Redigerer Cannabis (rusmiddel) (avsnitt)

== Virkninger ==
[[Fil:Tetrahydrocannabinol.svg|miniatyr|'''Δ9-tetrahydrocannabinol (THC)''']]
=== Virkestoffer og virkemåte ===
Cannabis inneholder en rekke såkalte ''cannabinoider''.<ref name=":37">{{Kilde artikkel|url = https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2866040/|tittel = Antidepressant-like effect of Δ9-tetrahydrocannabinol and other cannabinoids isolated from Cannabis sativa L|forfatter = El-Alfy A.T., Ivey K., Robinson K., Ahmed S., Radwan M, Slade D., Khan I., ElSohly M., Ross S.|dato = 2010|publikasjon = Pharmacology Biochemistry and Behavior}}</ref> Hovedvirkestoffet er [[Tetrahydrocannabinol|delta-9-tetrahydrocannabinol]] (THC). I tillegg er særlig [[cannabidiol]] (CBD) av betydning. THC og andre cannabinoider samles i små perler (''trikomer'') på blader og på blomster og toppskudd på hunnplantene. Virkestoffene utgjør sammen en ikke vannløselig substans som ved romtemperatur har en klissete, oljeaktig struktur.<ref name=":18" />

Virkestoffene virker gjennom at de binder seg til såkalte ''cannabisreseptorer'' i kroppen og hjernen, og virker på et system i kroppen som kalles ''endocannabinoidsystemet'' som regulerer humør, hukommelse, appetitt og følelsen av smerte. Kroppen produserer egne stoffer som likner på cannabinoider, såkalte ''endocannabinoider''.<ref name=":40">{{Kilde bok|tittel = Drugs - without the hot air. Minimising the harms of legal and illegal drugs.|etternavn = Nutt|fornavn = David|utgiver = UIT Cambridge Ltd.|år = 2012|isbn = 9781906860165|utgivelsessted = Cambridge|sider = 73, 75, 88}}</ref> Den mest kjente av disse kalles ''[[anandamid]]''.<ref name=":18" /> Det er to typer reseptorer, CB1 og CB2. CB1-reseptorene finner man i nervesystemet, og CB2-reseptorene finnes immunsystemet. Når CB1-reseptorene aktiveres forårsaker det økt stemningsleie og sanseendringer. Aktivering av CB2-reseptorene gir en betennelsesdempende virkning. Med naturlig cannabis vil man ved et visst inntak nå et punkt der økt eksponering ikke gir økt virkning, fordi det er en begrensning på hvor mye THC kan aktivere cannabisreseptorene (noe som ikke nødvendigvis er tilfellet med syntetiske cannabinoider).<ref name=":33" /> Den isolerte virkningen av alle cannabinoidene i cannabis er ikke studert.<ref name=":37" />

