Redigerer Bygg ditt land (avsnitt)

===Distriktsutvikling===
Distriktsutbygging var viktig for å utnytte et stort potensial utenfor byene og motvirke 
sentralisering. BDL bidro<ref>Se referansene 2 og 3</ref>, bl.a. med bistand ved etablering og lokalisering av 
næringsvirksomhet i distriktene, spesielt småindustri. BDL 
samarbeidet med kommunene om områdeplanlegging, veibygging, å finne egnede 
tomter og bygninger som kunne tilpasses til nye formål, etc.

Det ble arbeidet mye med skog og jord.

====Skogreising====
Skogreising<ref>Hermund Kleppa, Minneplate på lerketre på Hermansverk 
https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/dcdd110e-97c0-4977-9855-1d6c4d7b1ae6/
</ref> var viktig for å skaffe verdifullt tømmer til innenlandsk behov så vel som for 
eksport. Dessuten ville man bøte på ødeleggelse i skogene etter krigens ødeleggelse.
For skogreisingen var spesielt skogrekruttskolene sentrale. Slike eksisterte før krigen og ble startet opp igjen av BDL i samarbeid med Forsvaret, Skogvesenet og kommuner. 
Skogrekruttskolene var basert på arbeid utført av arbeidsdyktige (ikke-stridende) militære 
rekrutter. Disse arbeidet med skogreising i tillegg til militære disipliner, til nytte for både 
Forsvaret og det sivile samfunnet. 29 skogrekruttskoler ble gjennomført landet rundt. Det 
ble plantet ca. 4,4 millioner gran, furu og andre tresorter. Videre ble det grøftet 6 000 m, og 
utført skogrydding på ca. 8 000 dekar, bygget veier, broer og klopper og utført større og 
mindre arbeid på ca 80 kilometer veier.

Dette førte også  til skogdugnader og annen aktivitet i mange kommuner.

====Jordvern====
På vestlandskysten hadde det vært lang tradisjon for å brenne jord, av mangel på ved og torv. P.g.a. dette var ca. 50 000 dekar god dyrkingsjord gått tapt. Arbeid i BDL i samarbeid med Lanbruksdepartementet og Det norske myrselskap førte til en ny «lov om vern mot jordøydelegging» i 1949. Det førte til slutten på ødeleggelsen.

====Satsing på de unge==== 
BDL oppfordret ungdom til å plante trær på en liten lånt teig på familiens grunn. Når trærne ble hogstmodne, skulle planteren eie tømmer til eget hus eller salg. BDL fikk utarbeidet en lærebok: «Skog-ABC»<ref>Ole Valle m. fl.: Skog-ABC – for folkeskolen og framhaldsskolen, BDL, 1952</ref> i samarbeid med Kirke- og undervisningsdepartementet m.fl. Den ble pensum i folkeskolen og framhaldskolen. Boken ble også tatt i bruk i flere andre land. 70 000 elever fikk skogopplæring.

Videre ble boken «Spare-ABC»<ref>Leif Holte m. fl.: Spare-ABC – for barn og ungdom, BDL, 1956.</ref> utarbeidet i samarbeid med bl. a. Den norske bankforening.

Unge ble invitert til å delta på bygdemøter, både for å bidra med ideer og som en opplærings- og modningsprosess.