Redigerer Charlie Hebdo (avsnitt)

== Kontroverser ==
=== 1970 ===
Efter at [[Charles de Gaulle]] døde hjemme i [[Colombey-les-Deux-Églises]] utkom ''Hara-Kiri Hebdo'' med overskriften «{{språk|fr|Bal tragique à Colombey: 1 mort}}» («Tragisk ball i Colombey: 1 død»). Overskriften var inspirert av en tragedie åtte dager tidligere, en brann i et diskotek, hvor 146 omkom. Som følge ble det forbudt å selge magasinet til mindreårige.<ref name="acrimed">{{Kilde www
| url=https://www.acrimed.org/Ces-gens-la-nous-ignoraient-Charlie-Hebdo-et-la-presse-serieuse
| tittel=‘Ces gens-là nous ignoraient’: Charlie Hebdo et la presse ‘sérieuse’
| verk=Acrimed
| forfatter=Stéphane Mazurier
| dato=27. april 2009
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref>

For å unngå forbudet, ble ''Charlie Hebdo'' startet opp. Navnet kunne også sikte til general de Gaulle,<ref name="Aftenposten20150110" /> men det fantes også et annet magasin fra  Éditions du Square med navn fra ''Knøttene'', ''Charlie Mensuel''.

=== 1996 ===
Den 26. april 1996 sendte François Cavanna, Stéphane Charbonnier og Philippe Val en klage med {{formatnum:173704}} signaturer, innhentet i løpet av åtte måneder, med det mål å få forbudt det politiske partiet [[Front national]], som de mente stred mot artiklene 1, 2, 4, 6 og 7 av [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]]<ref name="liberation-signatures">{{Kilde www
| url=https://www.liberation.fr/ecrans/1996/09/12/les-173-704-signatures-de-charlie-hebdo_183854/
| tittel=Les 173 704 signatures de Charlie Hebdo
| verk=Libération
| forfatter=Antoine Guiral
| dato=12. september 1996
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref> fra [[den franske revolusjon]]s tid.

=== 1998 ===
En satirisk artikkel om en [[Schutzstaffel|SS]]-[[massakre]] på 642 sivilister under [[andre verdenskrig]] i landsbyen [[Oradour-sur-Glane]] vekker strid, og blir tatt opp i [[Frankrikes parlament|parlamentet]].<ref name="Liberations_1175352" />

=== 2000 ===
I 2000 ble journalisten Mona Chollet oppsagt for å ha protestert mot en [[lederartikkel]] av Philippe Val, hvor han hadde kalt [[Det palestinske folk|palestinerne]] «usiviliserte».<ref name="lmsi-liberté">{{Kilde www
| url=https://lmsi.net/L-opinion-du-Patron
| tittel=L’opinion du patron: La liberté d’expression selon Charlie Hebdo
| forfatter=Olivier Cyran 
| verk=Les mots sont importants
| dato=4. mars 2006
| besøksdato=2023-03-19
| språk=Fransk
}}</ref> I 2004 overtok Val som publikasjonens direktør, samtidig som han beholdt stillingen som [[sjefredaktør]]. Professor Philippe Marlière hevdet at ''Charlie Hebdo''s profil under Vals tid utviklet seg til å være «mer antiislam enn antigeistlig.»<ref name="klassekampen-holder pusten">{{Kilde www
| url=http://www.klassekampen.no/60687/article/item/null/frankrike-holder-pusten
| tittel=Frankrike holder pusten
| dato=21. september 2012
| besøksdato=12. januar 2015
| forfatter=Yohan Shanmugaratnam
| verk=Klassekampen
| url-tilgang=abonnement
| dødlenke=nei
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20150112161814/http://www.klassekampen.no/60687/article/item/null/frankrike-holder-pusten
| arkivdato=2015-01-12
}}</ref>