Ettersom cannabis inneholder en rekke ulike stoffer i forskjellige relative mengder, alt etter genetiske egenskaper og dyrkingsforhold, vil effekten variere. Spesielt forholdet mellom THC og CBD avgjør hvordan rusen blir. CBD har en antipsykotisk virkning og kan dempe de uønskede effektene av THC.<ref name=":33">{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Bachs|fornavn = Liliana|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 17-18, 19, 21, 26, 27|kapittel = Cannabisprodukter i endring|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line|etternavn2 = Tuv|fornavn2 = Silja Skogstad}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=482939|tittel = Distinct Effects of Δ9-Tetrahydrocannabinol and Cannabidiol on Neural Activation During Emotional Processing|forfatter = Fusar-Poli P., Crippa J.A., Bhattacharyya S., MD; Borgwardt S.J., Allen P., Martin-Santos R., Seal M., MD, Surguladze S.A., O’Carrol C., Atakan Z., Zuardi A.W., McGuire P.K.|dato = januar 2009|publikasjon = Archives of General Psychiatry}}</ref><ref name=":25">{{Kilde bok|tittel = A cannabis reader: global issues and local experiences|etternavn = Corrigan|fornavn = Desmond|utgiver = Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk|år = 2008|isbn = 9789291683116|utgivelsessted = Lisboa|sider = 32, 33|kapittel = The pharmacology of cannabis: issues for understanding its use|url = http://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis|besøksdato = 2015-09-07|arkiv-dato = 2019-04-04|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20190404195932/http://www.emcdda.europa.eu/publications/monographs/cannabis|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = The new strain of cannabis that could help treat psychosis|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/society/2014/nov/16/new-strain-cannabis-treat-psychosis-schizophrenia-gw-pharmaceuticals-david-potter|dato = 16. november 2014}}</ref> I Norge har andelen CBD i cannabisprodukter sunket siden omkring år 2000, parallelt med en økning i THC-nivået. Hasjisj er det cannabisproduktet som i Norge har høyest andel CBD.<ref name=":33" /> I USA har enkelte produsenter av lovlig cannabis begynt å dyrke frem varianter med et høyere innhold av CBD.<ref>{{Kilde avis|tittel = Colorado Marijuana Study Finds Legal Weed Contains Potent THC Levels|avis = NBC News|url = http://www.nbcnews.com/storyline/legal-pot/legal-weed-surprisingly-strong-dirty-tests-find-n327811|dato = 23. mars 2015}}</ref>

=== Virkning på sansene === 
Cannabisrus forandrer og forsterker sanseinntrykk. Generelt gir cannabis en mild følelse av opprømthet, lykke, glede og/eller trivsel ([[eufori]]sk [[rus]]). Brukeren blir gjerne avslappet, oppfatningen av tid endrer seg, og sanseinntrykk som smak og musikk blir mer intense. Utbrudd av [[latter]], gjerne kalt «latterkick», kan forekomme.<ref name=":7" /><ref name=":19">{{Kilde artikkel|url = http://cannabislink.ca/info/MotivationsforCannabisUsebyCanadianAdults-2008.pdf|tittel = Understanding the Motivations for Recreational Marijuana Use Among Adult Canadians|forfatter = Osborne G.B., Fogel C.|dato = 2008|publikasjon = Substance Use & Misuse|side = 551, 542}}</ref> Sinnsstemningen personen er i og sammensetningen av cannabinoidene i cannabisen kan påvirke opplevelsen og noen opplever [[angst]] eller [[panikk]].<ref name=":7" /><ref name=":36" /> Slike reaksjoner er mest vanlig hos dem som ikke har erfaring med rusmidlet.<ref name=":24" />

Cannabis gir ikke nødvendigvis virkning ved første gangs bruk. Virkningen kommer for noen først etter andre eller tredje gang de bruker det, uten at det er kjent hvorfor.<ref name=":44" />

=== Fysiske virkninger ===
Vanlige virkninger under rusen er økt hjerterytme, tregere reaksjonstid, blodsprengte øyne (røde øyne) og tørr munn.<ref>{{Kilde bok|tittel = Cannabis Use and Dependence: Public Health and Public Policy|etternavn = Hall|fornavn = Wayne|utgiver = Cambridge University Press|år = 2003|isbn = 978-0-521-80024-2|sider = 38 ff.|etternavn2 = Liccardo Pacula|fornavn2 = Rosalie}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16946411|tittel = Inhibition of salivary secretion by activation of cannabinoid receptors|forfatter = Prestifilippo J.P., Fernández-Solari J., de la Cal C., Iribarne M., Suburo A.M., Rettori V., McCann S.M., Elverdin J.C.|dato = 2006|publikasjon = Experimental Biology and Medicine}}</ref> Cannabis øker appetitten, og spesielt lysten på søtsaker. Denne effekten kalles gjerne «munchies» eller «spisekick».<ref name=":40" />

