Redigerer Byutvidelser i Oslos historie (avsnitt)

==Sammenslåingen med Aker i 1948==

[[Fil:141305. Oslo. Bjerkebanen - Årvoll - no-nb digifoto 20140808 00023 bldsa PK01926.jpg|thumb|left|Etterkrigstidens by i det gamle jordbrukslandskapet. [[Risløkka]], Bjerke med [[Bjerke Travbane|travbanen]] og [[Årvoll]]. Eie: Nasjonalbiblioteket.]]

Allerede mens den kompakte 1800-tallsbyen ble bygget, startet bybygging utenfor grensene fra 1878, særlig langs jernbanene: [[Bryn]] kom som landets kanskje første togforstad rundt 1860, og i 1900 bodde det 2600 mennesker i stasjonsbyene i Østre Aker ([[Grorud]] var den andre av størrelse), og 3100 langs Smålensbanen ([[Bekkelaget]], [[Nordstrand]] og [[Ljan]]). Jernbane og trikk kom til Grefsen henholdsvis i 1900 og 1902 og langs [[Holmenkollbanen]], som kom i drift til [[Slemdal]] i 1898, kom det tidlig villabebyggelse. [[Hageby]]bevegelsen, som kom fra England ved århundreskiftet, traff nordmenns ønske om eget hus med hage rundt, og tidlig på 1900-tallet ble det etablert hagebyer i Aker,<ref>Myhre 1991, side 382–4 og Tobias 1 og 2/2008.</ref> [[Ullevål hageby]], [[Lille Tøyen hageby]] og [[Lindern|Lindern hageby]] (halvdelen i Aker). 

Oslo kommune kjøpte fra slutten av 1800-tallet grunn og tilrettela for boligbygging i beltet rett utenfor bygrensen, som [[Marienlyst]] og [[Sinsen]], der det begge steder ble bygget tette rekker av blokker i 1930-årene. Bolignøden viste seg i statistikken ved at {{formatnum:36500}} personer ({{formatnum:14000}} familier / husholdninger) sto som boligsøkere ved Oslo kommunale leiegårdskontor i 1948. 

I Aker herredsstyre kom saken opp første gang i 1908, da Christiania magistrats forslag om sammenslåing ble avvist. I 1931 ble det nedsatt et forhandlingsutvalg som skulle forberede saken, på grunnlag av en innstilling fra en skjønnsnemnd, som kom i 1932. Valget i 1934 ble for Akers del preget av sammenslåingssaken, og fra da og frem til 1948 sto Arbeiderpartiet for sammenslåing, mens Høyre fryktet at Aker ville bli oppslukt av byen og ønsket i stedet et lovpålagt samarbeid mellom de to kommunene. Ap og Venstre, med støtte fra [[Frisinnede Venstre|Frisinnede]], dannet flertall for å gå videre med saken. Borgerlig flertall (Høyre og Bondepartiet med støtte av Frisinnede) ved valget i 1937 dempet takten i prosessen. Dette flertallet sto nå også for et forslag om at Aker skulle forlate Akershus fylke og danne fylke sammen med Oslo.<ref>Bård Alsvik: «Historien bak sammenslåingen». ''Tobias'' 1-2/2008.</ref>