=== 2006 ===
[[Fil:Charlie Hebdo 2006-02-08 gendarmes mobiles dsc07403.jpg|thumb|[[Gendarmerie nationale|Fransk politi]] bevokter ''Charlie Hebdo''-bygningen efter offentliggjørelsen av Muhammed-karikaturer i 2006]]
[[Fil:Paris 2006-02-11 anti-caricature protest bannieres dsc07473.jpg|thumb|11. februar 2006 demonstrerte muslimer i Paris mot magasinet.]]
I februar trykte magasinet tegneren [[Kurt Westergaard]]s omstridte [[Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten|karikaturer av profeten Muhammed]]. Avisen fulgte også opp med egne karikaturer. For eksempel viste forsiden en tegning av [[Muhammed]] som gråtende utbryter «''{{språk|fr|C'est dur d'être aimé par des cons}}''» («Det er hardt å være elsket av fjols»). Denne utgaven av ukeavisen ble trykt i {{formatnum:400000}} eksemplarer, en betydelig økning fra det vanlige opplaget på {{formatnum:140000}}. Utgivelsen ble fordømt av blant annet president [[Jacques Chirac]]. [[Islam|Muslimske]] organisasjoner som [[Grande Mosque]] og {{språk|fr|[[Union des Organisations Islamiques de France]]}} (Foreningen av islamske organisasjoner i Frankrike) saksøkte avisen, idet de mente at tegningene var uttrykk for krenkelse av en religiøs folkegruppe. Avisen ble imidlertid frikjent for anklagene den 22. mars 2007.<ref name="aftenposten-Karikatur-sak">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/verden/i/4qplo/karikatur-sak-for-retten-i-frankrike
| tittel=Karikatur-sak for retten i Frankrike
| verk=Aftenposten
| forfatter=Kurt Haugli
| utgivelsesdato=7. februar 2007
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref><ref name="aftenposten-ikke dømt">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/verden/i/8m4VQ/blir-ikke-doemt-for-karikaturtegninger
| tittel=Blir ikke dømt for karikaturtegninger
| verk=Aftenposten
| forfatter=Kurt Haugli
| utgivelsesdato=22. mars 2007
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref><ref name="LaDepeche1" />

Den 1. mars publiserte ''Charlie Hebdo'' «De tolvs manifest», hvor et dusin intellektuelle som overveiende kom fra den islamske kulturkrets beskrev islamismen som en ny verdensvid totalitær trussel. Blant undertegnerne var ved siden av [[Ayaan Hirsi Ali]], [[Salman Rushdie]] og sjefredaktør Philippe Val.<ref name="bbc-statement">{{Kilde www
| url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4764730.stm
| tittel=Full text: Writers' statement on cartoons
| verk=BBC News
| dato=1. mars 2006
| besøksdato=12. januar 2015
| språk=Engelsk
}}</ref>

=== 2008 ===
Det oppsto strid rundt en artikkel av [[karikatur]]tegneren «Siné» som førte til beskyldninger om [[antisemittisme]]. Det førte til at Val gav Siné avskjed. Siné saksøkte bladet for usaklig oppsigelse, og ''Charlie Hebdo'' ble dømt til å betale ham {{formatnum:90000}} [[euro]] i erstatning.<ref name="libe-17-12-12">{{Kilde www
| url=http://www.liberation.fr/medias/2012/12/17/charlie-hebdo-doit-verser-90-000-euros-a-sine_868176
| tittel=‘Charlie Hebdo’ doit verser 90 000 euros à Siné
| verk=Libération
| byrå=AFP
| dato=17. desember 2012
| besøksdato=2023-03-18
| språk=fr
}}</ref> Siné lanserte en rivaliserende avis ved navn ''Siné Hebdo'', senere ''Siné Mensuel''.

=== 2009 ===
Magasinet vant en rettssak mot den [[Konservativ kristendom|konservative]] [[Den katolske kirke|katolske]] organisasjonen Agrif ({{språk|fr|''Alliance générale contre le racisme et pour le respect de l'identité française et chrétienne''|lenke}}, «Den almene allianse mot rasisme og for respekten for fransk og kristen identitet») som hadde stevnet det. Klagen gjaldt en artikkel i anledning [[pave]]besøket i Frankrike i 2008, hvor [[Jesus Kristus|Jesu]] ord «La de små barn komme til meg» var satt i en [[Pedofili|pedofil]] kontekst.<ref name="lexpress-L'Agrif">{{Kilde www
| url=https://www.lexpress.fr/economie/l-agrif-perd-definitivement-contre-charlie-hebdo-pour-son-numero-sur-le-pape_972503.html
| tittel=L'Agrif perd définitivement contre Charlie Hebdo pour son numéro sur le pape
| verk=L’Express
| byrå=AFP
| dato=15. mars 2011
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref> Året efter ble Agifs anke mot dommen avslått.