Cannabis påvirker kroppens koordinasjon og motoriske evner. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir redusert under rusen, men i mindre grad enn ved alkoholpåvirkning.<ref>{{Kilde www|url = http://www.nhtsa.gov/staticfiles/nti/pdf/812117-Drug_and_Alcohol_Crash_Risk.pdf|tittel = Drug and Alcohol Crash Risk|besøksdato = 10. september 2015|dato = februar 2015|forlag = U.S. Department of Transportation, National Highway Traffic Safety Administration|arkiv-dato = 2018-08-09|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180809021403/https://www.nhtsa.gov/staticfiles/nti/pdf/812117-Drug_and_Alcohol_Crash_Risk.pdf|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/63691/1/WHO_MSA_PSA_97.4.pdf|tittel = Cannabis: a health perspective and research agenda|besøksdato = 1. september 2015|dato = 1997|forlag = Verdens helseorganisasjon|sider = 15-16}}</ref> Bilførere som er påvirket av cannabis er ofte bevisst at de er påvirket, oppfører seg mer forsiktig i trafikken, og klarer i noen grad å kompensere for påvirkningen. Slik kompensasjon er ikke tilstrekkelig når uavbrutt oppmerksomhet er påkrevet eller det skjer noe uforutsett.<ref>{{Kilde bok|tittel = The Health Effects of Cannabis|etternavn = Kalant|fornavn = Harold|utgiver = Centre for Addiction and Mental Health|år = 1999|isbn = 0-88868-325-1|utgivelsessted = Toronto|sider = 187-188|etternavn2 = Corrigall|fornavn2 = William A.|etternavn3 = Hall|fornavn3 = Wayne|etternavn4 = Smart|fornavn4 = Reginald G.}}</ref> Sannsynligheten for å havne i en bilulykke øker 2-3 ganger ved cannabispåvirkning, sammenliknet med 6-15 ganger ved tilsvarende alkoholpåvirkning.<ref name=":24" /> Reduksjonen i kjøreevne er størst rett etter inntak, og den er doseavhengig.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://tidsskriftet.no/article/1495908|tittel = Cannabisbruk påvirker kjøreferdighetene|forfatter = Khiabani H.Z., Christophersen A.S., Mørland J.|dato = 1. mars 2007|publikasjon = Tidsskrift for Den norske legeforening}}</ref>

En metastudie utført av Ole Røgeberg og [[Rune Elvik]] konkluderer med en gjennomsnittlig økning av ulykkesrisiko på 30&nbsp;%.<ref>https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26878835</ref> Denne forskningsrapporten gikk igjennom det som finnes av forskningsrapporter på feltet for å finne et gjennomsnitt av resultatene. Ifølge denne forskningsrapporten ville man selv om man fjernet alle med lave blodverdier ikke klare å få mer enn en dobling av ulykkesrisiko for de som er over tilsvarende 0,8 promille/alkohol. Ifølge de faste grensene for rusmidler i trafikken er straffbarhetsgrensen satt ved 0,004 micromol THC/liter blod. Dette skal tilsvare 0,2 promille/alkohol.<ref>https://www.regjeringen.no/contentassets/2b19347b73dd45d0b523f1dd19ae9154/n-0558b-revidering-av-forskrift-om-faste-grenser.pdf</ref> 

=== Nedbrytning i kroppen ===
Rusvirkningen topper seg tjue minutter etter inntak, og avtar vanligvis etter 2-3 timer.<ref name=":25" /> Nedbrytningsstoffer etter cannabis er fettløselige og kan derfor spores i kroppen i flere uker etter inntak, avhengig av frekvens og dose. Dette gjør at bruk av cannabis er enkelt å påvise ved urinprøver. Ved et enkeltinntak kan cannabis spores i inntil én uke, og ved moderat bruk i inntil to uker. Ved daglig bruk kan stoffet påvises i inntil 6 uker eller mer.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://tidsskriftet.no/article/2086722|tittel = Cannabis og urinprøver|forfatter = Westin A.A.|dato = 18. mars 2011|publikasjon = Tidsskrift for Den norske legeforening}}</ref>

