Redigerer Bulgarias historie (avsnitt)

== Nasjonal vekkelse ==
[[Image:Vasil Levski.jpg|right|thumb|[[Vasil Levski]] (1837–1873), var en av hovedmennene i den bulgarske frigjøringsbevegelsen fra den osmanske undertrykkelsen, og er i dag en nasjonalhelt av Bulgaria.]]
Bulgarsk nasjonalisme våknet opp på begynnelsen av 1800-tallet under påvirkning fra vestlige ideer som [[liberalisme]] og [[nasjonalisme]], og kom sivende inn i landet etter [[den franske revolusjonen]], hovedsakelig fra [[Hellas]]. Det greske opprøret mot osmanene som begynte i 1821 påvirket også den lille utdannede bulgarske samfunnsklassen, men gresk innflytelse var hindret av at bulgarerne oppfattet den greske kontrollen av den bulgarske kirken som en krenkelse, og kampen for å gjenoppvekke og gjenreise den uavhengige bulgarske kirke var det som først vekket bulgarerne til nasjonal bevissthet. I 1870 ble et [[bulgarsk eksarkat]] opprettet ved sultanens edikt, og den første bulgarske eksark, [[Antim I]], ble den naturlige leder av den framvoksende nasjonen. Patriarken i Konstantinopel reagerte med å bannlyse det bulgarske eksarkat, noe som bare styrket bulgarsk vilje til uavhengighet.

I april 1876 gjennomførte bulgarerne det såkalte [[Aprilopprøret]]. Opprøret var dårlig organisert og begynte også før det var planlagt. Det var hovedsakelig begrenset til regionen [[Plovdiv]], skjønt folk i enkelte distrikter i det nordlige Bulgaria, i Makedonia og i området [[Sliven]] også deltok. Opprøret ble knust med stor brutalitet av osmanene, som også benyttet irregulære osmanske soldater  (''bashi-bazouks'') hentet utenfra. Tallrike landsbyer ble plyndret og titusener av mennesker ble massakrert, de fleste av dem i opprørske byer som [[Batak]], [[Perushtitsa]] og [[Bratsigov]] i området [[Plovdiv]]. Massakrene førte til en bred offentlige reaksjon fra liberale europeere som [[William Gladstone]], som startet en kampanje mot «de bulgarske redsler». Kampanjen ble støttet av en rekke europeiske intellektuelle og offentlige personer. Den sterkeste reaksjonen kom imidlertid fra [[Russland]]. Det store offentlige oppstyr som Aprilopprøret hadde ført til i Europa ga russerne en lenge etterlengtet sjanse til å gjennomføre sine langsiktige mål for å bekjempe Det osmanske riket.

Med et rykte på spill hadde Russland ikke noe annet valg enn å erklære krig mot osmanene i april 1877. Bulgarerne kjempet side ved side med de fremadstormende russerne. Sammen påførte de osmanene et avgjørende nederlag i [[slaget ved Shipkapasset]] og i [[slaget ved Pleven|Pleven]]. I januar 1878 hadde de frigjort det meste av Bulgaria.