Noen dager efter at 228 mennesker omkom da [[Air France Flight 447]] 1. juni 2009 styrtet i [[Atlanterhavet]], fant [[Europaparlamentet]]s valg 2009 sted. Ukens utgave hadde en tegning av en krasjende [[Boeing 747|jumbojet]] og teksten «{{språk|fr|228 abstentions de plus aux Européennes}}» («228 flere som ikke stemmer ved EU-valget») på omslaget. [[Union pour un mouvement populaire|UMP]]s partileder [[Frédéric Lefebvre]] oppfordret da til boikott av avisen.

=== Bombeangrep i 2011 ===
2. november 2011 ble redaksjonens lokaler i [[Paris]] utsatt for et bombeangrep og hjemmesiden ble [[Datainnbrudd|hacket]] av personer som erstattet innholdet med et [[islam]]sk budskap. Det er antatt at angrepet henger sammen med at tidsskriftet dagen før hadde annonsert et nytt nummer med en karikatur av [[profet]]en [[Muhammed]] på forsiden.<ref name="lefigaro-Un incendie">{{Kilde www
| url=https://www.lefigaro.fr/actualite-france/2011/11/02/01016-20111102ARTFIG00304-caricature-de-mahomet-le-siege-de-l-hebdomadaire-satirique-charlie-hebdo-incendie-son-site-pirate.php
| tittel=Un incendie criminel ravage le siège de ''Charlie Hebdo''
| verk=Le Figaro
| utgivelsesdato=3. november 2011
| besøksdato=4. november 2011
| språk=Fransk
}}</ref> Bladet var ennå ikke i kioskene da angrepet fant sted, men forsiden var allerede lagt ut på dets hjemmeside. Det ble vitset med [[sharia]] og at Muhammed var blitt kåret til gjeste-sjefredaktør, og i en forsidekarikatur var han avbildet med utsagnet: «{{språk|fr|100 coups de fouet si vous n'êtes pas morts de rire}}» («100 piskeslag hvis du ikke døde av latter»).<ref name="francetvinfo">{{Kilde www |url=https://www.francetvinfo.fr/replay-radio/hyper-revue-de-presse/de-charlie-a-charia-hebdo_1722489.html |tittel=De Charlie à Charia Hebdo |verk=France Info |forfatter=Jean-Christophe Martin |dato=2011-11-02 |besøksdato=2023-03-18 |språk=fr}}</ref>

Samtidig mistet magasinet sin tilstedeværelse på [[internett]]et da dets [[internettleverandør]] mottok [[Drapstrussel|drapstrusler]].<ref name="nypost-Death threats">{{Kilde www
| url=https://nypost.com/2011/11/03/death-threats-force-french-mohammed-paper-offline/
| tittel=Death threats force French ‘Mohammed’ paper offline
| verk=New York Post
| utgivelsesdato=3. november 2011
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref> Redaksjonen gjenopptok arbeidet i lokaler som avisen ''[[Libération]]'' stilte til disposisjon.<ref name="lemonde-Hébergée">{{Kilde www
| url=https://www.lemonde.fr/actualite-medias/article/2011/11/02/heberge-par-liberation-l-equipe-de-charlie-hebdo-se-remet-au-travail_1597556_3236.html
| tittel=Hébergée par "Libération", l'équipe de "Charlie Hebdo" se remet au travail
| verk=Le Monde
| forfatter=Joan Tilouine
| utgivelsesdato=3. november 2011
| besøksdato=2023-03-11
| språk=Fransk
}}</ref><ref name="LaDepeche1" />