Både THC og [[metabolitt]]er (stoffskifteprodukter) etter stoffet blir sittende igjen i kroppen og skilles sakte ut, men man er ikke ruspåvirket lenge etter rusen over, slik det har blitt hevdet. THC metaboliseres videre til 11-OH-THC, som også er psykoaktivt, og deretter til den inaktive metabolitten THC-syre. De aktive metabolittene kan vanligvis påvises i inntil et halvt døgn etter inntak.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://tidsskriftet.no/article/1495645|tittel = Cannabis og cannabinoider som legemidler|forfatter = Mørland J., Khiabani H.Z.|dato = 1. mars 2007|publikasjon = Tidsskrift for Den norske legeforening}}</ref> Studier har ikke påvist ettervirkninger av cannabis 24 timer etter inntak.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1849400|tittel = Marijuana carry-over effects on aircraft pilot performance|forfatter = Leirer V., Yesavage J.A., Morrow D.G.|dato = 1991|publikasjon = Aviation, Space, and Environmental Medicine}}</ref><ref name=":32">{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12373420?dopt=AbstractCurran|tittel = Cognitive and subjective dose-response effects of acute oral Delta 9-tetrahydrocannabinol (THC) in infrequent cannabis users|forfatter = Curran H.V., Brignell C., Fletcher S., Middleton P. og Henry J.|dato = 2002|publikasjon = Psychopharmacology}}</ref> Små mengder gjenværende THC har ingen påviselig virkning og mengdene er for små til å gi psykologiske virkninger. Det er et fenomen som også gjelder lovlige medisiner som [[Diazepam|Valium]].<ref name=":36" />

=== Virkning på lungene ===
[[Image:Volcano Vaporizer.jpg|miniatyr|382x382px|''Volcano'' (fordamper)]]I USA er det vanlig å bruke marihuana uten å blande stoffet med tobakk.<ref>{{Kilde www|url = http://www.globaldrugsurvey.com/facts-figures/the-global-drug-survey-2014-findings/|tittel = The Global Drug Survey 2014 findings|besøksdato = 16. september 2015|forfattere = Winstock, Adam R.|dato = 2014|forlag = Global Drug Survey}}</ref> I Norge røykes cannabis som oftest sammen med tobakk.<ref name=":31">{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Bramness|fornavn = Jørgen G.|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 74, 76-78|kapittel = Psykiske og medisinske følger av cannabisbruk|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line}}</ref> Skadevirkningene fra tobakk og cannabis må skjelnes fra hverandre for å få et klart bilde av stoffets skadepotensiale. Det er mulig å unngå skadevirkninger ved å innta cannabis med fordamper<ref name=":39" /> eller spise den.

Regelmessige røykere av cannabis har en høyere forekomst av [[bronkitt]] og er mer mottakelige for infeksjoner i luftveiene.<ref name=":7" /> Marihuana kan i noen tilfeller kan være kontaminert med aspergillussopp, noe som kan forårsake aspergillose.<ref name=":36" /><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3103256/|tittel = Too Many Mouldy Joints – Marijuana and Chronic Pulmonary Aspergillosis|forfatter = Gargani Y., Bishop P, Denning D.W.|dato = 14. januar 2011|publikasjon = Mediterranean Journal of Hematology and Infectious Diseases}}</ref>

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvorvidt røyking av cannabis forårsaker lungekreft, og forskningen vanskeliggjøres av utfordringen med å skille de som også har røyket tobakk fra de som bare har røyket cannabis. Cannabisrøyk inneholder mange av de samme [[Kreftfremkallende stoffer|kreftfremkallende stoffene]] som tobakksrøyk, og en studie av regelmessige brukere har påvist de samme celleforandringene som vises i forstadier til kreft hos tobakksrøykere.<ref name=":7" /><ref name=":24">{{Kilde artikkel|url = http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/add.12703/abstract|tittel = What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use?|forfatter = Hall, Wayne|dato = 7. oktober 2014|publikasjon = Addiction|sider = 19-21, 23, 26-30}}</ref> En større studie av regelmessige brukere gjort ved [[University of California|Universitetet i California]] i 2006 der man undersøkte personer som bare hadde brukt marihuana fant ikke sammenheng mellom bruken og lungekreft, selv om forskerne ventet å finne en slik sammenheng.<ref>{{Kilde avis|tittel = Large Study Finds No Link between Marijuana and Lung Cancer|avis = Scientific American|url = http://www.scientificamerican.com/article/large-study-finds-no-link/|dato = 24. mai 2006}}</ref> Det er mulighet for at videre forskning vil finne en klarere sammenheng mellom røyking av cannabis og lungekreft.<ref name=":36" />

