Redigerer
Bydel Østensjø
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === De eldste tider === [[Fil:Tallberget - 2012-05-19 at 11-48-49.jpg|thumb|Gravhaug fra eldre jernalder på [[Tallberget]] ved [[Manglerud]]. Her finnes i alt fem sikre gravrøyser med en oldtidsvei igjennom.<ref name="kulturkart" />]] Man har funnet gjenstander fra [[Nøstvetkulturen]] både på [[Ryen]] og ved [[Østensjø gård]], noe som viser at Østensjøområdet var bebodd allerede for 5000 år siden. Det er også funnet [[skafthulløks]]er fra ca. 1800 f.Kr. på østsiden av Østensjøvannet. Gårdsnavn med «[[Vin (stedsnavn)|vin-formen]]» – som i ''[[Abildsø gård|Apaldasin]]'', ''[[Ryen gård|Rygin]]'' og ''[[Bryn|Bruvin]]'' – vitner om at det ble drevet jordbruk her i [[Jernalderen i Norge|jernalderen]], kanskje også tidligere.<ref name="Brække-5-7" /> På [[Tallberget]] ved [[Manglerud]] ligger store gravhauger på toppen av åsen, med god utsikt til alle kanter. Disse er senere plyndret. [[Universitetets Oldsaksamling]] har registrert fem sikre graver på Tallberget, alle datert til eldre jernalder (ca. år 400-600 e.Kr.)<ref name="kulturkart" /><ref name="Brække-5-7" /> Ved utgangen av [[Vikingtiden i Norge|vikingtiden]] var det fortsatt store, øde områder mellom gårdene i [[Osloherad]] og nabobygdene, og flere av innfartsveiene til Oslo-området gikk igjennom det som senere ble bydel Østensjø. Ved [[Langerud]] kan man fortsatt se rester av [[Oldtidsveien (Langerud)|en oldtidsvei]] fra [[Enebakk]], og langs veien ligger en rekke gravhauger. Fra [[Abildsø]], ved foten av bakken opp til [[Lambertseter]], gikk vinterveien over Ryenberget og ned [[Kværnerdumpa]]. [[Oldtidsveien (Østensjø)|Oldtidsveien]] ved Østensjø terrasse og på Nordre Skøyen går tilbake til forhistorisk tid, og krysset [[Alnaelva|Alnaelven]] på [[Bryn]].<ref name="Nedkvitne-Norseng-30-31" /> === Middelalder og reformasjon === [[Fil:Ulsrud gård 01.jpg|thumb|[[Ulsrud gård]] – opprinnelig ''Ulfsrud'' – er et av mange [[Rud|-rudnavn]] i bydelen. Et slikt navn vitner om at gården ble ryddet i middelalderen.]] Inn i middelalderen ble bygda rundt Oslo stadig tettere, og i Oslodalen og rundt Østensjøvannet finnes det 22 rydningsnavn fra middelalderen innimellom de eldre gårdsnavnene.<ref name="Nedkvitne-Norseng-77" /> Svært mange av gårdene og stedsnavnene i Østensjøområdet har navn som innbefatter formen [[Rud|-rud]] (fra norrønt ''ruð'', «nyrydningsgård»). [[Svartedauden]] rundt 1350 la store deler av [[Aker]] øde, men gårdene i Østensjøområdet slapp noe lettere unna.<ref name="Østensjø gård" /> Likevel vitner stedsnavn som «Ødegården» (en [[husmann]]splass under Rustad) om at gårder ble fraflyttet på denne tiden.<ref name="Ødegården" /> Flertallet av gårdene i området var på denne tiden i kirkens eie. For eksempel lister [[Biskop Eysteins jordebok]] [[Oppsal gård]] som tilhørende Domkirkegodset,<ref name="Nedkvitne-Norseng-160" /> mens [[Fransiskanerordenen|fransiskanerne]] kjøpte [[Bøler gård]] i 1453 og brukte den som ladegård.<ref name="Nedkvitne-Norseng-341" /> Rundt år 1400 eide kirken 82 % av all jord i Aker. Ca. tre prosent var eid av Kongen, mens resten var i privat eie.<ref name="Østensjø gård" /> [[Reformasjonen i Norge|Reformasjonen]] fikk store konsekvenser for eierskapet til Aker-gårdene. I 1536 ble praktisk talt all jord i den katolske kirkes eie – slik som Bryn, Skøyen, Oppsal, Østensjø, Rustad, Manglerud og Ryen – overført til Kongen, som dermed ble bygdas største godseier. Mye av jorden ble pantsatt av kongemakten, og etter innføringen av eneveldet i 1660 ble mesteparten solgt unna. Omkring 1700 eide kronen kun én prosent av jorden i Aker, mens ca. 85 % var på private hender.