Redigerer Christiansborg (avsnitt)

====Bruk====
Ettersom store deler av byen var brent ned nesten samtidig med det første Christiansborg, kom det til å ta en del tid før slottets gjenoppbygging kunne begynne. Ruinen, de tilstøtende bygningene og plassene omkring den, ble brukt til mangt og meget i den ødelagte byen – i kjelleren ble det for eksempel opprettet midlertidige boliger. Da bygningsarbeidet endelig begynte, kom det til å ta nærmere 25 år, men den [[1. november]] [[1828]] var slottet i det minste så ferdig at det kunne innvies.
Men kongen utviste ikke den store interessen for slottet. Etter at det brennende slottet måtte evakueres, hadde kongefamilien fått bolig på [[Amalienborg]] og der følte de seg vel tilrette. Heller ikke [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]], som formelt ble konge i [[1808]], eller [[Christian Frederik|Christian VIII]], som var vokst opp på Amalienborg, hadde lyst til å flytte permanent til Christiansborg.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 21</ref> På tross av det gjorde innredningen allikevel slottet til et kongeslott og det ble da også brukt til representasjon og innkvartering av gjester. Det ble først [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] som tok Christiansborg i bruk etter at han ble konge i [[1848]]; blant annet samlet han hoffets administrasjon på slottet. Selv flyttet kongen ofte rundt og brukte mest Christiansborg som vinterresidens.

Det var på denne tiden at begivenhetene i forbindelse med landets overgang fra [[enevelde]] til [[folkestyre]] utspilte seg. I [[Marsrevolusjonen (Danmark)|mars 1848]] samlet det seg et folketog foran Christiansborg, noe som resulterte i at Danmark fikk sin første demokratiske grunnlov. Da eneveldet opphørte, forsvant også kongens fullstendige rett til å benytte statens eiendom og inntekter og slottet ble deretter ved lov overdratt til [[Indenrigsministeriet]] da det ikke kunne vedlikeholdes innenfor rammene av kongens privatbudsjett.<ref>{{Cite web| title=Den kgl. civilliste 1848-1924| url=http://oldwww.sa.dk/brug_arkivet/rasaml/foer1848/kongehus/B0210.htm| publisher=Statens Arkiver| accessdate=2009-01-13}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Overdragelsen krevde mange overveielser fordi det måtte tas hensyn til praktiske og økonomiske forhold for både kongen og staten. Heretter var slottet altså statens eiendom, men kongen hadde bruksrett og skulle betalte for det indre vedlikeholdet. Det endte med at Kongen avsto en stor del av slottet til [[Rigsdagen]], som begynte sin virksomhet i januar 1850 i den samme fløyen av Christiansborg hvor Folketingssalen ligger i dag.