=== Psykiske lidelser ===
Mye tyder på at cannabis kan utløse, fremskynde og forverre [[schizofreni]] hos de som er sårbare for denne psykiske lidelsen.<ref name=":31" /><ref>{{Kilde bok|tittel = Cannabis use and psychosis|etternavn = Hall|fornavn = Wayne|utgiver = National Drug and Alcohol Research Centre, University of New South Wales|år = 1998|isbn = 0947229884|utgivelsessted = Sydney|sider = 12-15|url = https://ndarc.med.unsw.edu.au/sites/default/files/ndarc/resources/T.R%20055.pdf}}</ref> Det er ikke full enighet om hvorvidt cannabis forårsaker psykoser, eller om cannabisbruk bare er mer utbredt blant personer som er disponert for dem.<ref name=":24" /><ref name=":8">{{Kilde artikkel|url = http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140673607611623/abstract|tittel = Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review|forfatter = Moore, T.H.M., Zammit, S., Lingford-Hughes, A., Barnes, T.R.E., Jones, P.B., Burke, M., Lewis, G.|dato = 28. juli 2007|publikasjon = The Lancet}}</ref>

En [[systematisk oversikt]] fra 2014 i tidsskriftet ''Addiction'' hevder at regelmessig cannabisbruk gir en doblet risiko for [[psykose]], særlig der det finnes en historikk med mentale lidelser i familien og dersom bruken starter i midten av tenårene. Det påpekes at enkelte forskere fortsatt er usikre på om sammenhengen skyldes andre risikofaktorer som kan henge sammen med cannabisbruk.<ref name=":24" /> Om cannabis var en viktig årsak til utviklingen av psykiske lidelser, ville man antakelig sett en økning i forekomsten blant befolkningen samtidig som bruken har økt. Flere forskere har vist at en slik økning ikke har funnet sted.<ref name=":22">{{Kilde bok|tittel = Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie.|etternavn = Fekjær|fornavn = Hans Olav|utgiver = Gyldendal Akademisk|år = 2009|isbn = 9788205390683|utgivelsessted = Oslo|sider = 180-181, 196-197, 211-212}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19560900|tittel = Assessing the impact of cannabis use on trends in diagnosed schizophrenia in the United Kingdom from 1996 to 2005|forfatter = Frisher M., Crome I., Martino O., Croft P.|dato = september 2009|publikasjon = Schizophrenia research}}</ref> Det er knyttet noe usikkerhet til disse resultatene, blant annet grunnet forandringer i diagnosekriterier og sosiale forbedringer som kan ha redusert forekomsten av psykose i tidsperioden der cannabisbruken økte.<ref name=":24" />

Den britiske rusforskeren [[David Nutt]] er bekymret for at psykisk syke pasienter [[Stigmatisering|stigmatiseres]] ytterligere gjennom anklager om at de selv er skyld i sin tilstand på grunn av cannabisbruk, og mener at pasientene kanskje tiltrekkes av rusmidlet fordi det også kan ha en symptomlindrende virkning.<ref name=":40" /> Amerikanske forskere har spekulert i en slik mulighet, da det ser ut til at schizofrenipasienter foretrekker cannabis fremfor andre rusmidler.<ref name=":23" />

Ifølge Jørgen Bramness ved [[Senter for rus og avhengighetsforskning]] (SERAF) ved [[Universitetet i Oslo]] er sannsynligheten for psykose som følge av cannabisbruk helhetlig sett svært lav: «De aller fleste som røyker cannabis, vil aldri oppleve en psykose».<ref name=":31" />

Nyere studier har svekket bevisene for en sammenheng mellom cannabis og [[depresjon]].<ref name=":24" />

