alsace]], inntil noen tidligere kamerater kom ham til hjelp. De skjøt penger sammen til ham og fikk Ludvig XVI til å gi ham en pensjon. Han sendte forskjellige planer til regjeringen  om den franske hærs reorganisasjon, og den 25. oktober 1775 ble han utnevnt til krigsminister. I den stillingen virket han i om lag 2 år i samme ånd som i Danmark og fant liksom der mye motstand. Det lykkes ham dog å skjære ned på garden, oppløse militsavdelingene og å oppheve tillatelsen til å kjøpe og selge regimenter og kompanier. Ved sin avgang fikk han en stor pensjon med fribolig i arsenalet. Her døde han i 1778. Hans enke overlevde ham.