=== 2012 ===
Den 19. september 2012 offentliggjorde magasinet igjen en satire over Muhammed, hva som førte til kritikk fra blant annet [[Executive Office of the President|Det hvite hus]], en rekke arabiske land, [[Den hellige stol|Vatikanet]]<ref name="lemonde-Maison">{{Kilde www
| url=https://www.lemonde.fr/societe/article/2012/09/18/charlie-hebdo-publie-de-nouvelles-caricatures-de-mahomet_1762061_3224.html
| tittel=La Maison Blanche s'interroge sur le "choix" de "Charlie Hebdo"
| verk=Le Monde
| byrå=AFP
| utgivelsesdato=19. september 2012
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref> og [[Syria|syrere]] bosatt i Frankrike.<ref name="lemonde-Plainte">{{Kilde www
| url=https://www.lemonde.fr/societe/article/2012/09/19/charlie-hebdo-annonce-que-son-site-internet-a-ete-pirate_1762387_3224.html
| tittel=Plainte en France contre "Charlie Hebdo" après ses caricatures de Mahomet
| verk=Le Monde
| byrå=AFP
| utgivelsesdato=19. september 2012
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref> Tidsskriftets redaktør Stéphane Charbonnier forsvarte publiseringen med at de trykker karikaturer i samme stil hver uke<ref name="reuters-French">{{Kilde www
| url=https://www.reuters.com/article/us-protests-france-cartoons/french-leaders-sound-alarm-over-planned-mohammad-cartoons-idUSBRE88H1CX20120918
| tittel=French political leaders sound alarm over planned Mohammad cartoons
| forfatter=Brian Love
| byrå=Reuters
| utgivelsesdato=18. september 2012
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Engelsk
}}</ref> og ble støttet av blant annet [[François Fillon]], [[Hervé Morin]] og [[Marine Le Pen]].<ref name="nouvelobs-Caricatures">{{Kilde www
| url=https://www.nouvelobs.com/monde/20120919.OBS2800/en-direct-caricatures-de-mahomet-le-site-de-charlie-hebdo-inaccessible.html
| tittel=EN DIRECT. Caricatures de Mahomet : le site de "Charlie Hebdo" inaccessible
| verk=L’Obs
| utgivelsesdato=19. september 2012
| besøksdato=2023-03-18
| språk=Fransk
}}</ref> Franske [[ambassade]]r, skoler og kultursentre i 20 arabiske land ble stengt av sikkerhetsmessige årsaker, mens magasinets redaksjonslokaler i Paris ble satt under politibeskyttelse.<ref name="aftenposten-Frankrike skjerper">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Frankrike-skjerper-ambassade-sikkerhet-etter-nye-Muhammed-karikaturer-6995567.html
| tittel=Frankrike skjerper ambassade-sikkerhet etter nye Muhammed-karikaturer
| verk=Aftenposten
| byrå=NTB
| utgivelsesdato=19. september 2012
| besøksdato=19. september 2012
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20120921235104/https://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Frankrike-skjerper-ambassade-sikkerhet-etter-nye-Muhammed-karikaturer-6995567.html
| arkivdato=2012-09-21
}}</ref><ref name="spiegel-Frankreich">{{Kilde www
| url=https://www.spiegel.de/politik/ausland/mohammed-karikaturen-frankreich-sichert-seine-botschaften-a-856683.html
| tittel=Frankreich will nach Karikaturen-Abdruck 20 Botschaften schließen
| verk=Der Spiegel
| forfatter=Stefan Simons
| utgivelsesdato=19. september 2012
| besøksdato=20. september 2012
| språk=Tysk
}}</ref>

=== 2013 ===
I begynnelsen av januar utga redaksjonen et tegneserienummer med titelen «{{språk|fr|La vie de Mahomet}}» («Muhammeds liv»), som den hevdet var av [[biografi]]sk art og bygget på muslimske tekster. Tiltaket ble mottatt med kritikk fra blant annet franske og [[Tyrkia|tyrkiske]] myndigheter.<ref name="aftenposten-Fransk satireblad">{{Kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/verden/i/ddbvo/fransk-satireblad-trykker-muhammed-tegneserie
| tittel=Fransk satireblad trykker ‘Muhammed-tegneserie’
| verk=Aftenposten
| forfatter=Ingeborg Moe
| dato=2. januar 2013
| besøksdato=2023-03-18
}}</ref>