På bakgrunn av [[Anekdotisk bevisføring|anekdotisk bevisførsel]] har det blitt hevdet at cannabis kan føre til et såkalt ''amotivasjonssyndrom'', der særlig unge brukere mister motivasjon og blir likegyldige og apatiske. Denne påstanden har ikke latt seg bekrefte gjennom forskning. En gjennomgang utført av [[Verdens helseorganisasjon]] fant ikke bevis for et slikt amotivasjonssyndrom. Det gjorde heller ikke en studie fra 2006 av storforbrukere av cannabis.<ref name=":22" /><ref>{{Kilde www|url = https://www.academia.edu/2868073/A_comparative_appraisal_of_the_health_and_psychological_consequences_of_alcohol_cannabis_nicotine_and_opiate_use|tittel = A Comparative Appraisal of the Health and Psychological Consequences of Alcohol, Cannabis, Nicotine and Opiate Use|besøksdato = 10. september 2015|forlag = Verdens helseorgnisasjon|dato = 28. august 1995|forfattere = Hall W., Room R., Bondy S.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16722561|tittel = Cannabis, motivation, and life satisfaction in an internet sample|forfatter = Barnwell S.S., Earleywine M., Wilcox R.|dato = 2006|publikasjon = Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy}}</ref>

=== Hukommelse og intelligens ===
[[Fil:Rational scale to assess the harm of drugs (mean physical harm and mean dependence).svg|miniatyr|Rangering av skadepotensialet til en rekke rusmidler fra en artikkel i ''[[The Lancet]]''.<ref name=":50">{{Kilde artikkel|url = http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2807%2960464-4/abstract|tittel = Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse|forfatter = Nutt D., King L.A., Saulsbury W., Blakemore C.|dato = 24. mars 2007|publikasjon = The Lancet|doi = 10.1016/S0140-6736(07)60464-4|utgave = 369|sider = 1047–53|pmid = 17382831| issn=0140-6736}}</ref> Cannabis' skadepotensial rangerer i denne oversikten som mindre skadelig enn [[Alkoholholdig drikke|alkohol]] og [[tobakk]], men mer skadelig enn [[khat]].]]Under cannabisrus svekkes korttidshukommelsen og de [[Kognisjon|kognitive funksjonene]], men dette går over når rusen avtar.<ref name=":36" /><ref name=":22" /> Daglig og mangeårig bruk av cannabis kan medføre noe svekkelse av kognitive funksjoner. Flere studier har funnet at denne svekkelsen hos voksne forsvinner etter en periode uten bruk av cannabis (en og fire uker). Andre studier har funnet at svekkelsen bare reduseres når bruken opphører. Vedvarende virkninger har blitt funnet der de som ble undersøkt startet med cannabis i tenårene.<ref name=":7">{{Kilde bok|tittel = Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate|etternavn = Room|fornavn = Robin|utgiver = Oxford University Press|år = 2010|isbn = 9780199581481|sider = 4, 16, 20-22, 25-26, 29-31, 35-37, 39|etternavn2 = Hall|fornavn2 = Wayne|etternavn3 = Reuter|fornavn3 = Peter|etternavn4 = Fischer|fornavn4 = Benedikt|etternavn5 = Lenton|fornavn5 = Simon|url = http://www.beckleyfoundation.org/cannabis-policy-moving-beyond-stalemate/|besøksdato = 2. september 2015}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.pnas.org/content/109/40/E2657.abstract|tittel = Persistent cannabis users show neuropsychological decline from childhood to midlife|forfatter = Meiera M.H., Caspia A., Amblere A., Harrington H., Houts R., Keefed R.S.E., McDonald K., Wardf A., Poulton R., Moffitt T.E.|dato = 2012|publikasjon = Proceedings of the National Academy of Sciences}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16521034|tittel = Long-term effects of frequent cannabis use on working memory and attention: an fMRI study|forfatter = Jager G., Kahn R.S., Van Den Brink W., Van Ree J.M., Ramsey N.F.|dato = april 2006|publikasjon = Psychopharmacology}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Kraft|fornavn = Pål|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 83 ff.|kapittel = Konsekvenser av cannabisbruk for arbeid og utdanning|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line}}</ref> I alle tilfelle er gjenværende kognitive effekter sjeldne, og de er milde der man har observert dem.<ref name=":36" /> Det er ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere.<ref name=":22" /><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.cmaj.ca/content/166/7/887.full|tittel = Current and former marijuana use: preliminary findings of a longitudinal study of effects on IQ in young adults|forfatter = Fried P., Watkinson B., James D., Gray R.|dato = 2. april 2002|publikasjon = Canadian Medical Association Journal}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://jop.sagepub.com/content/early/2016/01/06/0269881115622241.abstract|tittel = Are IQ and educational outcomes in teenagers related to their cannabis use? A prospective cohort study|forfatter = C. Mokrysz, R. Landy, S.H. Gage, M.R. Munafò, J.P. Roiser, H.V. Curran|dato = 6. januar 2016|publikasjon = Journal of Psychopharmacology|besøksdato = 2016-01-22|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160121030324/http://jop.sagepub.com/content/early/2016/01/06/0269881115622241.abstract|arkivdato = 2016-01-21|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.pnas.org/content/early/2016/01/13/1516648113|tittel = Impact of adolescent marijuana use on intelligence: Results from two longitudinal twin studies|forfatter = N.J. Jackson,J.D. Isenc, R. Khoddama, D. Ironsc, C. Tuvblada, WG. Iaconoc, M. McGuec, A. Rainee, L.A. Bakera|dato = 19. januar 2016|publikasjon = Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America}}</ref>
=== Giftvirkning ===
Det er ikke rapportert om dødsfall knyttet til overdosering av naturlig cannabis, og dødelig dose for et menneske er beregnet til å være langt større enn det selv en kronisk cannabisbruker klarer å bruke i løpet av en dag.<ref name=":24" /> Cannabis har en svært lav toksisitet, og anses som veldig trygt, både på kort og lang sikt.<ref name=":36" />