<ref name="Østensjø gård" /> [[Oslo Hospital]] var blitt den største gårdeieren i Aker, og fra 1735 begynte hospitalet å sette bort driften. Dette skjedde igjennom forpaktningsauksjoner for niårskontrakter. Fra 1794 ble kontraktene gjort livsvarige, og fra 1820 ble gårdene solgt til private etterhvert som forpakterne døde. For eksempel ble Bøler gård frikjøpt i 1827, for en sum av 1 500 spesiedaler. Her ble {{brøk|2|3}} av summen betalt kontant, og {{brøk|1|3}} betalt i form av årlige avgifter som jordavgift og kornrente. For Bølers del pågikk denne betalingen til Oslo Hospital helt frem til 1941.<ref name="Oslo Hospital" /> === Industri og forstadsbebyggelse === [[File:Høyenhall teglverk 1968.jpeg|thumb|Høyenhall Teglverk, i drift fra 1892. [[Bryn stasjon|Jernbanestasjonen på Bryn]] brakte med seg bolig- og industriutbygging i nordre del av bydelen fra slutten av 1800-tallet.{{byline|Rode / Oslo Museum}}]] [[File:Østensjøbyen 1948.jpeg|thumb|Østensjøvannet med omgivelser, 1948. Det er bebyggelse på [[Bryn]], [[Godlia]] og sporadisk andre steder, men mesteparten av området er fortsatt jordbruksland.{{byline|Fjellanger-Widerøe / Oslo Museum}}]] Jernbaneneutbyggingen på andre halvdel av 1800-tallet gjorde at det ble mulig med en ny type forstadsbebyggelse til Christiania. Langs [[hovedbanen]] oppstod det en liten stasjonsby på Bryn fra 1860-tallet, og i år 1900 bodde det ca. 900 personer her. Det ble også bygget industri på stedet, så det var dermed ikke snakk om noen ren pendlingsforstad.<ref name="Myhre-383" /> Tyskeren [[Eduard Fett]] startet i 1891 Høyenhall fabrikker (egentlig ''Eduard Fett & Co.''). Her ble det først produsert takpapp, senere også isolerende tangmatter og asfaltemulsjon.<ref name="Kjeldstadli-190" /> Virksomheten ble videreført under sønnen [[Harry Fett]], og fabrikken var i drift helt til 1973.<ref name="Brynposten" /> I 1892 startet også Høyenhall Teglverk (i drift frem til 1960-tallet), mens [[Den norske Eterfabrikk]] (fortsatt i drift) startet opp på [[Bogerud]] i 1900.<ref name="Brynposten" /> Jernbaneutbyggingen tilgjengeliggjorde også Østensjøområdet som friluftsområde. [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftyes]] landsted [[Sarabråten]] ved [[Nøklevann]] ble et populært utfartssted for Oslos overklasse, og her ble [[Den Norske Turistforening]] stiftet i 1868. Heftye fikk anlagt egen vei fra Bryn til Sarabråten, der den karakteristiske «korketrekkeren» inngår. Bebyggelsen fra Bryn begynte etterhvert å trekke oppover mot Godlia. I 1910 kjøpte Aker kommune Nordre Skøyen, og det ble raskt utarbeidet reguleringsplan for området. I 1917 kom [[Østensjø skole]], og i 1920 ble Aker byggeselskap dannet med tanke på utbygging. De første husene på Godlia stod klare i 1922.<ref name="Bruun-20" /> Oppsalgrenda ble også bygget ut rundt århundreskiftet, og den første utparselleringen av tomter skjedde i 1902. I tiden som fulgte oppstod det gradvis en småhusbebyggelse, blant annet satte mange arbeidere opp sommerhus her. I [[mellomkrigstiden]] økte tilflyttingen, og Oppsal ble en slags «kolonibebyggelse» i Aker.<ref name="Senje-94" /> I 1926 fikk Oppsal trikkeforbindelse til [[Vålerenga]] med [[Østensjøbanen]]. === Utbyggingen av drabantbyene === [[File:Bølerlia (september 1957).jpeg|thumb|Nybygde blokker i [[Bølerlia (Oslo)|Bølerlia]] i 1957. Området rundt de nye blokkene er ennå helt øde – forretningssenteret er ikke påbegynt, og det er ingen T-bane.