=== Hjerte- og karsystem ===
Forskningen indikerer at cannabis en sjelden gang kan utløse hjerteinfarkt hos de som allerede har hjerteproblemer, både hos unge og eldre som har hjertesykdom (risikoen er antatt å være størst for eldre). Man antar også at regelmessig cannabisbruk hos middelaldrende voksne øker risikoen for infarkt.<ref name=":24" /><ref>{{Kilde artikkel|url = http://circ.ahajournals.org/content/103/23/2805.full|tittel = Triggering Myocardial Infarction by Marijuana|forfatter = Murray A. Mittleman, Rebecca A. Lewis, Malcolm Maclure, Jane B. Sherwood og James E. Muller|dato = 3. april 2001|publikasjon = American Heart Association}}</ref> Flere store studier har ikke vist noen økning i dødelighet som kan settes i sammenheng med cannabisbruk.<ref name=":22" /><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2320981|tittel = Cannabis and mortality among young men: a longitudinal study of Swedish conscripts.|forfatter = Andréasson S., Allebeck P.|dato = 1990|publikasjon = Scandinavian journal of social medicine}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1380837/|tittel = Marijuana use and mortality.|forfatter = Sidney S., Beck J.E., Tekawa I.S., Quesenberry C.P., Friedman G.D.|dato = 1997|publikasjon = American Journal of Public Health}}</ref>

=== Avhengighet og problematisk bruk ===
Omtrent 9&nbsp;% av de som bruker cannabis utvikler avhengighet, et tall som er lavere enn for alkohol. Hos de som starter når de er i puberteten, vil 1 av 6 utvikle regelmessig bruk.<ref name=":7" /><ref name=":24" /><ref name=":11" /><ref>{{Kilde www|url = http://www.icsdp.org/cannabis_addiction_cannabis_as_a_gateway_drug|tittel = Cannabis Addiction & Cannabis as a Gateway Drug|besøksdato = 23. januar 2016|forlag = International Centre for Science in Drug Policy|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160129120950/http://www.icsdp.org/cannabis_addiction_cannabis_as_a_gateway_drug|arkivdato = 2016-01-29|url-status=død}}</ref> Ifølge norske undersøkelser opplever 11&nbsp;% av de som har brukt cannabis at de noen gang har hatt problemer som følge av bruken.<ref name=":22" /> Cannabis gir ikke alvorlige plager forbundet med avvenning om man slutter å bruke det.<ref name=":22" /> Det er ikke påvist noe fysisk [[abstinens]]syndrom slik som for [[Etanol|alkohol]] og [[heroin]]. Hos storforbrukere av rusmidlet har det blitt rapportert mildere abstinenssymptomer i form av irritabilitet, angst, depresjon, appetittforstyrrelser og søvnforstyrrelser.<ref name=":7" /><ref name=":24" /><ref name=":23" /> Ved hyppig bruk økes [[Toleranseutvikling|toleransen]] for stoffet, og det behøves en større mengde for å oppnå samme virkning. Toleransen reduseres igjen etter en periode uten bruk.<ref name=":23">{{Kilde bok|tittel = Marijuana and medicine: assessing the science base.|etternavn = Joy|fornavn = Janet|utgiver = National Academy Press|år = 1999|isbn = 0-309-07155-0|utgivelsessted = Washington D.C.|sider = 89-90, 106|etternavn2 = Watson|fornavn2 = Stanley|etternavn3 = Benson|fornavn3 = John|url = http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=6376}}</ref>

Ifølge Edle Ravndal ved [[Statens institutt for rusmiddelforskning|Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)]], støtter ikke lenger flertallet i fagmiljøet ''trappetrinnsteorien'' som hevdet at cannabis leder til sterkere stoffer.<ref name=":16" />

=== Graviditet og reproduksjon ===
Det er antatt at cannabisbruk under graviditet gir en moderat reduksjon i fødselsvekt.<ref name=":24" /> Når det gjelder cannabisbruk under graviditet og småbarns senere utvikling, er resultatene blandede: noen studier har funnet senere kognitive vansker, andre ikke. Det er usikkerhet knyttet til forskningen, både fordi det er vanskelig å skille andre risikofaktorer fra cannabisbruken og fordi det ikke er gjort nok studier.<ref name=":36" /><ref name=":24" /> Dyreforsøk gjort ved [[Karolinska Institutet]] i Sverige tyder på at bruk under graviditet kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://emboj.embopress.org/content/early/2014/01/27/embj.201386035|tittel = Miswiring the brain: Δ9‐tetrahydrocannabinol disrupts cortical development by inducing an SCG10/stathmin‐2 degradation pathway|forfatter = Tortoriello G., Morris C.V, Alpar A., Fuzik J., Shirran S.L., Calvigioni D., Keimpema E., Botting C.H., Reinecke K., Herdegen T., Courtney M., Hurd Y.L., Harkany T.|dato = 27. januar 2014|publikasjon = The EMBO Journal}}</ref> Forskningslederen ved denne studien anbefaler totalavholdenhet fra cannabis under graviditet.<ref>{{Kilde avis|tittel = Cannabis under graviditeten kan skade fosterets hjerne|avis = Dagens Medisin|url = http://www.dagensmedisin.no/artikler/2014/01/30/cannabis-under-graviditeten-kan-skade-fosterets-hjerne/|dato = 30. januar 2014}}</ref> [[Wayne Hall]], en ledende cannabisforsker, mener også at det er forstandig å anbefale kvinner å avstå fra å bruke cannabis under graviditet.<ref name=":24" />

Tidligere studier som viste at cannabis påvirker dannelse av spermier hos menn har ikke latt seg reprodusere, og studier har heller ikke funnet testosteronverdier som er utenfor det normale.<ref name=":7" /> Det er ikke bevist at cannabis har noen innvirkning på fruktbarhet, og fertilitetsratene er ikke lavere i land der cannabisbruk er utbredt.<ref name=":36" />