{{byline|Oslo Museum}}]] Aker kommune var blitt slått sammen med Oslo i 1948, og de store og (etter Oslos standard) ubebygde områdene skulle raskt tas i bruk til nye drabantbyer. I 1950 ble «Generalplan for Oslo» fremlagt, og på tross av at denne aldri ble formelt vedtatt var likevel drabantbyutbyggingen forankret i denne. Tankegangen var sterkt preget av de såkalte ''New Towns'' i [[Storbritannia]], der det lokale, sosiale fellesskapet stod sterkt. Det skulle være en helhetlig tankegang bak plasseringene av nybygde boliggrupper, og i nærmiljøet skulle finnes alt av skoler, butikker, sosiale møteplasser og andre nødvendige funksjoner i en liten by.<ref name="Benum-37-38" /> Fokus for første hovedfase av utbyggingen var det som ble kalt Østensjøbyen, og først ut var [[Lambertseter]] i 1951. I årene som fulgte fulgte Manglerud, Oppsal/Skøyen og Bøler i rask rekkefølge. Disse nye byene lå i en ring rundt Østensjøvannet, og utgjorde Oslos første generasjon av drabantbyer. Utbyggingen skjedde i en skala byen tidligere ikke hadde sett, og i en debatt i Oslo bystyre i 1954 uttalte ordfører [[Brynjulf Bull]] at «de bysamfunn som i dag reiser seg for våre øyne … en virksomhet av et omfang som vi aldri i denne bys historie eller i dette land har sett maken til!»<ref name="Benum-36-37" /> [[File:Høyblokker Bogerud - 2013-03-03 at 16-43-12.jpg|thumb|Høyblokker ble et populært virkemiddel i den massive boligbyggingen i Østensjøbyen i etterkrigstiden. Bildet viser [[Jens Selmer|Selmer]] og [[Preben Krag|Krag]]s [[Bogerud]]-blokker (1962–63).]] Inspirert av [[Le Corbusier]]s ''[[Unité d'Habitation]]'' fikk [[høyhus]]et en viktig rolle i de nye drabantbyene, og det store gjennombruddet var [[Jens Selmer]] og [[Preben Krag]]s høyblokker i [[Bølerlia (Oslo)|Bølerlia]] i Oslo, som vant [[Sundts premie]] i 1957.<ref name="Guttu-51-52" /> Selmer og Krag fulgte i 1962-63 opp med lignende blokker på [[Bogerud]],<ref name="Bogerud-byleksikon" /> og i årene som fulgte ble høyblokker tatt i bruk i de fleste norske byer og drabantbyer. Høyblokkene ble populære blant beboerne, og i 1956 beskrev ''[[Arbeiderbladet]]'' begeistret de nye Bøler-blokkene: <blockquote>Tre rom og kjøkken er et voldsomt areal når man i mange år har vært nødt til å klare seg på ett rom og kjøkken […] I leilighetene er det godt utstyr, rustfri stålbenk med to oppvaskkummer, skap med skyvedører […] Badekaret er innbygd. Verandaen er stor […] Det er oljefyring i byggene […] stort fellesvaskeri med ti vaskemaskiner, tre sentrifuger og tre tørketromler […] I kjelleren er et stort kjølerom som drives sentralt.<ref name="Benum-46" /></blockquote> Infrastrukturutbyggingen lå alltid mange hakk bak selve boligutbyggingen. Det fantes knapt telefoner; på Bøler var det ti apparater på 8000 mennesker i 1958, og fra Manglerud var det femten minutters spasertur for å finne en [[telefonkiosk]]. For å gå på postkontoret måtte man gå helt til Bryn.<ref name="Benum-43" /> Også transporttilbudene ble utbygget langt senere enn planlagt, og det var først i 1967 at Østensjøbanen var ferdig oppgradert til [[T-banen i Oslo|T-bane]] og strekket ut til [[Skullerud stasjon]] stod klart. Østensjøbyen fikk innbyggertallet sitt ellevedoblet i årene frem mot 1966, og nesten tre fjerdedeler av de nye innbyggerne kom fra andre steder i Oslo. Den nye østkanten ble i hovedsak befolket av innbyggere fra den gamle østkanten, der innbyggertallet gikk ned i hele etterkrigsperioden.<ref name="Benum-57" /> Ved Oslos første organisering i bydeler i 1973 ble Østensjøområdet fordelt på tre bydeler, og denne inndelingen fortsatte etter den større reformen i 1988. De tre administrative bydelene [[Bydel Bøler (1988–2003)|Bøler]], [[Bydel Østensjø (1988–2003)|Østensjø]] og [[Bydel Manglerud (1988–2003)|Manglerud]] gikk sammen i nye bydel Østensjø ved bydelssammenslåingene i 2004. Ved omorganiseringen ble også en liten del av Trasop overført til nye bydel Østensjø.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon